For din uforgjengelige ånd er i alle ting.

For thine incorruptible Spirit is in all things.

Derfor irettesetter du dem litt etter litt som forsynder seg, og advarer dem ved å minne dem på hvor de har forbrutt seg, slik at de kan gi avkall på sin ondskap og tro på deg, Herre.

Therefore chastenest thou them by little and little that offend, and warnest them by putting them in remembrance wherein they have offended, that leaving their wickedness they may believe on thee, O Lord.

For det var din vilje å ødelegge de gamle innbyggerne av ditt hellige land gjennom våre fedres hender.

For it was thy will to destroy by the hands of our fathers both those old inhabitants of thy holy land,

Dem hatet du for deres avskyelige gjerninger av trolldom og ugudelige ofringer.

Whom thou hatedst for doing most odious works of witchcrafts, and wicked sacrifices;

Og også de nådeløse barne-morderne, de som fortæret menneskekjøtt, og deres blodige fester.

And also those merciless murderers of children, and devourers of man's flesh, and the feasts of blood,

Med deres prester midt i deres avguderiske følge, og foreldrene som med egne hender tok liv av hjelpeløse sjeler.

With their priests out of the midst of their idolatrous crew, and the parents, that killed with their own hands souls destitute of help:

For at landet, som du vurderte høyere enn alle andre, kunne få en verdig koloni av Guds barn.

That the land, which thou esteemedst above all other, might receive a worthy colony of God's children.

Likevel sparte du også disse som mennesker, og sendte veps, forløpere for din hær, for å ødelegge dem litt etter litt.

Nevertheless even those thou sparedst as men, and didst send wasps, forerunners of thine host, to destroy them by little and little.

Ikke fordi du ikke kunne bringe de ugudelige under de rettferdiges hånd i kamp, eller ødelegge dem straks med ville dyr, eller med ett hardt ord.

Not that thou wast unable to bring the ungodly under the hand of the righteous in battle, or to destroy them at once with cruel beasts, or with one rough word:

Men ved å utføre dine dommer over dem litt etter litt, ga du dem mulighet til omvendelse, selv om du visste at de var en ond generasjon og at deres ondskap var innpodet i dem, og at deres tanker aldri ville endres.

But executing thy judgments upon them by little and little, thou gavest them place of repentance, not being ignorant that they were a naughty generation, and that their malice was bred in them, and that their cogitation would never be changed.

For det var et forbannet frø fra begynnelsen; heller ikke gav du dem nåde for frykt for noe menneske for de tingene de syndet i.

For it was a cursed seed from the beginning; neither didst thou for fear of any man give them pardon for those things wherein they sinned.

For hvem skal si, Hva har du gjort? eller hvem skal motstå din dom? eller hvem skal anklage deg for de nasjonene som går til grunne, som du skapte? eller hvem skal stille seg mot deg, for å hevne seg for de ugudelige menn?

For who shall say, What hast thou done? or who shall withstand thy judgment? or who shall accuse thee for the nations that perish, whom thou made? or who shall come to stand against thee, to be revenged for the unrighteous men?

For det finnes ingen Gud utenom deg som bryr seg om alle, for å vise at din dom ikke er urettferdig.

For neither is there any God but thou that careth for all, to whom thou mightest shew that thy judgment is not unright.

Heller ikke skal noen konge eller tyrann kunne vise seg imot deg for noen av dem du har straffet.

Neither shall king or tyrant be able to set his face against thee for any whom thou hast punished.

Så når du selv er rettferdig, styrer du alt rettferdig: og det ville ikke være i samsvar med din makt å fordømme den som ikke har fortjent straff.

Forsomuch then as thou art righteous thyself, thou orderest all things righteously: thinking it not agreeable with thy power to condemn him that hath not deserved to be punished.

For din makt er begynnelsen på rettferdighet, og fordi du er Herre over alt, gjør det deg nådig mot alle.

For thy power is the beginning of righteousness, and because thou art the Lord of all, it maketh thee to be gracious unto all.

For når mennesker ikke vil tro at du har full makt, viser du din styrke, og blant dem som kjenner den gjør du deres frimodighet klar.

For when men will not believe that thou art of a full power, thou shewest thy strength, and among them that know it thou makest their boldness manifest.

Men du, som mestrer din makt, dømmer med rettferdighet, og styrer oss med stor nåde: for du kan bruke makt når du vil.

But thou, mastering thy power, judgest with equity, and orderest us with great favour: for thou mayest use power when thou wilt.

Men gjennom slike gjerninger har du lært ditt folk at den rettferdige mannen bør være barmhjertig, og har gitt dine barn håp om at du gir anger for synder.

But by such works hast thou taught thy people that the just man should be merciful, and hast made thy children to be of a good hope that thou givest repentance for sins.

For hvis du straffet dine barns fiender, og de dødsdømte, med slik overveielse ved å gi dem tid og anledning til å bli befridd fra deres ondskap:

For if thou didst punish the enemies of thy children, and the condemned to death, with such deliberation, giving them time and place, whereby they might be delivered from their malice:

Med hvor stor varsomhet dømte du da dine egne sønner, til deres fedre du har lovet, og opprettet pakter med gode løfter?

With how great circumspection didst thou judge thine own sons, unto whose fathers thou hast sworn, and made covenants of good promises?

Derfor, når du tukter oss, slår du våre fiender tusen ganger mer, med det mål at, når vi dømmer, skal vi omhyggelig tenke på din godhet, og når vi selv blir dømt, skal vi søke nåde.

Therefore, whereas thou dost chasten us, thou scourgest our enemies a thousand times more, to the intent that, when we judge, we should carefully think of thy goodness, and when we ourselves are judged, we should look for mercy.

For derfor, hvor folk har levd utsvevende og urettferdig, har du pint dem med deres egne avskyeligheter.

Wherefore, whereas men have lived dissolutely and unrighteously, thou hast tormented them with their own abominations.

For de forvillet seg langt inn i villfarelsens veier, og holdt ting som guder, som til og med blant fiendens dyr ble foraktet, og ble lurt som barn uten forstand.

For they went astray very far in the ways of error, and held them for gods, which even among the beasts of their enemies were despised, being deceived, as children of no understanding.

Derfor sendte du en dom for å håne dem, som barn uten fornuft.

Therefore unto them, as to children without the use of reason, thou didst send a judgment to mock them.

Men de som ikke ville forbedres ved den korreksjonen, hvor han ertet dem, skal føle en dom verdig Gud.

But they that would not be reformed by that correction, wherein he dallied with them, shall feel a judgment worthy of God.

For, se, de tingene de klaget over, da de ble straffet, nemlig de som de trodde var guder; nå, når de ble straffet i dem, når de så det, erkjente de ham som den sanne Gud, som de før nektet å kjenne: og derfor kom den ekstreme fordømmelsen over dem.

For, look, for what things they grudged, when they were punished, that is, for them whom they thought to be gods; [now] being punished in them, when they saw it, they acknowledged him to be the true God, whom before they denied to know: and therefore came extreme damnation upon them.