1 Samuelsbok 18:9

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Og Saul betraktet David med mistillit fra den dagen og fremover.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 4:5-6 : 5 Men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans falt. 6 Herren sa til Kain: 'Hvorfor er du sint, og hvorfor er ansiktet ditt så dystert?'
  • 1 Mos 31:2 : 2 Jakob så på Labans ansikt og merket at han ikke var vennlig innstilt som før, slik han hadde vært tidligere.
  • Matt 20:15 : 15 Eller har jeg ikke rett til å gjøre hva jeg vil med det som er mitt? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?'
  • Mark 7:22 : 22 tyveri, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, et ondt øye, blasfemi, hovmod, tåpelighet.
  • Ef 4:27 : 27 Gi heller ikke djevelen noe rom.
  • Jak 5:9 : 9 Klag ikke på hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står foran dørene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    28Da Saul så og skjønte at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham,

    29da fryktet Saul enda mer for David, og Saul ble Davids fiende for alltid.

    30Da filisternes fyrster dro ut, skjedde det at David handlet klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget ansett.

  • 78%

    10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i sitt hus, mens David spilte med hånden som hver dag. Og Saul hadde et spyd i hånden.

    11Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal kaste det mot David og feste ham til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.

    12Saul fryktet David, fordi Herren var med ham og hadde forlatt Saul.

    13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham som høvding over tusen. Og han gikk ut og inn blant folket.

  • 15Da Saul så at han var meget klok, ble han redd for ham.

  • 8Da ble Saul meget vred, og dette ordet misbehaget ham, og han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de bare gitt tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?»

  • 76%

    7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.

    8En krig brøt igjen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.

    9En ond ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i huset med spydet i hånden, og David spilte musikk.

    10Saul forsøkte å stikke David med spydet i veggen, men David vek til side fra Saul, så spydet gikk inn i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.

  • 76%

    1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.

    2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.

  • 75%

    9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.

    10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?

  • 2Fra den dagen tok Saul ham til seg og tillot ikke at han vendte tilbake til sin fars hus.

  • 31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.

  • 5David gikk ut og handlet vel i alt som Saul sendte ham til, og Saul satte ham over krigsfolkene. Det var vel behagelig i alles øyne, også blant Sauls tjenere.

  • 74%

    21David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul ble svært glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.

    22Saul sendte bud til Isai og sa: "La David bli stående hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."

    23Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da følte Saul lettelse og ble bedre, og den onde ånden vek fra ham.

  • 26Saul beveget seg langs den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme seg bort fra Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.

  • 10Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."

  • 13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'

  • 72%

    24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

    25Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.

  • 33Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.

  • 17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.

  • 3Saul slo leir på Hakilas høyde ved veien, øst for Jesjimon. David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham dit.

  • 72%

    4På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.

    5Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen Herren har sagt til deg: 'Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham som du selv ønsker.'" Så reiste David seg og skar stille av fliken på Sauls kappe.

  • 9Da han vendte seg bort for å gå fra Samuel, ble hans hjerte forandret av Gud, og alle disse tegnene skjedde samme dag.

  • 25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 1David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."

  • 9Da David forsto at Saul la onde planer mot ham, sa han til Abjatar, presten: "Bring hit efoden."

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 71%

    21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, slik at hun kan bli en felle for ham, og filisterenes hånd kan komme over ham.» Saul sa til David: «I dag skal du bli min svigersønn for annen gang.»

    22Så befalte Saul sine tjenere å tale hemmelig med David og si: «Se, kongen har velbehag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»

  • 57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.

  • 16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han vil se og føre min sak, og han vil dømme meg fri fra din hånd.

  • 15Saul sendte budene for å se David og sa: "Bær ham hit til meg i senga, så jeg kan drepe ham."

  • 1Kampen mellom Sauls hus og Davids hus varte lenge, og David ble stadig sterkere, mens Sauls hus gikk tilbake og ble svakere.

  • 15Herren hadde dagen før Saul kom, åpenbart dette til Samuel:

  • 37David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»

  • 70%

    19Det ble fortalt til Saul at David var i Naiot i Rama.

    20Saul sendte bud for å hente David. Da de så profetgruppen profetere med Samuel stående der som leder, kom Guds Ånd over Sauls budbærere, og de begynte selv å profetere.

  • 14Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren begynte å skremme ham.

  • 22Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."