Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

Jonathan og David inngikk en pakt fordi han elsket ham som seg selv.

Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt mottatt av hele folket, også av Sauls tjenere.

Når de kom tilbake, etter at David hadde slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med tamburiner, glede og musikk.

Kvinnene svarte hverandre mens de sang og sa: "Saul har drept sine tusener, men David sine titusener."

Da ble Saul meget vred, og denne uttalelsen mislikte ham; han sa: "De har gitt David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?"

Fra den dagen så Saul på David med mistenksomhet.

Den neste dagen kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte inne i huset. David spilte harpe, som han gjorde hver dag, mens Saul hadde et spyd i hånden.

Saul kastet sitt spyd, for han sa: "Jeg vil spikre David fast til veggen." Men David unnslapp ham to ganger.

Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham som høvding over tusen; og han gikk ut og kom inn foran folket.

David oppførte seg klokt i alle sine veier, og Herren var med ham.

Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.

Men hele Israel og Juda elsket David fordi han gikk ut og kom inn foran dem.

Saul sa til David: "Se, min eldste datter Merab; henne vil jeg gi deg til hustru, bare vær modig for meg og kjemp Herrens kamper." For Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."

David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?"

Men da tiden kom for å gi Merab, Sauls datter, til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til hustru.

Mikal, Sauls datter, elsket David, og de fortalte det til Saul, og det gledet ham.

Saul sa: "Jeg vil gi ham henne, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham." Derfor sa Saul til David: "Du skal i dag bli min svigersønn med den ene av de to."

Så befalte Saul sine tjenere: "Snakk med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg; nå kan du bli kongens svigersønn.'"

Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: "Er det som om det er en lett sak for dere å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann og lite ansett?"

Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."

Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.

Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Tiden var ennå ikke utløpt.

Så sto David opp og dro ut, han og hans menn, og drepte to hundre filistere. David brakte deres forhuder og ga dem til kongen i fullt antall for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham Mikal, sin datter, til hustru.

Saul så og forstod at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende hele tiden.

Etter at filisternes fyrster dro ut, hendte det at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble meget akta.