1 Tessalonikerbrev 2:1
Brødre, dere vet selv at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
Brødre, dere vet selv at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
For dere, brødre, vet om vår ankomst til dere, at den ikke var forgjeves.
For dere vet, kjære brødre, om vårt besøk til dere, at det ikke var uten hensikt.
For dere, brødre, vet at vår inntreden blant dere ikke var forgjeves.
Dere vet, søsken, at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For dere vet, brødre, at vår inngang til dere ikke var forgjeves.
For dere vet jo, brødre, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
For dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves:
Brødre, kjenn til at vår ankomst til dere ikke var forgjeves:
For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.
For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.
Brothers and sisters, you yourselves know that our visit to you was not without purpose.
For dere vet, brødre, at vår tilnærming til dere ikke var uten resultat.
I vide selv, Brødre! om vor Indgang hos eder, at den ikke var forgjæves;
For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For dere, brødre, vet hvordan vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For you yourselves, brothers, know our entrance to you, that it was not in vain:
For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For dere selv vet, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
For dere vet, brødre, at vår tilstedeværelse hos dere ikke var forgjeves,
Brødre, dere vet selv hvordan vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For dere selv, brødre, vet at vår ankomst blant dere ikke var uten virkning:
For{G1063} yourselves,{G846} brethren,{G80} know{G1492} our{G2257} entering in{G1529} unto{G4314} you,{G5209} that{G3754} it hath{G1096} not{G3756} been found vain:{G2756}
For{G1063} yourselves{G846}, brethren{G80}, know{G1492}{(G5758)} our{G2257} entrance in{G1529} unto{G4314} you{G5209}, that{G3754} it was{G1096}{(G5754)} not{G3756} in vain{G2756}:
For ye youre selves knowe brethren of oure entraunce in vnto you howe that it was not in vayne:
For ye youre selues (brethren) knowe of oure intrauce vnto you, how that it was not in vayne,
For ye your selues knowe, brethren, that our entrance in vnto you was not in vaine,
For ye your selues, brethren, knowe our entraunce in vnto you, yt it was not in vayne:
¶ For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For you yourselves know, brothers, our visit to you wasn't in vain,
For yourselves have known, brethren, our entrance in unto you, that it did not become vain,
For yourselves, brethren, know our entering in unto you, that it hath not been found vain:
For yourselves, brethren, know our entering in unto you, that it hath not been found vain:
For you yourselves, brothers, are conscious that our coming among you was not without effect:
For you yourselves know, brothers, our visit to you wasn't in vain,
Paul’s Ministry in Thessalonica For you yourselves know, brothers and sisters, about our coming to you– it has not proven to be purposeless.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Men selv etter å ha lidd og blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, hadde vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere under mye kamp.
3 For vår oppmuntring kom ikke fra villfarelse, heller ikke fra urenhet, eller i svik.
4 Men som vi har blitt godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi; ikke som prøver å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
5 For hverken brukte vi smigrende ord, som dere vet, eller et påskudd for griskhet; Gud er vitne.
6 Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
5 For vårt evangelium kom ikke til dere i ord bare, men også i kraft og i Den hellige ånd og med full overbevisning; slik dere vet hvordan vi opptrådte blant dere for deres skyld.
6 Og dere ble våre etterfølgere og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot ordet under mye trengsel, med Den hellige ånds glede.
8 Så, i vårt sterke ønske for dere, var vi fornøyde med å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere ble kjære for oss.
9 For dere husker våre brødre, vårt arbeid og slit; vi arbeidet natt og dag for ikke å belaste noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium til dere.
10 Dere er vitner, og Gud også, hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss mot dere som tror.
4 For da vi var hos dere, forutså vi at vi skulle lide trengsler, slik det også skjedde, og dere vet.
5 Derfor kunne jeg ikke lenger holde ut, og jeg sendte for å få vite om deres tro, for at dere ikke hadde blitt fristet av fristeren, og at vårt arbeid skulle bli forgjeves.
8 For fra dere har Herrens ord blitt forkynt, ikke bare i Makedonia og Akaia, men også overalt har troen deres på Gud blitt kjent, så vi har ikke behov for å si noe.
9 For de selv forteller om hvordan vi ble mottatt av dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,
1 Og jeg, da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med talekunst eller visdoms overlegenhet, mens jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd.
12 For dette er vår ros: Vår samvittighets vitnesbyrd om at vi har ført oss enkelt og oppriktig i verden, ikke med kjødelig visdom, men i Guds nåde, og særlig mot dere.
13 For vi skriver ikke annet til dere enn det dere leser eller forstår, og jeg håper dere vil fortsette å forstå til enden,
14 slik som dere delvis har forstått oss, at vi er deres ros, akkurat som dere også er vår, på Herrens Jesu dag.
15 Og i denne tillit ønsket jeg å komme til dere først, slik at dere kunne få en ny nåde,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og igjen komme fra Makedonia til dere, og av dere bli ledsaget til Judea.
8 For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som vi opplevde i Asia, hvordan vi ble så overmåtelig tynget utover vår egen kraft, at vi endog var i villrede om vårt liv.
17 Men vi, brødre, har blitt berøvet dere for en stund, i syn, men ikke i hjerte. Vi anstrengte oss svært for å se dere ansikt til ansikt i vår store lengsel.
16 idét dere holder fast ved livets ord. Da vil jeg ha grunn til å rose meg på Kristi dag, fordi jeg ikke har løpt forgjeves, ikke har strevet forgjeves.
12 Vi gir oss ikke til kjenne for dere igjen, men vi gir dere anledning til å være stolte av oss, så dere kan svare dem som roser seg av ytre ting og ikke av hjertet.
11 For på denne måten skal inngangen til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike rikt bli åpnet for dere.
3 Men jeg har sendt brødrene for at vår skryt om dere ikke skal bli gjort til skamme i dette tilfelle, slik at, som jeg har sagt, dere er forberedt.
4 For om makedonerne kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi (for ikke å si dere) bli til skamme i vår tillit til denne ros.
7 For dere vet selv hvordan dere skal følge vårt eksempel, fordi vi levde ikke uordentlig blant dere.
8 Vi spiste heller ikke brød uten betaling fra noen, men vi arbeidet og sleit, natt og dag, for ikke å være til byrde for noen av dere.
9 Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å etterfølge.
1 Vi ber dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham,
19 For hva er vårt håp, vår glede eller krone av ros? Er ikke dere det, foran vår Herre Jesus ved Hans komme?
20 For dere er vår herlighet og vår glede.
7 Derfor, brødre, har vi blitt oppmuntret for dere i all vår nød og trengsel gjennom deres tro.
58 Derfor, mine kjære brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens verk, vitende om at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.
4 Har dere opplevd så mye til ingen nytte? Hvis det virkelig var til ingen nytte.
12 formanet, oppmuntret og vitnet overfor hver av dere, for å leve livet verdig den Gud som kalte dere til sitt eget rike og herlighet.
13 Derfor takker vi Gud uopphørlig, for da dere mottok Guds ord som dere hørte fra oss, tok dere det ikke imot som menneskers ord, men som det i sannhet er, Guds ord, som også virker i dere som tror.
14 For dere, brødre, ble etterlignere av Guds menigheter i Judea, som er i Kristus Jesus. For dere led de samme tingene fra deres egne landsmenn som de også gjorde fra jødene,
16 For vi har ikke fulgt oppdiktede myter da vi forkynte dere vår Herre Jesu Kristi kraft og komme, men vi var øyenvitner til hans majestet.
5 Og ikke som vi hadde håpet, men de gav seg selv først til Herren og deretter til oss etter Guds vilje.
2 Gi oss plass i deres hjerter; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
4 Dette skjedde på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
1 Som medarbeidere formaner vi også dere om ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.
3 minnes vi foran vår Gud og Far om deres trofaste arbeid, kjærlighetsfulle slit, og utholdenhet i håpet på vår Herre Jesus Kristus.
2 Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
13 Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har hatt i tanke å komme til dere, men har hittil vært hindret, for at jeg også blant dere kunne ha litt frukt, likesom blant de øvrige folkeslag.
13 Dere vet at det var på grunn av en legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
5 fordi dere har vært med i fellesskapet om evangeliet fra den første dag til nå.
12 Da jeg kom til Troas for Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg i Herren,