David sang for Herren denne sangen den dagen Herren berget ham fra alle fienders hånd og fra Sauls hånd.

David sang for Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.

Han sa: Herren er min klippe, min borg og min redningsmann.

Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.

Gud er min klippe; hos ham tar jeg tilflukt, mitt skjold og mitt frelseshorn, min faste borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du meg.

Gud, min klippe—jeg søker tilflukt i ham—mitt skjold og min frelses horn, min høyborg og mitt vern, min frelser; fra vold frelser du meg.

Jeg kaller på Herren, han som er verd å prises, og jeg blir frelst fra mine fiender.

Jeg kaller på Herren, som er verdig til å prises, og jeg blir frelst fra mine fiender.

For dødens brenninger omringet meg, lovløshetens flommer skremte meg.

For dødens bølger omringet meg, ødeleggelsens strømmer skremte meg.

Dødsrikets bånd omga meg, dødens snarer kom imot meg.

Dødsrikets bånd omsluttet meg, dødens snarer møtte meg.

I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud; fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.

I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.

Da ristet og skalv jorden; himmelens grunnvoller bevet og skaket, for han var vred.

Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller skalv og skaket fordi han var vred.

Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham.

Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull flammet opp fra ham.

Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under føttene hans.

Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under hans føtter.

Han fór av sted på kjerub og fløy; han viste seg på vindens vinger.

Han fór på kjeruben og fløy, han svevde på vindens vinger.

Han gjorde mørket til skjul omkring seg, et telt av mørke vann, tunge skyer.

Han la mørke omkring seg til skjul; som paviljonger, en samling av vann, tunge skyer på himmelen.

Fra glansen foran ham blusset glør av ild opp.

Fra glansen foran ham blusset ildkull opp.

Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.

Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde.

Han sendte piler og spredte dem, lyn – og han slo dem med skrekk.

Han skjøt piler og spredte dem; han sendte lyn og slo dem med skrekk.

Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble lagt bare ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nesebor.

Da kom havets dype renner til syne, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved åndepusten fra hans nese.

Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av store vannmasser.

Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av veldige vann.

Han fridde meg fra min sterke fiende, fra mine hatere, for de var sterkere enn jeg.

Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var sterkere enn jeg.

De kom imot meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte.

De kom mot meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.

Han førte meg ut i åpent land; han fridde meg ut fordi han hadde sin glede i meg.

Han førte meg ut i åpent land; han reddet meg fordi han hadde behag i meg.

Herren lønner meg etter min rettferd, gjengjelder meg etter mine henders renhet.

Herren gjengjeldte meg etter min rettferd; etter mine henders renhet lønnet han meg.

For jeg har holdt meg til Herrens veier, jeg har ikke handlet ondt mot min Gud.

For jeg har holdt meg til Herrens veier og ikke handlet ondt ved å vike fra min Gud.

For alle hans dommer var for mine øyne, og fra hans forskrifter vek jeg ikke av.

For alle hans dommer stod for meg, og fra hans forskrifter vek jeg ikke.

Jeg var hel for ham og voktet meg for min skyld.

Jeg var hel for ham, og jeg voktet meg for min skyld.

Derfor gjengjeldte Herren meg etter min rettferd, etter min renhet for hans øyne.

Derfor gjengjeldte Herren meg etter min rettferd, etter min renhet for hans øyne.

Mot den trofaste viser du deg trofast, mot den ulastelige viser du deg ulastelig.

Mot den trofaste viser du deg trofast; mot den ulastelige viser du deg ulastelig.

Mot den rene viser du deg ren, men mot den vrange viser du deg vrang.

Mot den rene viser du deg ren, men mot den vrange viser du deg vrang.

Du berger et nødstedt folk, men de hovmodige ydmyker du.

Du frelser et ydmykt folk, men dine øyne er mot de hovmodige, du bøyer dem ned.

For du er min lampe, Herre; Herren lyser opp mitt mørke.

For du, Herre, er min lampe; Herren lyser opp mitt mørke.

Med deg kan jeg løpe mot en krigsflokk, med min Gud kan jeg hoppe over en mur.

For med deg kan jeg storme mot en tropp, med min Gud kan jeg springe over en mur.

Denne Gud – hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham.

Guds vei er fullkommen, Herrens ord er prøvet; han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham.

For hvem er Gud uten Herren? Hvem er en klippe uten vår Gud?

For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?

Gud er min sterke tilflukt; han gjør min vei ulastelig.

Gud er mitt sterke vern; han gjør min vei fullkommen.

Han gjør mine føtter like hindens og lar meg stå på mine høyder.

Han gjør mine føtter lik hindens og stiller meg på mine høyder.

Han lærer mine hender til krig, og mine armer bøyer en bronsebue.

Han lærer mine hender til krig, og mine armer spenner en bronsebue.

Du gav meg din frelses skjold, og din godhet gjør meg stor.

Du gav meg frelsens skjold, og din mildhet gjør meg stor.

Du gjør stegene mine vide under meg, og anklene mine vakler ikke.

Du gir mine skritt rom under meg, og mine ankler vakler ikke.

Jeg jager mine fiender og utrydder dem; jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

Jeg forfølger mine fiender og utrydder dem; jeg vender ikke tilbake før de er tilintetgjort.

Jeg gjør ende på dem og knuser dem, de reiser seg ikke; de faller under føttene mine.

Jeg gjør ende på dem og knuser dem; de reiser seg ikke, men faller under mine føtter.

Du utrustet meg med kraft til strid; du bøyde dem som reiser seg mot meg, under meg.

Du væpner meg med kraft til strid; du bøyer dem som reiser seg mot meg, under meg.

Du lot mine fiender snu ryggen til; dem som hater meg, utryddet jeg.

Du lot mine fiender snu ryggen til meg; dem som hater meg, utryddet jeg.

De ropte om hjelp, men det var ingen frelser; til Herren – men han svarte dem ikke.

De ropte, men det var ingen som frelste; til Herren, men han svarte dem ikke.

Jeg knuste dem som jordens støv; som leiren i gatene knuste jeg dem og tråkket dem ned.

Jeg knuste dem som jordens støv, knuste dem som gjørme i gatene og trådte dem ned.

Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du satte meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.

Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du gjorde meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.

Fremmede kryper for meg; når de hører om meg, lystrer de meg.

Fremmede underkaster seg meg; så snart de hører, adlyder de meg.

Fremmede visner bort; de kommer skjelvende ut av sine festninger.

Fremmede mister motet; de kommer skjelvende ut av sine festninger.

Herren lever! Velsignet være min klippe! Opphøyet være Gud, min frelses klippe!

Herren lever! Velsignet være min klippe! Opphøyd er Gud, min frelses klippe.

Gud, som gir meg hevn og bøyer folk under meg.

Gud, han som gir meg hevn og bøyer folkene under meg.

Du fører meg ut fra mine fiender; du løfter meg opp over dem som reiser seg mot meg; fra voldsmannen frir du meg.

Han fører meg ut fra mine fiender. Over dem som reiser seg mot meg, løfter du meg; fra den voldelige mann frelser du meg.

Derfor vil jeg prise deg, Herre, blant folkene, og jeg vil lovsynge ditt navn.

Derfor vil jeg prise deg, Herre, blant folkene; jeg vil lovsynge ditt navn.

Han gir sin konge stor frelse og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.

Han gir sin konge store seirer og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.