1 Samuel 17:42
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker av utseende.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker av utseende.
Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødmusset og vakker å se til.
Da filisteren så nøye på David og fikk øye på ham, ringeaktet han ham. David var jo en ung mann, rødbrusket og vakker å se til.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var ung og rødmusset og vakker av utseende.
Filisteren så opp og fikk øye på David. Han foraktet ham, for han var bare en ung gutt, rødkinnet og vakker.
Da filisteren så opp og så David, foraktet han ham; for han var bare en ungdom, rødaktig og med et skjønt utseende.
Da filisteren så seg rundt og fikk øye på David, foraktet han ham; for han var bare en ung gutt, med rødlig hud og et vakkert utseende.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker.
Da filisteren så og oppdaget David, foraktet han ham fordi han var en ung gutt, rødlett og vakker av utseende.
Da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var en ung gutt, rødmosset og vakker av utseende.
Da filisteren kikket rundt og så David, foraktet han ham, for han var bare en ung mann, rødskinnet og med et tiltalende utseende.
Da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var en ung gutt, rødmosset og vakker av utseende.
When the Philistine looked and saw David, he despised him, for David was just a young man, ruddy and handsome in appearance.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og av vakker utseende.
Der Philisteren saae op og saae David, da foragtede han ham; thi han var en ung Person, rødagtig og deilig af Udseende.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him: for he was but a youth, and ruddy, and of a fair countenance.
Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham. Han var bare en ung gutt, rødkinnet og med et vakkert utseende.
When the Philistine looked and saw David, he disdained him, for he was just a youth, ruddy and handsome in appearance.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him: for he was but a youth, and ruddy, and of a fair countenance.
Da filisteren så opp og så David, aktet han ham for intet; for han var bare en ungdom, rosenrød og kjekk.
Da filisteren så nøye på David og så ham, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødaktig og med et vakkert utseende.
Da filisteren så rundt seg og så David, så han ned på ham, for han var bare en gutt med lys hud og vakkert utseende.
Og da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødhåret og vakker.
And when the Philistine{H6430} looked about,{H5027} and saw{H7200} David,{H1732} he disdained{H959} him; for he was but a youth,{H5288} and ruddy,{H132} and withal of a fair{H3303} countenance.{H4758}
And when the Philistine{H6430} looked about{H5027}{(H8686)}, and saw{H7200}{(H8799)} David{H1732}, he disdained{H959}{(H8799)} him: for he was but a youth{H5288}, and ruddy{H132}, and of a fair{H3303} countenance{H4758}.
Now whan the Philistyne loked & sawe Dauid, he thoughte scorne of him: for he was but a childe, well coloured, and beutyfull to loke vpon.
Now when the Philistim looked about & saw Dauid, he disdeined him: for he was but yong, ruddie, and of a comely face.
And when the Philistine loked about & sawe Dauid, he disdayned him: for he was but young, ruddie & of a comly face.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him: for he was [but] a youth, and ruddy, and of a fair countenance.
When the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair face.
and the Philistine looketh attentively, and seeth David, and despiseth him, for he was a youth, and ruddy, with a fair appearance.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair countenance.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair countenance.
And when the Philistine, taking note, saw David, he had a poor opinion of him: for he was only a boy, red-haired and good-looking.
When the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair face.
When the Philistine looked carefully at David, he despised him, for he was only a ruddy and handsome boy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Han tok sin stav i hånden, valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken, la dem i hyrdevesken sin, i sin taske, og tok slynget sin i hånden. Så gikk han frem mot filisteren.
41 Filisteren nærmet seg sakte David, mens hans skjoldbærer gikk foran ham.
31 Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
32 David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
33 Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.»
34 David sa til Saul: «Din tjener har gjett sauene for sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
35 løp jeg etter det, slo det og reddet lammet ut av munnen på det. Når det reiste seg mot meg, grep jeg det i manken, slo det og drepte det.
36 Din tjener har drept både løver og bjørner, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær.»
37 David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»
43 Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44 Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr!»
45 David svarte filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og javelin, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærstyrkers Gud, som du har hånet.»
46 I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg ned og hogge av deg hodet. Jeg skal i dag gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr. Hele verden skal vite at Israel har en Gud.
48 Da filisteren gjorde seg klar og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot slaglinjen for å møte filisteren.
49 David rakte hånden ned i vesken, tok en stein og slengte den med slyngen. Han traff filisteren i pannen, og steinen sank inn i pannen hans, så han falt framover på bakken.
50 Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham, selv om det ikke var noe sverd i Davids hånd.
51 David løp fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham ved å hogge av hodet hans. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52 Israels og Judas menn reiste seg, hevet bataljeropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene ved Ekron. Mange av de falne filisterne lå strødd langs veien til Shaaraim, helt til Gat og Ekron.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren fra filisternes rekker, Goliat fra Gat, frem igjen og talte de samme ordene som før, og David hørte det.
24 Da Israels menn så mannen, flyktet de for ham og ble meget redde.
25 Israels menn sa: «Har dere sett denne mannen som kommer frem? Han kommer for å håne Israel. Den som slår ham, skal kongen gi stor rikdom, han skal få sin datter, og kongen skal gjøre hans familie fri i Israel.»
26 David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»
27 Så fortalte folket ham det samme som tidligere: «Slik skal det gjøres med mannen som slår ham.»
28 Da Eliab, Davids eldste bror, hørte ham snakke med mennene, ble han sint på David og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner din frekkhet og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se på kampen.»
8 Han stilte seg frem og ropte til Israels hærrekker: «Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann som kan komme ned til meg!»
9 «Hvis han kan kjempe mot meg og slå meg, skal vi bli deres slaver. Men hvis jeg overvinner ham og slår ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
10 Filisteren sa: «Jeg håner i dag Israels hærrekker! Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen!»
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de forferdet og meget redde.
12 David var sønn av en efratit fra Betlehem i Juda, som het Isai. Isai hadde åtte sønner, og Isai var i Sauls dager en gammel mann.
16 Morgen og kveld trådte filisteren frem og stilte seg opp i førti dager.
12 Så sendte han bud, og David ble hentet. Han var rødlig, med vakre øyne og godt utseende. Herren sa: "Stå opp og salv ham, for han er det."
3 Filisterne sto på den ene fjellsiden, og Israels hær sto på den andre, med dalen imellom dem.
4 En kriger fra midten av filisternes leir steg frem, Goliat het han, fra Gat. Han var seks alen og én halv alen høy.
7 Men Herren sa til Samuel: "Se ikke på hans utseende eller hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. Gud ser ikke slik mennesket ser. Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet."
54 David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt eget telt.
55 Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne unge mannen, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»
56 Kongen sa: «Spør du, hvem denne unge mannen er.»
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
8 Da filisterne hørte at David hadde blitt salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David, og da David hørte dette, gikk han ut mot dem.
9 Filisterne kom og spredte seg i Refaim-dalen.
19 De, sammen med Saul og alle Israels menn, befant seg i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20 Tidlig om morgenen lot David sauene bli igjen hos en vakt, tok det han skulle ha med seg, og dro av sted, slik som Isai hadde befalt ham. Han kom frem til leiren mens hæren var i ferd med å marsjere ut og hevet krigsropet.
21 Israel og filisterne stilte seg opp, hærrekke mot hærrekke.
18 En av de unge mennene svarte: "Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem, som er flink til å spille, en modig kriger, dyktig i tale og vakker å se på, og Herren er med ham."
17 Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Men David fikk vite det og dro ned til festningen.
30 Da filisternes fyrster dro ut, skjedde det at David handlet klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget ansett.
15 Da Saul så at han var meget klok, ble han redd for ham.
8 En krig brøt igjen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
25 Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
9 Og Saul betraktet David med mistillit fra den dagen og fremover.