1 Samuelsbok 24:22

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 26:24-25 : 24 Med sine lepper skjuler hatet seg, men i sitt indre legger han opp svik. 25 Når han snakker vennlig, tro ikke på ham, for det er sju avskyeligheter i hans hjerte.
  • Matt 10:16-17 : 16 Se, jeg sender dere som sauer blant ulver. Vær derfor kloke som slanger og uskyldige som duer. 17 Vokt dere for menneskene; for de skal føre dere fram for rådene og piske dere i synagogene sine.
  • Joh 2:24 : 24 Men Jesus betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente alle.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 21 Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.

  • 81%

    1 David dro opp derfra og bosatte seg i fjellborgen ved En-Gedi.

    2 Da Saul var tilbake fra å ha forfulgt filisterne, fikk han høre at David var i ørkenen ved En-Gedi.

    3 Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og gikk for å lete etter David og hans menn ved Stenbukksteinen.

    4 På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.

    5 Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen Herren har sagt til deg: 'Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham som du selv ønsker.'" Så reiste David seg og skar stille av fliken på Sauls kappe.

    6 Men etterpå ble Davids hjerte urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.

    7 Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."

    8 Med disse ordene holdt David sine menn tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Saul forlot hulen og gikk sin vei.

    9 Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.

    10 David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?

  • 78%

    24 Så dro de opp og gikk til Zif foran Saul, men David og hans menn var i Maons ørken, i Arabaen, sør for Jesjimon.

    25 Og Saul og hans menn gikk ut for å lete, men David fikk beskjed om det, så han dro ned til klippen og ble værende i Maons ørken. Da Saul hørte om det, forfulgte han David i Maons ørken.

    26 Saul beveget seg langs den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme seg bort fra Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.

  • 24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

  • 77%

    12 David spurte igjen: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?" Herren svarte: "De vil overgi dere."

    13 Da reiste David og hans seks hundre menn seg, dro bort fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Det ble meldt til Saul at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han oppga å dra ut.

    14 David ble i ørkenen i festningene og oppholdt seg i fjellene i Zifs ørken. Saul søkte ham alle dager, men Gud overga ham ikke i hans hånd.

  • 18 De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.

  • 25 Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 16 Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han vil se og føre min sak, og han vil dømme meg fri fra din hånd.

  • 76%

    7 Og det ble fortalt Saul at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: "Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer."

    8 Saul kalte hele hæren sammen for å gå ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.

  • 1 David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."

  • 2 Fra den dagen tok Saul ham til seg og tillot ikke at han vendte tilbake til sin fars hus.

  • 31 Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.

  • 10 Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."

  • 1 David dro derfra og unnslapp til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.

  • 15 David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."

  • 18 David flyktet og unnslapp, og han kom til Samuel i Rama. Han fortalte ham alt som Saul hadde gjort mot ham. Deretter dro han og Samuel og bodde i Naiot.

  • 4 Da Saul fikk vite at David hadde rømt til Gat, sluttet han å lete etter ham.

  • 22 David svarte og sa: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 74%

    12 Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.

    13 David sa da til sine menn: 'Spenn hver deres sverd!' De spente sverdene sine, og også David spente sitt sverd. Rundt fire hundre menn dro av sted med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

  • 28 Så vendte Saul tilbake fra forfølgelsen etter David og dro for å møte filisterne. Derfor kalte de stedet for Sela-hammahlekot.

  • 10 Saul forsøkte å stikke David med spydet i veggen, men David vek til side fra Saul, så spydet gikk inn i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.

  • 17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.

  • 10 Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."

  • 17 Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Men David fikk vite det og dro ned til festningen.

  • 74%

    1 Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.

    2 Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.

  • 42 Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 23 Bli hos meg; vær ikke redd, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Du er trygg hos meg.'

  • 3 Saul slo leir på Hakilas høyde ved veien, øst for Jesjimon. David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham dit.

  • 4 Så førte han dem til kongen av Moab, og de ble hos ham hele den tiden David var i borgen.

  • 5 David gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Der så David stedet hvor Saul og Abner, Ners sønn, hans hærfører, lå. Saul lå midt i leiren, og folket lå rundt ham.

  • 13 David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.

  • 57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.

  • 6 Saul fikk høre at David var blitt oppdaget, og han satt da i Gibea under tamarisken på høyden med spydet i hånden og alle tjenerne hans stod rundt ham.