Da Saul kom tilbake fra å forfølge filisterne, ble det meldt til ham: Se, David er i ørkenen i Engedi.

Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å finne David og hans menn blant klippene hvor villgeitene holder til.

Og han kom til fårefoldene langs veien, hvor det var en hule; Saul gikk inn for å gjøre sitt behov, men David og hans menn var igjen på bakveggen av hulen.

Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.

Og det skjedde etterpå at Davids hjerte naget ham, fordi han hadde kuttet av kanten av Sauls kappe.

Og han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å strekke ut hånden min mot ham, fordi han er den salvede fra Herren.

Så David fikk mennene sine til å tie med disse ordene, og lot dem ikke heve hånden mot Saul. Men Saul gikk opp fra hulen og fortsatte på veien.

David reiste seg også etterpå, gikk ut av hulen, og ropte til Saul: Min herre, kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden.

Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?

Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.

Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.

Herren dømmer mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke settes mot deg.

Som ordtakene fra de gamle sier: Urett kommer fra de onde; men min hånd skal ikke være mot deg.

Etter hvem er det kongen av Israel kommet ut? Hvem forfølger du? Etter en død hund, etter en lus.

Herren være dommer, og døm mellom meg og deg, og se, og før min sak, og frels meg fra din hånd.

Og det skjedde at da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet stemmen sin og gråt.

Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.

Og du har vist denne dagen hvordan du har handlet godt imot meg; for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.

For hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå i fred? Derfor, må Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.

Og nå, se, jeg vet at du helt sikkert skal bli konge, og at Israels rike skal bli etablert i din hånd.

Sverger derfor nå til meg ved Herren, at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg, og at du ikke vil utslette navnet mitt fra min fars hus.

Og David svor til Saul. Så dro Saul hjem; men David og mennene hans gikk opp til festningen.