2 Samuelsbok 22:1

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

David talte til Herren ordene av denne sangen den dagen Herren hadde reddet ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen for Herren og sa: "Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd. Hest og rytter kastet han i havet."
  • Dom 5:1 : 1 Den dagen sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, denne sangen:
  • Jes 12:1-6 : 1 På den dagen skal du si: «Jeg vil takke deg, HERRE, for du var sint på meg, men din vrede vendte seg bort og du trøstet meg.» 2 Se, Gud er min frelse. Jeg vil stole på ham og ikke være redd, for Herren, HERREN, er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse. 3 Dere skal øse vann med glede fra frelsens kilder. 4 På den dagen skal dere si: «Takk HERREN, påkall hans navn; gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet.» 5 Syng til HERREN, for han har gjort store ting, la dette bli kjent over hele jorden. 6 Rop høyt og syng av glede, dere som bor i Sion, for stor er den Hellige i Israel i deres midte.
  • 2 Kor 1:10 : 10 Han som fridde oss fra en så stor en dødsfare og frier oss; og til ham har vi håpet om at han også vil fri oss i fremtiden,
  • 2 Tim 4:18 : 18 Herren vil fri meg fra all ond gjerning og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet. Amen.
  • Åp 7:9-9 : 9 Etter dette så jeg, og se, en stor skare som ingen kunne telle, av alle nasjoner, stammer, folk og språk, sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper, og med palmegrener i hendene. 10 Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet. 11 Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned foran tronen på sine ansikter og tilba Gud, 12 og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen. 13 Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra? 14 Jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. 15 Derfor er de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen vil oppslå sitt telt over dem. 16 De skal ikke lenger sulte eller tørste, og solen skal ikke falle på dem, eller enhver hete. 17 For Lammet, som er midt på tronen, skal vokte dem og lede dem til levende vannkilder, og Gud vil tørke bort hver tåre fra deres øyne.
  • 1 Sam 23:14 : 14 David ble i ørkenen i festningene og oppholdt seg i fjellene i Zifs ørken. Saul søkte ham alle dager, men Gud overga ham ikke i hans hånd.
  • 1 Sam 24:15 : 15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? Et enslig flue?
  • 1 Sam 25:29 : 29 Selv om noen reiser seg for å forfølge deg og ta livet ditt, skal ditt liv være bundet i livets knippe hos Herren din Gud. Men dine fienders liv skal han slenge bort som fra slyngens hulrom.
  • 1 Sam 26:24 : 24 Og som ditt liv i dag var dyrt i mine øyne, slik skal mitt liv være dyrt i Herrens øyne, og han skal fri meg ut av alle trengsler.
  • 1 Sam 27:1 : 1 David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
  • 2 Sam 22:49 : 49 som frelser meg fra mine fiender. Du løftet meg opp fra dem som reiste seg mot meg, fra voldsmannen befridde du meg.
  • Sal 18:1-9 : 1 Til sangmesteren. Av Davids tjener, som talte ordene i denne sangen til Herren den dagen Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd. 2 Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke. 3 Herren er min klippe og min festning og min befrier, min Gud, min klippe der jeg tar min tilflukt, mitt skjold og hornet for min frelse, min borg. 4 Jeg roper til Herren, som er verdig til å lovprises, og jeg blir frelst fra mine fiender. 5 Dødens bånd omgav meg, ødeleggelsens floder skremte meg. 6 Dødens bånd omsluttet meg; Sheols snarer konfronterte meg. 7 I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop kom inn for hans øre. 8 Da skalv og ristet jorden, fjellenes grunnvoller skalv og skaket, for han var vred. 9 Røyk steg opp fra hans nesebor og fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammet opp fra ham. 10 Han bøyde himmelen og steg ned, mørke skyer var under hans føtter. 11 Han fløy på en kjerub og svevde, han suste fram på vindens vinger. 12 Han gjorde mørket til sitt dekke, sitt hus omkring seg, mørke vann, tette skyer. 13 Av strålende glans for ham gikk hans skyer fram, hagl og glødende kull. 14 Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot høre sin røst, hagl og glødende kull. 15 Han sendte ut sine piler og spredte dem, lyn etter lyn, og forvirret dem. 16 Da ble havets kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble blottlagt, ved din trussel, Herre, ved pusten fra din nesebor. 17 Han rakte hånden ut fra det høye, grep meg og dro meg opp av mange vann. 18 Han reddet meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var mektigere enn jeg. 19 De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte. 20 Han førte meg ut på åpent sted; han befridde meg fordi han hadde sin lyst i meg. 21 Herren gjengjelder meg etter min rettferdighet, han gir meg tilbake etter mine henders renslighet. 22 For jeg har fulgt Herrens veier og ikke handlet mot min Gud i ondskap. 23 Hans bud er alle foran meg, og hans forskrifter forlot jeg ikke. 24 Jeg var ulastelig for ham og voktet meg for misgjerning. 25 Herrens gjengjeldelse mot meg er i samsvar med min rettferdighet, med mine henders renhet for hans øyne. 26 Mot den trofaste viser du deg trofast, mot den fullkomne viser du deg fullkommen. 27 Mot den rene viser du deg ren, men mot den fordreide viser du deg skarpsindig. 28 For du frelser det elendige folk, men de stolte øyne vil du slå ned. 29 For du tenner min lampe, Herre, du min Gud som lyser opp mitt mørke. 30 Med din hjelp stormer jeg mot en skare, med min Gud springer jeg over en mur. 31 Denne Gud – hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham. 32 For hvem er Gud utenom Herren? Eller hvem er en klippe uten vår Gud? 33 Gud er den som spenner belte om meg med styrke, han gjør min vei ulastelig. 34 Han gjør mine føtter lik hindenes, og han lar meg stå på høydene. 35 Han lærer mine hender å føre krig, så mine armer kan bøye en bue av bronse. 36 Du gir meg din frelses skjold, din høyre hånd støtter meg, din tålmodighet gjør meg stor. 37 Du gjør veien bred under meg, mine føtter vakler ikke. 38 Jeg forfølger mine fiender og tar dem igjen, jeg stanser ikke før de er utslettet. 39 Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter. 40 Du har bestridd meg med styrke til krigen, du har kastet mine motstandere ned under meg. 41 Du gav meg mine fienders rygg, og dem som hater meg kan jeg tilintetgjøre. 42 De roper, men ingen redder dem, til Herren, men han svarer dem ikke. 43 Jeg knuser dem som støv for vinden, tråkker dem ned som leire i gatene. 44 Du frir meg fra folkets strid, du setter meg til hode for folkeslag, et folk jeg ikke kjente, tjener meg. 45 Så snart de hører meg, adlyder de meg, fremmede underkaster seg meg. 46 Fremmede mister motet, de kommer skjelvende fra sine skanser. 47 Herren lever! Lovet være min klippe, opphøyd være Gud, min frelse! 48 Den Gud som gir meg hevn og legger folk under meg. 49 Han frir meg fra mine fiender. Du løfter meg opp over dem som reiser seg mot meg; du redder meg fra den voldelige mann. 50 Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre, og spille for ditt navn.
  • Sal 34:19 : 19 Herren er nær dem som har et sønderknust hjerte og frelser dem med en nedbrutt ånd.
  • Sal 50:14 : 14 Gi Gud et offer av takksigelse og oppfyll dine løfter til Den Høyeste.
  • Sal 103:1-6 : 1 Av David: Velsign Herren, min sjel, og alt som er i meg, hans hellige navn. 2 Velsign Herren, min sjel, og glem ikke alle hans velgjerninger. 3 Han som tilgir all din skyld, som leger alle dine sykdommer. 4 Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med godhet og barmhjertighet. 5 Han som metter ditt liv med det gode, slik at din ungdom fornyes som ørnen. 6 Herren skaper rettferdighet og rett for alle undertrykte.
  • Sal 116:1-9 : 1 Jeg elsker Herren, for han hører min bønn. 2 For han vendte sitt øre til meg, derfor vil jeg påkalle ham i alle mine dager. 3 Dødens bånd omringet meg, og dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: «Å, Herre, redd min sjel!» 5 Nådig er Herren og rettferdig, vår Gud er barmhjertig. 6 Herren bevarer de enfoldige; jeg var hjelpeløs, men han frelset meg. 7 Vend tilbake, min sjel, til din hvile, for Herren har gjort godt mot deg. 8 For du har reddet min sjel fra døden, mitt øye fra tårer, min fot fra å snuble. 9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land. 10 Jeg trodde, derfor talte jeg; jeg var sterkt plaget. 11 Jeg sa i min nød: «Alle mennesker er løgnere.» 12 Hva skal jeg gi til Herren, for alle hans velgjerninger mot meg? 13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn. 14 Jeg vil innfri mine løfter til Herren, for hele hans folk. 15 Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død. 16 Å, Herre! Jeg er din tjener, din tjener, din tjenerinnes sønn, du har løst mine bånd. 17 Jeg vil ofre deg et takkeoffer og påkalle Herrens navn. 18 Jeg vil innfri mine løfter til Herren, for hele hans folk. 19 I Herrens hus, i dine forgårder, Jerusalem, lov Herren!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    2Han sa: Herren er min klippe, min festning og min redningsmann.

    3Gud, min klippe, jeg tar tilflukt i ham; mitt skjold og hornet for min frelse, min høye borg, min tilflukt, min frelser. Fra vold skal du redde meg.

  • 37David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»

  • 10Han som gir frelse til kongene, han som redder David, sin tjener, fra det onde sverdet.

  • 12David spurte igjen: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?" Herren svarte: "De vil overgi dere."

  • 76%

    1En sang ved festreisene: Herre, husk David og all hans lidelse.

    2Han som sverget en ed til Herren, og lovet til Jakobs Mektige.

  • 31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.

  • 75%

    7Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."

    8Med disse ordene holdt David sine menn tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Saul forlot hulen og gikk sin vei.

    9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.

    10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 1David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."

  • 74%

    15Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? Et enslig flue?

    16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han vil se og føre min sak, og han vil dømme meg fri fra din hånd.

  • 74%

    17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.

    18David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?

  • 74%

    14David ble i ørkenen i festningene og oppholdt seg i fjellene i Zifs ørken. Saul søkte ham alle dager, men Gud overga ham ikke i hans hånd.

    15David fikk vite at Saul var dratt ut for å søke hans liv. David var da i Zifs ørken i skogen.

  • 1Disse er de siste ord av David, Davids sønn av Isai, ord av den mann som ble opphøyd, den salvede av Jakobs Gud, og Israels kjære sanger.

  • 74%

    22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

    23Må Herren gi enhver gjengjeld for hans rettferdighet og trofasthet, for Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.

    24Og som ditt liv i dag var dyrt i mine øyne, slik skal mitt liv være dyrt i Herrens øyne, og han skal fri meg ut av alle trengsler.

    25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 20Han førte meg ut i åpent lende, han reddet meg fordi han hadde behag i meg.

  • 15Men jeg stoler på deg, Herre, og sier: «Du er min Gud».

  • 5Er ikke dette David, som de sang om i dansene: 'Saul slo sine tusener, men David sine titusener'?"

  • 24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

  • 10Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."

  • 73%

    49som frelser meg fra mine fiender. Du løftet meg opp fra dem som reiste seg mot meg, fra voldsmannen befridde du meg.

    50Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre, og synge til ditt navn.

  • 22Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."

  • 18Han reddet meg fra min mektige fiende, fra dem som hatet meg, for de var sterkere enn jeg.

  • 10David spurte Gud: "Skal jeg gå til angrep på filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Gå opp, for jeg vil gi dem i din hånd."

  • 2Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."

  • 46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg ned og hogge av deg hodet. Jeg skal i dag gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr. Hele verden skal vite at Israel har en Gud.

  • 72%

    10Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."

    11David reiste seg og flyktet den dagen fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.

  • 7Den dagen bestemte David for første gang at Asaf og hans brødre skulle gi takk til Herren.

  • 18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'

  • 19David spurte Herren: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til David: «Dra opp, for jeg vil sikkert gi filisterne i din hånd.»

  • 4På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.

  • 15Han sa: "Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og som med sin hånd har oppfylt det han lovte, da han sa:

  • 2Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke.

  • 4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: "Reis deg, gå ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd."

  • 22Saul sendte bud til Isai og sa: "La David bli stående hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."

  • 17Han rakte hånden ut fra det høye, grep meg og dro meg opp av mange vann.

  • 34David sa til Saul: «Din tjener har gjett sauene for sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,