Samuel døde, og hele Israel samlet seg, klaget over ham og begravde ham i hans hus i Rama. David brøt opp og dro ned til ødemarken i Paran.

I Maon var det en mann som hadde eiendom i Karmel; mannen var svært velstående. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sauene sine.

Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var klok og forstandig og vakker å se til. Men mannen var hard og ond i sine handlinger; han var av Kalebs ætt.

David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.

Da sendte David ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.

Si slik til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred med ditt hus, og fred med alt du eier.

Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.

Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.

Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.

Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter løs hver fra sin herre.

Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?

Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.

Da sa David til sine menn: Spenn hver mann sverdet på dere! De spente hver sitt sverd på seg, og også David spente sverdet på seg. Omtrent fire hundre menn dro opp etter David, mens to hundre ble igjen ved oppakningen.

Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.

Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.

De var som en mur for oss både dag og natt hele tiden vi var sammen med dem og gjette sauene.

Så skjønn nå og tenk over hva du vil gjøre, for ulykke er bestemt mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en slik Belials sønn at en mann ikke kan snakke til ham.

Da skyndte Abigail seg og tok to hundre brød, to skinnsekker vin, fem slaktede, ferdig tilberedte får, fem mål ristet korn, hundre rosinklaser og to hundre fikenkaker, og hun la det på esler.

Og hun sa til tjenerne sine: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.

Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.

Gud gjøre så og mer med Davids fiender, om jeg lar noen mannsperson bli igjen av alt som tilhører ham når morgenen gryr.

Da Abigail fikk se David, skyndte hun seg, steg av eselet, falt ned på sitt ansikt for David og bøyde seg til jorden.

Hun falt ned for føttene hans og sa: På meg, herre, på meg komme denne skylden! La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.

Jeg ber deg, min herre, akt ikke denne Belials sønn, Nabal. For slik som hans navn er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.

Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.

Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.

Jeg ber deg, tilgi din tjenestekvinnes brøde. For Herren vil sannelig bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det er ikke funnet noe ondt hos deg alle dine dager.

Om enn en mann har reist seg for å forfølge deg og stå deg etter livet, så skal min herres liv være bundet i livets knippe hos Herren din Gud. Men dine fienders liv skal han slynge bort som fra en slynge.

Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,

skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.

Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.

Velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som i dag har holdt meg fra å komme til å utgyte blod og fra å ta hevn med min egen hånd.

For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.

Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.

Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry.

Men om morgenen, da rusen hadde gått av Nabal og hans kone fortalte ham dette, døde hjertet i ham, og han ble som en stein.

Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.

Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har ført min sak og forsvart min ære mot Nabal, og som har holdt sin tjener fra å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake over hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru.

Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.

Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne få være en tjenestepike som vasker føttene til min herres tjenere.

Abigail skyndte seg, sto opp og red på et esel, med fem terner som fulgte henne. Hun fulgte etter Davids sendebud og ble hans hustru.

David tok også Ahinoam fra Jisre'el; begge ble hans hustruer.

Men Saul hadde gitt Mikal, sin datter, Davids hustru, til Palti, Lais' sønn, fra Gallim.