Det bodde en mann i Babylon ved navn Joakim.

There dwelt a man in Babylon, called Joacim:

Han tok en kone som het Susanna, datter av Kelcias, en meget vakker kvinne som fryktet Herren.

And he took a wife, whose name was Susanna, the daughter of Chelcias, a very fair woman, and one that feared the Lord.

Hennes foreldre var også rettferdige og lærte sin datter i henhold til Moseloven.

Her parents also were righteous, and taught their daughter according to the law of Moses.

Joakim var en meget rik mann og hadde en vakker hage som grenset til huset hans, og jødene kom ofte til ham fordi han var mer ærefull enn de andre.

Now Joacim was a great rich man, and had a fair garden joining unto his house: and to him resorted the Jews; because he was more honourable than all others.

Det samme året ble to eldste blant folket utnevnt til dommere, slike som Herren hadde advart om, at ondskap kom fra Babylon gjennom de gamle dommerne som syntes å styre folket.

The same year were appointed two of the ancients of the people to be judges, such as the Lord spake of, that wickedness came from Babylon from ancient judges, who seemed to govern the people.

Disse pleide ofte å være i Joakims hus, og alle som hadde rettstvister kom til dem.

These kept much at Joacim's house: and all that had any suits in law came unto them.

Nå, når folket dro bort ved middagstid, gikk Susanna inn i sin manns hage for å spasere.

Now when the people departed away at noon, Susanna went into her husband's garden to walk.

Og de to eldste så henne gå inn hver dag og gå omkring, slik at deres lyst ble oppflammet mot henne.

And the two elders saw her going in every day, and walking; so that their lust was inflamed toward her.

Og de forvrengte sitt eget sinn og vendte bort øynene, så de ikke skulle se opp mot himmelen eller huske rettferdige dommer.

And they perverted their own mind, and turned away their eyes, that they might not look unto heaven, nor remember just judgments.

Selv om de begge var såret av kjærlighet til henne, våget de ikke å avsløre sin sorg for hverandre.

And albeit they both were wounded with her love, yet durst not one shew another his grief.

For de skammet seg over å erklære sin lyst, at de ønsket å være sammen med henne.

For they were ashamed to declare their lust, that they desired to have to do with her.

Likevel passet de nøye fra dag til dag for å se henne.

Yet they watched diligently from day to day to see her.

Og den ene sa til den andre, La oss nå gå hjem, for det er middagstid.

And the one said to the other, Let us now go home: for it is dinner time.

Da de hadde gått ut, skilte de seg fra hverandre, og vendte deretter tilbake til samme sted; og etter å ha spurt hverandre om årsaken, erkjente de sin lyst: så avtalte de en tid sammen da de kunne finne henne alene.

So when they were gone out, they parted the one from the other, and turning back again they came to the same place; and after that they had asked one another the cause, they acknowledged their lust: then appointed they a time both together, when they might find her alone.

Og det skjedde, mens de ventet på et passende tidspunkt, at hun gikk inn som før med kun to tjenestepiker, og hun ønsket å vaske seg i hagen, for det var varmt.

And it fell out, as they watched a fit time, she went in as before with two maids only, and she was desirous to wash herself in the garden: for it was hot.

Og det var ingen der bortsett fra de to eldste, som hadde gjemt seg og ventet på henne.

And there was no body there save the two elders, that had hid themselves, and watched her.

Da sa hun til sine tjenestepiker, Bring meg olje og vaskeballer, og lukk hageportene, så jeg kan vaske meg.

Then she said to her maids, Bring me oil and washing balls, and shut the garden doors, that I may wash me.

Og de gjorde som hun hadde bedt dem, og lukket hageportene, og gikk deretter selv ut gjennom private dører for å hente det hun hadde befalt dem. Men de så ikke de eldste, for de var skjult.

And they did as she bade them, and shut the garden doors, and went out themselves at privy doors to fetch the things that she had commanded them: but they saw not the elders, because they were hid.

Når tjenestepikene var gått ut, reiste de to eldste seg opp og løp mot henne, og sa,

Now when the maids were gone forth, the two elders rose up, and ran unto her, saying,

Se, hageportene er lukket, så ingen kan se oss, og vi er forelsket i deg; derfor gi etter for oss og ligg med oss.

Behold, the garden doors are shut, that no man can see us, and we are in love with thee; therefore consent unto us, and lie with us.

Hvis du ikke vil, vil vi vitne mot deg at en ung mann var med deg, og derfor sendte du bort tjenestepikene.

If thou wilt not, we will bear witness against thee, that a young man was with thee: and therefore thou didst send away thy maids from thee.

Da sukket Susanna og sa, Jeg er presset fra alle kanter: for hvis jeg gjør dette, er det dødsstraff for meg, og hvis jeg ikke gjør det, kan jeg ikke unnslippe deres hender.

Then Susanna sighed, and said, I am straitened on every side: for if I do this thing, it is death unto me: and if I do it not I cannot escape your hands.

Det er bedre for meg å falle i deres hender uten å gjøre det, enn å synde i Herrens øyne.

It is better for me to fall into your hands, and not do it, than to sin in the sight of the Lord.

Med det ropte Susanna med høy stemme, og de to eldste ropte mot henne.

With that Susanna cried with a loud voice: and the two elders cried out against her.

Den ene løp bort og åpnet hageporten.

Then ran the one, and opened the garden door.

Da tjenestene i huset hørte ropene i hagen, skyndte de seg inn gjennom den hemmelige døren for å se hva som var skjedd med henne.

So when the servants of the house heard the cry in the garden, they rushed in at the privy door, to see what was done unto her.

Men da de eldste hadde forklart saken, ble tjenerne svært skamfulle, for det var aldri blitt sagt noe sånt om Susanna.

But when the elders had declared their matter, the servants were greatly ashamed: for there was never such a report made of Susanna.

Dagen etter, da folket var samlet hos Joakim, kom de to eldste også, fulle av ondsinnede planer mot Susanna om å få henne drept.

And it came to pass the next day, when the people were assembled to her husband Joacim, the two elders came also full of mischievous imagination against Susanna to put her to death;

Og sa foran folket, Send etter Susanna, datter av Kelcias, Joakims kone. Så de sendte etter henne.

And said before the people, Send for Susanna, the daughter of Chelcias, Joacim's wife. And so they sent.

Så kom hun med sin far og mor, sine barn og alle sine slektninger.

So she came with her father and mother, her children, and all her kindred.

Nå var Susanna en svært delikat kvinne, og vakker å se på.

Now Susanna was a very delicate woman, and beauteous to behold.

Og disse onde mennene befalte å avdekke ansiktet hennes (for hun var tildekket) for at de skulle fylles med hennes skjønnhet.

And these wicked men commanded to uncover her face, (for she was covered) that they might be filled with her beauty.

Derfor gråt hennes venner og alle som så henne.

Therefore her friends and all that saw her wept.

Deretter reiste de to eldste seg opp blant folket og la hendene på hodet hennes.

Then the two elders stood up in the midst of the people, and laid their hands upon her head.

Og hun gråt mens hun så opp mot himmelen, for hennes hjerte stolte på Herren.

And she weeping looked up toward heaven: for her heart trusted in the Lord.

Og de eldste sa: Da vi gikk alene i hagen, kom denne kvinnen inn med to tjenestepiker, lukket hageportene og sendte bort tjenestepikene.

And the elders said, As we walked in the garden alone, this woman came in with two maids, and shut the garden doors, and sent the maids away.

Deretter kom en ung mann som var gjemt der til henne og lå med henne.

Then a young man, who there was hid, came unto her, and lay with her.

Shywe ranmot dem da vi sto i et hjørne av hagen, og så denne ondskap, løp vi mot dem.

Then we that stood in a corner of the garden, seeing this wickedness, ran unto them.

Og da vi så dem sammen, kunne vi ikke holde mannen, for han var sterkere enn oss, og åpnet døren og sprang ut.

And when we saw them together, the man we could not hold: for he was stronger than we, and opened the door, and leaped out.

Men etter å ha tatt denne kvinnen spurte vi hvem den unge mannen var, men hun ville ikke fortelle oss: disse ting vitner vi om.

But having taken this woman, we asked who the young man was, but she would not tell us: these things do we testify.

Da trodde forsamlingen dem som de eldste og dommerne over folket, og de dømte henne til døden.

Then the assembly believed them as those that were the elders and judges of the people: so they condemned her to death.

Da ropte Susanna med høy stemme, og sa: Å evige Gud, som kjenner hemmelighetene og vet alt før det skjer:

Then Susanna cried out with a loud voice, and said, O everlasting God, that knowest the secrets, and knowest all things before they be:

Du vet at de har vitnet falskt mot meg, og se, jeg må dø; mens jeg aldri gjorde slike ting som disse mennene ondsinnet har funnet opp mot meg.

Thou knowest that they have borne false witness against me, and, behold, I must die; whereas I never did such things as these men have maliciously invented against me.

Og Herren hørte hennes røst.

And the Lord heard her voice.

Derfor, når hun ble ført for å bli henrettet, reiste Herren opp den hellige ånden i en ung ungdom ved navn Daniel.

Therefore when she was led to be put to death, the Lord raised up the holy spirit of a young youth whose name was Daniel:

Som ropte med høy stemme, Jeg er ren fra blodet til denne kvinnen.

Who cried with a loud voice, I am clear from the blood of this woman.

Da vendte alle folket seg mot ham, og sa: Hva mener du med disse ordene du har sagt?

Then all the people turned them toward him, and said, What mean these words that thou hast spoken?

Så han, stående blant dem, sa: Er dere slike dårer, dere Israels sønner, at dere uten gransking eller kunnskap om sannheten har dømt en datter av Israel?

So he standing in the midst of them said, Are ye such fools, ye sons of Israel, that without examination or knowledge of the truth ye have condemned a daughter of Israel?

Gå tilbake til stedet for dom, for de har ført falskt vitnesbyrd mot henne.

Return again to the place of judgment: for they have borne false witness against her.

Derfor vendte hele folket raskt tilbake, og de eldste sa til ham: Kom, sett deg blant oss, og vis det for oss, se alt Gud har gitt deg ære som en eldste.

Wherefore all the people turned again in haste, and the elders said unto him, Come, sit down among us, and shew it us, seeing God hath given thee the honour of an elder.

Så sa Daniel til dem: Sett disse to til side, langt fra hverandre, og jeg vil avhøre dem.

Then said Daniel unto them, Put these two aside one far from another, and I will examine them.

Da de var adskilt fra hverandre, kalte han en av dem og sa til ham: Å du, som har vokst opp i ondskap, nå er dine synder som du har begått tidligere, blitt avslørt.

So when they were put asunder one from another, he called one of them, and said unto him, O thou that art waxen old in wickedness, now thy sins which thou hast committed aforetime are come to light.

For du har fattet en falsk dom og dømt den uskyldige og latt den skyldige gå fri; selv om Herren sier: Du skal ikke drepe den uskyldige og rettferdige.

For thou hast pronounced false judgment and hast condemned the innocent and hast let the guilty go free; albeit the Lord saith, The innocent and righteous shalt thou not slay.

Nå, hvis du har sett henne, fortell meg, under hvilket tre så du dem ha samkvem sammen? Han svarte: Under et mastikstre.

Now then, if thou hast seen her, tell me, Under what tree sawest thou them companying together? Who answered, Under a mastick tree.

Og Daniel sa: Veldig bra; du har løyet mot ditt eget hode; for selv nå har Guds engel mottatt Guds dom for å kutte deg i to.

And Daniel said, Very well; thou hast lied against thine own head; for even now the angel of God hath received the sentence of God to cut thee in two.

Så satte han ham til side, og befalte å bringe den andre, og sa til ham: Å du av Kanaans ætt, og ikke av Juda, skjønnhet har bedratt deg, og begjær har fordreid ditt hjerte.

So he put him aside, and commanded to bring the other, and said unto him, O thou seed of Chanaan, and not of Juda, beauty hath deceived thee, and lust hath perverted thine heart.

På denne måten har dere handlet med Israels døtre, og de av frykt hadde samkvem med dere: men Juda-datteren ville ikke utholde deres ondskap.

Thus have ye dealt with the daughters of Israel, and they for fear companied with you: but the daughter of Juda would not abide your wickedness.

Fortell meg nå, under hvilket tre tok du dem ha samkvem sammen? Han svarte: Under et eiketre.

Now therefore tell me, Under what tree didst thou take them companying together? Who answered, Under an holm tree.

Da sa Daniel til ham: Vel; du har også løyet mot ditt eget hode: for Guds engel venter med sverdet for å kløve deg i to, så han kan ødelegge deg.

Then said Daniel unto him, Well; thou hast also lied against thine own head: for the angel of God waiteth with the sword to cut thee in two, that he may destroy you.

Med det ropte hele forsamlingen ut med høy røst og priste Gud, som frelser dem som stoler på ham.

With that all the assembly cried out with a loud voice, and praised God, who saveth them that trust in him.

Og de reiste seg mot de to eldste, for Daniel hadde avslørt dem som falske vitner med deres egne ord.

And they arose against the two elders, for Daniel had convicted them of false witness by their own mouth:

Og i henhold til Moseloven gjorde de mot dem det de ondsinnet hadde planlagt å gjøre mot deres nabo: og de drepte dem. Slik ble uskyldig blod reddet den dagen.

And according to the law of Moses they did unto them in such sort as they maliciously intended to do to their neighbour: and they put them to death. Thus the innocent blood was saved the same day.

Derfor priste Kelcias og hans kone Gud for deres datter Susanna, sammen med Joakim, hennes mann, og alle slektningene, fordi det ikke ble funnet noen skam hos henne.

Therefore Chelcias and his wife praised God for their daughter Susanna, with Joacim her husband, and all the kindred, because there was no dishonesty found in her.

Fra den dagen av var Daniel i stor anseelse i folkets øyne.

From that day forth was Daniel had in great reputation in the sight of the people.