Anledning til Davids lovsang for utfrielse
David sang for Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
Herren som klippe og redning; lovprisning og påkallelse
Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.
Gud, min klippe—jeg søker tilflukt i ham—mitt skjold og min frelses horn, min høyborg og mitt vern, min frelser; fra vold frelser du meg.
Jeg kaller på Herren, som er verdig til å prises, og jeg blir frelst fra mine fiender.
Dødens trussel og nødrop som Gud hører
For dødens bølger omringet meg, ødeleggelsens strømmer skremte meg.
Dødsrikets bånd omsluttet meg, dødens snarer møtte meg.
I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.
Gud stiger ned; jorden skjelver og himmelen bøyes
Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller skalv og skaket fordi han var vred.
Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull flammet opp fra ham.
Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under hans føtter.
Han fór på kjeruben og fløy, han svevde på vindens vinger.
Mørke, torden og lyn; skaperverket blottlegges for hans kraft
Han la mørke omkring seg til skjul; som paviljonger, en samling av vann, tunge skyer på himmelen.
Fra glansen foran ham blusset ildkull opp.
Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde.
Han skjøt piler og spredte dem; han sendte lyn og slo dem med skrekk.
Da kom havets dype renner til syne, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved åndepusten fra hans nese.
Herren redder fra sterke fiender og fører ut i rom
Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av veldige vann.
Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var sterkere enn jeg.
De kom mot meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.
Han førte meg ut i åpent land; han reddet meg fordi han hadde behag i meg.
Gud gjengjelder etter rettferd og henders renhet
Herren gjengjeldte meg etter min rettferd; etter mine henders renhet lønnet han meg.
For jeg har holdt meg til Herrens veier og ikke handlet ondt ved å vike fra min Gud.
For alle hans dommer stod for meg, og fra hans forskrifter vek jeg ikke.
Jeg var hel for ham, og jeg voktet meg for min skyld.
Derfor gjengjeldte Herren meg etter min rettferd, etter min renhet for hans øyne.
Gud gjengjelder barmhjertige, rettskafne og ydmyke; feller hovmodige
Mot den trofaste viser du deg trofast; mot den ulastelige viser du deg ulastelig.
Mot den rene viser du deg ren, men mot den vrange viser du deg vrang.
Du frelser et ydmykt folk, men dine øyne er mot de hovmodige, du bøyer dem ned.
Gud lyser veien; hans ord er prøvd og fullkomment
For du, Herre, er min lampe; Herren lyser opp mitt mørke.
For med deg kan jeg storme mot en tropp, med min Gud kan jeg springe over en mur.
Guds vei er fullkommen, Herrens ord er prøvet; han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham.
For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?
Gud er mitt sterke vern; han gjør min vei fullkommen.
Gud utruster til kamp og gjør foten trygg
Han gjør mine føtter lik hindens og stiller meg på mine høyder.
Han lærer mine hender til krig, og mine armer spenner en bronsebue.
Du gav meg frelsens skjold, og din mildhet gjør meg stor.
Du gir mine skritt rom under meg, og mine ankler vakler ikke.
Forfølgelse og underleggelse av fiender ved Guds styrke
Jeg forfølger mine fiender og utrydder dem; jeg vender ikke tilbake før de er tilintetgjort.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem; de reiser seg ikke, men faller under mine føtter.
Du væpner meg med kraft til strid; du bøyer dem som reiser seg mot meg, under meg.
Du lot mine fiender snu ryggen til meg; dem som hater meg, utryddet jeg.
Fiender brytes ned; fremmede bøyer seg og mister motet
De ropte, men det var ingen som frelste; til Herren, men han svarte dem ikke.
Jeg knuste dem som jordens støv, knuste dem som gjørme i gatene og trådte dem ned.
Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du gjorde meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.
Fremmede underkaster seg meg; så snart de hører, adlyder de meg.
Fremmede mister motet; de kommer skjelvende ut av sine festninger.
Lovprisning til den levende Gud blant folkene
Herren lever! Velsignet være min klippe! Opphøyd er Gud, min frelses klippe.
Gud, han som gir meg hevn og bøyer folkene under meg.
Han fører meg ut fra mine fiender. Over dem som reiser seg mot meg, løfter du meg; fra den voldelige mann frelser du meg.
Derfor vil jeg prise deg, Herre, blant folkene; jeg vil lovsynge ditt navn.
Guds miskunn mot kongen og Davids ætt til evig tid
Han gir sin konge store seirer og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.