Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

Saul tok ham den dagen og lot ham ikke mer gå hjem til sin fars hus.

Så sluttet Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, til og med sverdet, buen og beltet.

David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsfolket, og han vant velvilje i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.

Da de kom hjem, etter at David hadde vendt tilbake fra å ha felt filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer, syngende og dansende for å møte kong Saul, med tamburiner, med jubel og med musikk.

Og kvinnene sang til hverandre mens de danset og sa: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen.

Da ble Saul svært sint, og disse ordene mishaget ham. Han sa: De har tillagt David ti tusener, men meg har de bare tillagt tusener. Hva kan han få mer enn kongedømmet?

Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.

Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte midt i huset. David spilte på harpen med hånden, som ellers. Saul hadde et spyd i hånden.

Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.

Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.

Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til høvedsmann over tusen. Han dro ut og kom inn foran folket.

David oppførte seg klokt på alle sine veier, og Herren var med ham.

Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.

Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og kom inn foran dem.

Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: Min hånd skal ikke være over ham, men filisternes hånd skal være over ham.

Da sa David til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv, eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?

Men da tiden kom da Merab, Sauls datter, skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel meholatitten til kone.

Mikal, Sauls datter, elsket David. Det ble fortalt Saul, og det behaget ham.

Saul sa: Jeg vil gi ham henne, så hun kan bli en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: I dag skal du bli min svigersønn ved en av de to.

Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.

Sauls tjenere sa disse ordene til David. Da sa David: Synes dere det er en liten sak å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?

Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.

Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.

Da hans tjenere fortalte David disse ordene, behaget det David godt å bli kongens svigersønn. Og fristen var ennå ikke ute.

David brøt opp og dro av sted med sine menn og drepte to hundre filister. David brakte deres forhuder, og de ga dem i fullt tall til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Og Saul ga ham sin datter Mikal til kone.

Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.

Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.