1 Kongebok 20:38
Så dro profeten av sted og stilte seg foran kongen på veien. Han hadde skjult sitt ansikt med et bånd om hodet.
Så dro profeten av sted og stilte seg foran kongen på veien. Han hadde skjult sitt ansikt med et bånd om hodet.
Da gikk profeten og stilte seg i veien og ventet på kongen. Han gjorde seg ukjennelig ved å legge aske over ansiktet.
Profeten gikk og stilte seg i veien for kongen, og han forkledde seg med et bind over øynene.
Så gikk profeten og stilte seg på veien for kongen, og han gjorde seg ukjennelig med et bind over øynene.
Profeten gikk av sted og stilte seg opp langs veien for å vente på kongen, kamuflert med et bånd over øynene.
Profeten dro, og ventet på kongen ved veien, og forkledte seg med aske over ansiktet.
Så profeten dro bort og ventet på kongen langs veien, og forkledde seg med aske på ansiktet.
Profeten dro og stilte seg i veien for kongen med en bind for øynene.
Profeten gikk og stilte seg i veien for kongen, forkledd med et skjerf over øynene.
Så dro profeten bort og ventet på kongen på veien, og han fordekte seg med aske på ansiktet.
Profeten dro videre og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med aske over ansiktet sitt.
Så dro profeten bort og ventet på kongen på veien, og han fordekte seg med aske på ansiktet.
Then the prophet went and stood by the road to wait for the king, disguising himself with a bandage over his eyes.
Da gikk profeten, stilte seg på veien og ventet på kongen, og han dekket ansiktet sitt med et bånd.
Da gik Propheten og stod for Kongen paa Veien, og forvendte sig med et Klæde over sine Øine.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with ashes upon his face.
Så dro profeten av sted og ventet på kongen på veien, og han forkledte seg med aske i ansiktet.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with ashes upon his face.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with ashes upon his face.
Så dro profeten bort, og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med en bandasje over øynene.
Profeten gikk så, og stilte seg foran kongen på veien, og forkledde seg med aske over øynene.
Så dro profeten avsted, ventende på kongen ved veien, og forkledde seg med et bind for øynene.
Profeten gikk bort, dekket ansiktet med et hodeplagg, og tok sin plass ved veien for å vente på kongen.
So the prophet{H5030} departed,{H3212} and waited{H5975} for the king{H4428} by the way,{H1870} and disguised{H2664} himself with his headband{H666} over his eyes.{H5869}
So the prophet{H5030} departed{H3212}{(H8799)}, and waited{H5975}{(H8799)} for the king{H4428} by the way{H1870}, and disguised{H2664}{(H8691)} himself with ashes{H666} upon his face{H5869}.
Then wente the prophet, and stepte vnto the kynge by the waye syde, and altered his face with a?shes.
So the Prophet departed, & wayted for the King by the way, & disguised himselfe with ashes vpon his face.
So the prophete went foorth, & wayted for the king by the way, and put him selfe out of knowledge with ashes whiche he layed vpon his face.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with ashes upon his face.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with his headband over his eyes.
and the prophet goeth and standeth for the king on the way, and disguiseth himself with ashes on his eyes.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with his headband over his eyes.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with his headband over his eyes.
So the prophet went away, and pulling his head-band over his eyes to keep his face covered, took his place by the road waiting for the king.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with his headband over his eyes.
The prophet then went and stood by the road, waiting for the king. He also disguised himself by putting a bandage down over his eyes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: "Din tjener deltok i striden. Da kom en mann og førte en annen mann fram for meg og sa: 'Vokt denne mannen! Hvis han mangler, er det ditt liv for hans liv, eller du må betale en talent sølv.'"
40 "Mens din tjener var opptatt her og der, ble han borte." Israels konge sa til ham: "Da er din dom avsagt; du har selv bestemt den."
41 Så hastet han til å fjerne båndet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
42 Han sa til kongen: "Så sier Herren: Fordi du lot mannen som var bestemt til undergang, slippe unna, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk."
43 Israels konge dro hjem, lavmælt og vred, og kom til Samaria.
37 Så møtte han en annen mann og sa: "Slå meg!" Og mannen slo ham så han ble såret.
29 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de dro til kamp.
30 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut før jeg går i krigen, men du, kle deg i dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk i krigen.
35 En av profetens disipler sa til sin neste ved Herrens ord: "Slå meg!" Men mannen nektet å slå ham.
31 Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."
32 De bandt sekkestrie om hoftene sine og tau rundt hodene sine, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve!" Han sa: "Lever han fortsatt? Han er min bror."
33 Mennene så dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet fra ham og sa: "Ben-Hadad er din bror." Da sa han: "Gå og hent ham." Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
14 Haza'el dro fra Elisha og gikk til sin herre. Han spurte ham: 'Hva sa Elisha til deg?' Haza'el svarte: 'Han sa at du vil sikkert bli frisk.'
15 Dagen etter tok Haza'el en tykk klut, dyppet den i vann og bredte den over hans ansikt, så han døde. Haza'el ble konge i hans sted.
11 Elisha stirret fast på ham til det ble ubehagelig, og så begynte gudsmannen å gråte.
4 Den unge mannen, profetlærlingen, dro til Ramot i Gilead.
13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
30 Kongen sa: "Stå til side og vent her." Så sto han til side og ventet.
9 Kongen sendte en høvedsmann over femti med hans femti mann til Elia. Han gikk opp, og se, han satt på toppen av berget. Han sa til ham: ‘Guds mann, kongen har sagt: Kom ned!’
8 Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så han kan få vite at det er en profet i Israel.
29 Da løftet profeten liket av Guds mannen opp, la det på eselet og førte det tilbake. Så kom han til byen til den gamle profeten for å holde sørgehøytid og gravlegge ham.
7 Mens Obadja var på vei, se, da møtte han Elia. Da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på ansiktet og sa: 'Er det virkelig du, min herre Elia?'
13 Da trådte en profet frem for Israels konge og sa: "Så sier Herren: Ser du denne store hæren? Se, jeg gir den i din hånd i dag, og du skal kjenne at jeg er Herren."
11 'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine mens han gikk langs muren. Folket så at han hadde sekkestrie under klærne, innerst på kroppen.
31 Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'
32 Elisja satt i sitt hus sammen med de eldste. Kongen sendte en mann foran seg. Men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: 'Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så steng døren og press ham tilbake! Hører dere ikke lyden av herrens føtter som følger etter ham?'
10 Så gikk han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel.
11 Nå bodde det en gammel profet i Betel, og hans sønner kom og fortalte ham alt det Guds mannen hadde gjort i Betel den dagen, og alle ordene han hadde sagt til kongen, fortalte de sin far.
12 Da sa deres far til dem: 'Hvilken vei gikk han?' Hans sønner hadde sett hvilken vei Guds mannen, som var kommet fra Juda, gikk.
9 Han svarte budbærerne til Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt det du først forlangte av din tjener, vil jeg gjøre, men dette andre kan jeg ikke gjøre." Budbærerne dro tilbake og brakte dette svar.
2 Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Late som du sørger. Ta på deg sørgeklær og ikke salv deg med olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
14 Han dro etter Guds mannen og fant ham sittende under en eik. Han sa til ham: 'Er du Guds mannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.'
7 Han sa til dem: ‘Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?’
28 Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
4 På den dagen skal profetene skamme seg over sine syner når de profeterer. De vil ikke lenger kle seg i en lodden kappe for å bedra.
16 Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham det. Og Akab dro for å møte Elia.
28 Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere for å informere meg.»
5 Da de dro og fortalte David om mennene, sendte han bud for å møte dem, for de var svært skamfulle. Kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har grodd ut igjen, så kan dere komme tilbake."
6 Ordet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
15 Herren sa da til ham: «Gå tilbake samme vei du kom, til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hazael til konge over Aram.
24 Da han dro av sted, møtte en løve ham på veien og drepte ham. Og liket hans lå kastet på veien, mens eslet sto der ved siden av, og løven sto også ved liket.
37 Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.
15 Herrens engel sa til Elia: ‘Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.’ Så sto han opp og gikk ned sammen med ham til kongen.
7 Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
17 Kongen satte den offiseren som han lente seg på til å vokte porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, slik Guds mann hadde talt når kongen kom ned til ham.
12 Deretter dro Jehu til Samaria. På veien, ved Bet-Eked-Haroim,
12 En av tjenerne svarte: 'Ingen, min herre konge, men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt eget soverom.'
11 Igjen sendte kongen en annen høvedsmann over femti med hans femti mann. Han sa til ham: ‘Guds mann, slik sier kongen: Skynd deg og kom ned!’
23 De fortalte kongen: "Profeten Natan er her," og han kom inn og bøyde seg for kongen, med ansiktet mot jorden.