1 Samuel 26:22
David svarte og sa: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
David svarte og sa: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
David svarte og sa: Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
David svarte: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.»
David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av tjenerne komme over og hente det.
David svarte og sa: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
Da svarte David og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
Og David svarte og sa: Se, kongens spyd! La en av de unge komme bort og hente det.
David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
David svarte: "Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
David svarte: 'Se kongens spyd! La en av de unge mennene gå over og hente det.'
David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
David answered and said, "Here is the king's spear. Let one of the young men come over and take it.
David svarte: "Her er kongens spyd. La en av de unge menn komme over og hente det.
Da svarede David og sagde: See, (her er) Kongens Spyd; men lad en af de unge Karle komme over og hente det.
And David answered and said, Behold the king's spear! and let one of the young men come over and fetch it.
Da svarte David og sa: «Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
And David answered and said, "Behold the king's spear! Let one of the young men come over and get it."
And David answered and said, Behold the king's spear! and let one of the young men come over and fetch it.
David svarte: Se spydet, konge! La en av de unge mennene komme over og hente det.
David svarte og sa: "Her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
Og David svarte og sa: Se, kongen sitt spyd! La en av den unge mennene komme over og hent det.
Da sa David: Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
And David{H1732} answered{H6030} and said,{H559} Behold the spear,{H2595} O king!{H4428} let then one{H259} of the young men{H5288} come over{H5674} and fetch{H3947} it.
And David{H1732} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)}, Behold the king's{H4428} spear{H2595}! and let one{H259} of the young men{H5288} come over{H5674}{(H8799)} and fetch{H3947}{(H8799)} it.
Dauid answered and sayde: Beholde, here is the kynges speare, let one of the yongemen come ouer here and fetch it.
Then Dauid answered, and saide, Beholde the Kings speare, let one of the yong men come ouer and set it.
And Dauid aunswered and said: Beholde the kinges speare, let one of the young men come ouer and fet it.
And David answered and said, Behold the king's spear! and let one of the young men come over and fetch it.
David answered, Behold the spear, O king! let then one of the young men come over and get it.
And David answereth and saith, `Lo, the king's spear; and let one of the young men pass over, and receive it;
And David answered and said, Behold the spear, O king! let then one of the young men come over and fetch it.
And David answered and said, Behold the spear, O king! let then one of the young men come over and fetch it.
Then David said, Here is the king's spear! let one of the young men come over and get it.
David answered, "Behold the spear, O king! Then let one of the young men come over and get it.
David replied,“Here is the king’s spear! Let one of your servants cross over and get it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Må Herren gi enhver gjengjeld for hans rettferdighet og trofasthet, for Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
24 Og som ditt liv i dag var dyrt i mine øyne, slik skal mitt liv være dyrt i Herrens øyne, og han skal fri meg ut av alle trengsler.
25 Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
20 La derfor ikke mitt blod bli spilt på jorden bort fra Herrens åsyn, for Israels konge har gått ut for å lete etter en enkelt loppe, som en forfølger en rapphøne i fjellene.
21 Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg skal ikke skade deg mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet tåpelig og gjort en stor feil.
15 David sa til Abner: Er du ikke en mann, og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
16 Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
18 David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?
5 David gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Der så David stedet hvor Saul og Abner, Ners sønn, hans hærfører, lå. Saul lå midt i leiren, og folket lå rundt ham.
6 David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, Serojias sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjai svarte: Jeg vil gå med deg.
7 Så kom David og Abisjai om natten til hæren, og se, Saul lå og sov midt i leiren med spydet sitt stikket ned i bakken ved hodet. Abner og hæren lå rundt ham.
8 Abisjai sa til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå slå ham med spydet til jorden én gang, og jeg trenger ikke å gjøre det to ganger.
9 Men David sa til Abisjai: Gjør ham ingen skade, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å være skyldfri?
10 David fortsatte: Så sant Herren lever, Herren skal visselig slå ham. Eller hans dag skal komme, så han dør, eller han skal dra ned i krigen og gå til grunne.
11 Måtte Herren bevare meg fra å legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
12 David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk. Ingen så det, ingen visste noe og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
13 David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.
8 Samme dag var en av Sauls tjenere der, avholdt fra å dra bort fra Herrens nærhet; hans navn var Doeg, en edomitt, den mektigste av Sauls gjetere.
9 David sa til Ahimelek: "Har du et spyd eller et sverd her? For jeg tok ikke med meg mitt sverd eller annet utstyr, da kongens sak var hastende."
8 Med disse ordene holdt David sine menn tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Saul forlot hulen og gikk sin vei.
9 Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
10 David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?
11 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
56 Kongen sa: «Spør du, hvem denne unge mannen er.»
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
58 Saul spurte ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
31 Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
14 David sa til ham: 'Hvordan kunne du våge å løfte din hånd og drepe Herrens salvede?'
15 David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.
16 David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
6 Saul fikk høre at David var blitt oppdaget, og han satt da i Gibea under tamarisken på høyden med spydet i hånden og alle tjenerne hans stod rundt ham.
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
6 Den unge mannen som fortalte svarte: 'Jeg kom tilfeldigvis over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul stå lent mot sitt spyd, og vogner og ryttere tok ham igjen.'
7 Da han snudde seg og så meg, ropte han på meg, og jeg svarte: ‘Her er jeg.’
15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? Et enslig flue?
16 Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han vil se og føre min sak, og han vil dømme meg fri fra din hånd.
17 Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
12 Saul sa: 'Hør nå, sønn av Ahitub!' Ahimelek svarte: 'Her er jeg, herre.'
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
11 Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal kaste det mot David og feste ham til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
22 Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."
4 På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.
15 Saul sendte budene for å se David og sa: "Bær ham hit til meg i senga, så jeg kan drepe ham."
22 Saul sendte bud til Isai og sa: "La David bli stående hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."
1 David talte til Herren ordene av denne sangen den dagen Herren hadde reddet ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.
10 Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."
6 Men etterpå ble Davids hjerte urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
10 Ahimelek spurte Herren for ham, ga ham proviant og ga ham sverdet til Goliat, filisteren.
15 David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."