2 Korinterbrev 7:5
For selv da vi kom til Makedonia, hadde vi ikke noen ro i kroppen, men vi ble plaget på alle måter: ytre kamper, indre frykt.
For selv da vi kom til Makedonia, hadde vi ikke noen ro i kroppen, men vi ble plaget på alle måter: ytre kamper, indre frykt.
For da vi kom til Makedonia, fant vårt legeme ingen ro; på alle kanter ble vi trengt: utenfra var det strider, innenfra frykt.
For da vi kom til Makedonia, fikk kroppen vår ingen ro; tvert imot var vi trengt på alle kanter: utenfra kamper, innenfra frykt.
For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen ro, men vi var trengt på alle kanter: utvendig kamper, innvendig frykt.
For da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød ingen hvile, men vi var i trengsel på alle sider; utenfor var det kamper, innenfor var det frykt.
For da vi kom til Makedonia, fant vi ingen hvile; vi ble presset fra alle sider; utenfor var det kamper, innenfor var det frykt.
For da vi kom til Makedonia, fikk vi ikke hvile; men vi møtte utfordringer fra alle sider; utenfor var det kamper, innvendig var det frykt.
For da vi kom til Makedonia, hadde vi ikke ro i kroppen, men vi møtte motgang fra alle kanter; utvendig var det konflikt, innvendig var det frykt.
For da vi kom til Makedonia, fikk vårt kjød ingen hvile, men vi var plaget på alle måter; utenfor strider, inni frykter.
For da vi kom til Makedonia, hadde vår kropp ingen hvile, men vi var presset på alle kanter; utenfra var det kamper, innenfra frykt.
For da vi kom til Makedonia, hadde vi ikke ro i kroppen, men vi var plaget på alle kanter; utvendig var det strid, innvendig frykt.
For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen hvile; vi ble plaget fra alle kanter – utenfra med stridigheter og innvendig med frykt.
For da vi kom til Makedonia, fikk vi ingen ro for kroppen, men ble plaget på alle måter; utenfor var kamper, innenfor var frykt.
For da vi kom til Makedonia, fikk vi ingen ro for kroppen, men ble plaget på alle måter; utenfor var kamper, innenfor var frykt.
For even when we came into Macedonia, our bodies had no rest, but we were afflicted in every way—conflicts on the outside, fears within.
For da vi kom til Makedonia, hadde vår kropp ingen hvile, men vi ble plaget i alle ting; utvendig kamper, innvendig frykt.
Thi der vi kom til Macedonien, havde vort Kjød ingen Ro, men vi trængtes paa alle Maader; udvortes (var) Strid, indvortes Frygt.
For, when we were come into Macedonia, our flesh had no rest, but we were troubled on every side; without were fightings, within were fears.
Da vi kom til Makedonia, fant vi ingen hvile for kroppen, men vi ble plaget på alle kanter; utenfor var det stridigheter, inne var det frykt.
For, when we came into Macedonia, our flesh had no rest, but we were troubled on every side; outside were conflicts, inside were fears.
For, when we were come into Macedonia, our flesh had no rest, but we were troubled on every side; without were fightings, within were fears.
For da vi kom til Makedonia, fant vårt kjød ingen hvile, men vi var utsatt for trengsler fra alle kanter. Utenfor var det strid, og inne var det frykt.
For selv vi, da vi kom til Makedonia, fikk ikke kroppen vår noe lettelse, men vi opplevde trengsel på alle kanter, utad var det kamper, innvendig frykt.
For da vi kom til Makedonia, hadde vi ingen lettelse for kroppen, men vi var plaget på alle kanter; utenfra var det kamper, innenfra frykt.
For da vi kom til Makedonia hadde kroppen vår ingen hvile, men vi var plaget på alle kanter; det var stridigheter utenfor og frykt inni.
For{G1063} even when{G2532} we were come{G2064} into{G1519} Macedonia{G3109} our{G2257} flesh{G4561} had{G2192} no{G3762} relief,{G425} but{G235} [we]{G2257} [were] afflicted{G2346} on{G1722} every side;{G3956} without{G1855} [were] fightings,{G3163} within{G2081} [were] fears.{G5401}
For{G1063}{G2532}, when we{G2257} were come{G2064}{(G5631)} into{G1519} Macedonia{G3109}, our{G2257} flesh{G4561} had{G2192}{(G5758)} no{G3762} rest{G425}, but{G235} we were troubled{G2346}{(G5746)} on{G1722} every side{G3956}; without{G1855} were fightings{G3163}, within{G2081} were fears{G5401}.
For when we were come into Macedonia oure flesshe had no rest but we were troubled on every syde. Outwarde was fightynge inwarde was feare.
For whan we were come into Macedonia, oure flesh had no rest, but we were troubled on euery syde: outwarde was fightinge, inwarde was feare.
For when we were come into Macedonia, our flesh had no rest, but we were troubled on euery side, fightings without, and terrours within.
For when we were come into Macedonia, our flesshe had no rest, but we were troubled on euery syde: Outward was fyghtyng, inward was feare.
¶ For, when we were come into Macedonia, our flesh had no rest, but we were troubled on every side; without [were] fightings, within [were] fears.
For even when we had come into Macedonia, our flesh had no relief, but we were afflicted on every side. Fightings were outside. Fear was inside.
for also we, having come to Macedonia, no relaxation hath our flesh had, but on every side we are in tribulation, without `are' fightings, within -- fears;
For even when we were come into Macedonia our flesh had no relief, but `we were' afflicted on every side; without `were' fightings, within `were' fears.
For even when we were come into Macedonia our flesh had no relief, but [we were] afflicted on every side; without [were] fightings, within [were] fears.
For even when we had come into Macedonia our flesh had no rest, but we were troubled on every side; there were fightings outside and fears inside.
For even when we had come into Macedonia, our flesh had no relief, but we were afflicted on every side. Fightings were outside. Fear was inside.
For even when we came into Macedonia, our body had no rest at all, but we were troubled in every way– struggles from the outside, fears from within.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg skryter mye av dere; jeg er fylt med trøst, og jeg er overstrømmende glad til tross for all vår lidelse.
7 Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være av Gud og ikke fra oss.
8 Vi er presset på alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke uten håp;
9 forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
7 Derfor, brødre, har vi blitt oppmuntret for dere i all vår nød og trengsel gjennom deres tro.
4 som trøster oss i all vår trengsel, slik at vi kan trøste dem som er i all slags trengsel med den trøst vi selv får av Gud.
5 For som Kristi lidelser flommer over oss, så flommer også vår trøst over ved Kristus.
6 Er vi i trengsel, er det for deres trøst og frelse; er vi blitt trøstet, er det for at dere skal bli trøstet og styrket til å holde ut i de samme lidelser som vi også lider.
7 Og vårt håp for dere er urokkelig, fordi vi vet at som dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
8 For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som vi opplevde i Asia, hvordan vi ble så overmåtelig tynget utover vår egen kraft, at vi endog var i villrede om vårt liv.
9 Ja, vi hadde den dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, som oppreiser de døde.
13 fikk jeg ingen hvile i min ånd, da jeg ikke fant Titus, min bror, men tok farvel med dem og dro til Makedonia.
13 På grunn av dette er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.
1 Brødre, dere vet selv at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
2 Men selv etter å ha lidd og blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, hadde vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere under mye kamp.
6 Men Gud, som trøster de ydmyke, trøstet oss ved Titus' komme.
7 Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han hadde mottatt fra dere, idet han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, slik at jeg enda mer kunne glede meg.
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, besluttet vi å bli værende alene i Aten.
2 Vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro.
3 Vi ville at ingen skulle bli forstyrret av disse trengslene, for dere vet selv at vi er bestemt til dette.
4 For da vi var hos dere, forutså vi at vi skulle lide trengsler, slik det også skjedde, og dere vet.
5 Derfor kunne jeg ikke lenger holde ut, og jeg sendte for å få vite om deres tro, for at dere ikke hadde blitt fristet av fristeren, og at vårt arbeid skulle bli forgjeves.
3 Jeg var hos dere i svakhet og i frykt og i mye skjelving.
11 Inntil denne time er vi både sultne og tørste, vi er uten klær, vi blir slått og er hjemløse.
4 Men i alt anbefaler vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nødvendigheter, i trengsel,
5 i slag, i fengsler, i opprør, i arbeid, i våkenetter, i faste;
6 Derfor er vi alltid ved godt mot, idet vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
7 For vi lever i tro og ikke i det synlige.
8 Vi er ved godt mot og velger heller bort kroppsboen for å være hjemme hos Herren.
26 Ofte har jeg vært på reise, i fare på elver, i fare blant røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byer, i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske brødre.
27 I slit og strev, i våkenetter mange ganger, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og uten klær.
28 Og i tillegg til alt dette, daglig min påkjenning, omsorgen for alle menighetene.
2 Jeg ber om at jeg ikke må vise mot i tilliten når jeg er til stede, slik jeg tenker å være modig mot noen som anser oss for å vandre etter kjødet.
3 For selv om vi vandrer i kjødet, fører vi ikke krig på kjødelig vis.
30 med samme kamp som dere så i meg og nå hører om meg.
4 Derfor roser vi oss selv i dere blant Guds menigheter for deres tålmodighet og tro i alle deres forfølgelser og trengsler som dere holder ut.
20 For jeg frykter at når jeg kommer, finner jeg dere ikke slik jeg ønsker, og at jeg ikke blir funnet slik dere ønsker: Nei, jeg frykter at det er strid, misunnelse, sinne, selviske ambisjoner, baktalelse, hvisking, hovmod og uorden.
15 Og han har enda større lengsel etter dere når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
16 Derfor gleder jeg meg over at jeg i alt kan være trygg på dere.
28 og ikke la dere skremme på noen måte av motstanderne; denne er for dem et tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og dette fra Gud.
4 For om makedonerne kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi (for ikke å si dere) bli til skamme i vår tillit til denne ros.
8 Vi spiste heller ikke brød uten betaling fra noen, men vi arbeidet og sleit, natt og dag, for ikke å være til byrde for noen av dere.
35 Hvem skal skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?
13 Enten vi var «ute av oss selv», så var det for Gud, eller om vi er sindige, så er det for dere.
17 Men vi, brødre, har blitt berøvet dere for en stund, i syn, men ikke i hjerte. Vi anstrengte oss svært for å se dere ansikt til ansikt i vår store lengsel.
10 Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil ha annen mening. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han enn er.
14 Og de fleste av brødrene som er i Herren, har ved mine lenker fått tillit og våger nå med mer frimodighet å tale Ordet uten frykt.
5 For vårt evangelium kom ikke til dere i ord bare, men også i kraft og i Den hellige ånd og med full overbevisning; slik dere vet hvordan vi opptrådte blant dere for deres skyld.
5 Vi blir forfulgt og er slitne, ingen hvile blir oss gitt.
7 For Gud ga oss ikke en motløshets ånd, men en krafts, kjærlighets og selvdisiplinens ånd.