Saul søker David ved En-Gedi og går inn i hulen
Da Saul var kommet tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han melding: Se, David er i ødemarken ved En-Gedi.
Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved klippene der villgeitene holder til.
Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.
David skåner Saul i hulen og hindrer sine menn
Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
Etterpå fikk David samvittighetsnag, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
Han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er jo Herrens salvede.
Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Så sto Saul opp fra hulen og fortsatte på veien.
David viser uskyld og overlater saken til Herren
Deretter reiste også David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen! Da Saul snudde seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.
Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.
Som et gammelt ordtak sier: Ondskap springer ut fra de onde. Men min hånd skal ikke være mot deg.
Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? En loppe?
Må derfor Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se og føre min sak og redde meg ut av din hånd.
Saul røres, erkjenner Davids rett og ber om ed
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, min sønn David? Og Saul hevet stemmen og gråt.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Du har i dag vist hvordan du har handlet godt mot meg. For da Herren ga meg i din hånd, drepte du meg ikke.
For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
Og nå, se, jeg vet for visst at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.