Apostlenes gjerninger 18:14
Da Paulus var i ferd med å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: 'Hvis det var en forbrytelse eller en ondskapsfull handling, jøder, ville jeg ha tålt deres klage.'
Da Paulus var i ferd med å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: 'Hvis det var en forbrytelse eller en ondskapsfull handling, jøder, ville jeg ha tålt deres klage.'
Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Var det et spørsmål om urett eller grov ugjerning, dere jøder, da ville det være rimelig at jeg hørte på dere.
Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det dreid seg om et lovbrudd eller en alvorlig forbrytelse, dere jøder, da ville det vært rimelig at jeg tok imot klagen deres.
Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Om det dreide seg om et lovbrudd eller en ondskapsfull forbrytelse, dere jøder, ville jeg med rette ha hørt på dere.
Og når Paulus nettopp skulle åpne sin munn, sa Gallio til jødene: "Hvis det var et spørsmål om urett eller en ond forbrytelse, ville jeg ha hatt grunn til å tåle dere, jøder."
Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: "Dersom det dreide seg om en urett eller et ondt bedrag, jøder, ville jeg ha vært tålmodig med dere;"
Da Paulus nå var i ferd med å åpne munnen, sa Gallio til jødene: 'Hvis dette var en sak om urett eller usømmelighet, O jøder, ville det vært rimelig at jeg lyttet til dere:'
Akkurat da Paulus skulle til å tale, sa Gallio til jødene: "Om det hadde vært et spørsmål om en forbrytelse eller urett, ville jeg med rette ha hørt på dere, jøder,
Og da Paulus skulle til å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: Om dette var et spørsmål om urett eller ondt ledd, å, dere jøder, ville det være grunn for meg å holde ut med dere:
Da Paulus skulle til å forsvare seg, sa Gallio til jødene: "Hvis det hadde dreiet seg om noe kriminelt eller om en alvorlig forbrytelse, ville jeg, jøder, naturlig nok holdt meg til deres sak.
Da Paulus skulle til å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: 'Hvis det var en overtredelse eller ondskap, o jøder, ville jeg med rette tåle dere;
Da Paulus var i ferd med å tale, sa Gallio til jødene: «Dersom dette dreier seg om urett eller vanhellige handlinger, ville det være rimelig at jeg tolerance deres sak;
Da Paulus skulle åpne munnen for å tale, sa Gallio til jødene: «Hvis det var snakk om en forbrytelse eller grufull ugjerning, ville det være rimelig at jeg hørte på dere, jøder.
Da Paulus skulle åpne munnen for å tale, sa Gallio til jødene: «Hvis det var snakk om en forbrytelse eller grufull ugjerning, ville det være rimelig at jeg hørte på dere, jøder.
But just as Paul was about to speak, Gallio said to the Jews, 'If this were a case of wrongdoing or a serious crime, Jews, it would be reasonable for me to hear you out.'
Men akkurat da Paulus skulle åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Hvis det var en forbrytelse eller en alvorlig kriminalitet, jøder, da ville jeg med rette tolerere deres klage.
Og der Paulus vilde oplade Munden, sagde Gallion til Jøderne: Dersom det var nogen Uretfærdighed eller slem Misgjerning, I Jøder! vilde jeg, som billigt var, laane eder Øre;
And when Paul was now about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If it were a matter of wrong or wicked lewdness, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hvis dette var en forbrytelse eller onde gjerninger, kunne jeg, jøder, ha hørt på dere med fornuft.
And when Paul was about to open his mouth, Gallio said to the Jews, 'If it were a matter of wrongdoing or wicked crimes, O Jews, there would be a reason why I should bear with you.
And when Paul was now about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If it were a matter of wrong or wicked lewdness, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: "Om det gjaldt en overtredelse eller en urettferdig handling, dere jøder, ville jeg ha tålt dere,
Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: "Om det dreide seg om noe ondt eller kriminelt, jøder, ville jeg hatt grunn til å høre på dere,
Da Paulus skulle åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Om det virkelig var snakk om en forbrytelse eller ondskap, dere jøder, ville jeg hatt grunn til å lytte til dere.
Men like før Paulus skulle si noe, sa Gallio til jødene: Hvis dette hadde handlet om en forbrytelse eller alvorlig forseelse, ville jeg ha behandlet saken,
But{G1161} when Paul{G3972} was about{G3195} to open{G455} his mouth,{G4750} Gallio{G1058} said{G2036} unto{G4314} the Jews,{G2453} If{G3303} indeed it were{G2258} a{G3767} matter{G5100} of{G5599} wrong{G92} or{G2228} of wicked{G4190} villany, O{G5599} ye Jews,{G2453} reason{G3056} would that{G2596} I{G302} should bear{G430} with you:{G5216}
And{G1161} when Paul{G3972} was now about{G3195}{(G5723)} to open{G455}{(G5721)} his mouth{G4750}, Gallio{G1058} said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} the Jews{G2453}, If{G1487}{G3303}{G3767} it were{G2258}{(G5713)} a{G5100} matter of wrong{G92} or{G2228} wicked{G4190} lewdness{G4467}, O{G5599} ye Jews{G2453}, reason{G2596}{G3056} would{G302} that I should bear{G430}{(G5633)} with you{G5216}:
And as Paul was about to open his mouth Gallio sayde vnto ye Iewes: yf it were a matter of wronge or an evyll dede (o ye Iewes) reason wolde that I shuld heare you:
Whan Paul was aboute to open his mouth, Gallio sayde vnto ye Iewes: Yf it were a matter of wronge or an euell dede (O ye Iewes) reason wolde that I shulde heare you:
And as Paul was about to open his mouth, Gallio saide vnto the Iewes, If it were a matter of wrong, or an euill deede, O ye Iewes, I would according to reason maintaine you.
And when Paul nowe was about to open his mouth, Gallio sayde vnto the Iewes: Yf it were a matter of wrong, or an euyll deede, O ye Iewes, reason woulde that I shoulde beare with you:
And when Paul was now about to open [his] mouth, Gallio said unto the Jews, If it were a matter of wrong or wicked lewdness, O [ye] Jews, reason would that I should bear with you:
But when Paul was about to open his mouth, Gallio said to the Jews, "If indeed it were a matter of wrong or of wicked crime, you Jews, it would be reasonable that I should bear with you;
and Paul being about to open `his' mouth, Gallio said unto the Jews, `If, indeed, then, it was anything unrighteous, or an act of wicked profligacy, O Jews, according to reason I had borne with you,
But when Paul was about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If indeed it were a matter of wrong or of wicked villany, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
But when Paul was about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If indeed it were a matter of wrong or of wicked villany, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
But when Paul was about to say something, Gallio said to the Jews, If this was anything to do with wrongdoing or crime, there would be a reason for me to give you a hearing:
But when Paul was about to open his mouth, Gallio said to the Jews, "If indeed it were a matter of wrong or of wicked crime, you Jews, it would be reasonable that I should bear with you;
But just as Paul was about to speak, Gallio said to the Jews,“If it were a matter of some crime or serious piece of villainy, I would have been justified in accepting the complaint of you Jews,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Men hvis det er spørsmål om ord, navn eller deres lov, får dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike ting.'
16 Og han drev dem bort fra dommersetet.
17 Alle grekerne grep Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om dette.
11 Han ble der i et år og seks måneder og underviste blant dem Ordet om Gud.
12 Mens Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham til dommersetet.
13 De sa: 'Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven.'
17 Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
18 Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.
19 Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.
37 For dere har ført disse mennene hit, men de har verken røvet templer eller spottet vår gudinne.
38 Hvis Demetrios og håndverkerne hans har noen klage mot noen, så holdes det rettsmøter og prokonsuler er der. La dem anklage hverandre.
39 Og hvis det er et spørsmål om andre ting, vil det bli oppklart i en lovlig forsamling.
40 For vi er i fare for å bli anklaget for opptøyer for dagens hendelse, ettersom det ikke finnes noen årsak vi kan gi som rettferdiggjør denne forsamlingen.» Med dette lot han forsamlingen gå.
5 Han sa: "La de blant dere som har makt, bli med meg ned dit, og hvis det er noe galt med denne mannen, la dem føre anklage mot ham."
6 Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea, og dagen etter, satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
7 Da han kom, omringet de jødene som var kommet ned fra Jerusalem, Paulus, og anklaget ham for mange alvorlige saker de ikke kunne bevise.
8 Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse."
9 Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg om disse anklagene?"
10 Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."
10 Da guvernøren ga ham et tegn om å tale, svarte Paulus: "Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg mer frimodig.
15 Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
16 Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.
17 Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.
18 Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.
4 Hver sabbat diskuterte han i synagogen og prøvde å overbevise både jøder og grekere.
1 Etter å ha reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en synagoge for jødene.
19 De kom til Efesos, og der gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene, mens de andre ble igjen der.
20 Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle undersøke disse sakene, og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
20 De førte dem fram for magistratene og sa: 'Disse mennene forstyrrer vår by, de er jøder.'
21 De forkynner skikker som det ikke er lovlig for oss å godta eller praktisere, vi som er romere.'
1 Agrippa sa til Paulus: «Det er tillatt for deg å tale til ditt eget forsvar.» Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
37 Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig, uten domsavsigelse, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de hemmelig slippe oss? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
19 Disse burde ha vært her og anklaget meg om de har noe imot meg.
20 Eller la dem selv si hva de fant da jeg sto for rådet,
15 Etter at loven og profetene var blitt lest, sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: 'Brødre, har dere et oppmuntringens ord til folket, så tal.'
30 Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene tillot det ikke.
30 Neste dag, ønsket han å få visshet om hva jødene anklaget Paulus for, og løsnet derfor hans lenker og samlet yppersteprestene og hele rådet, førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
5 Da et angrep oppstod, både fra hedningene og jødene sammen med deres ledere, for å mishandle og steine dem,
25 Men da de hadde strukket ham ut med remmene, sa Paulus til offiseren som stod der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?
6 Men da de motsatte seg og talte blasfemisk, ristet han støvet av sine klær og sa til dem: 'Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.'
28 De ropte: «Israelittiske menn, hjelp oss! Dette er mannen som overalt lærer alle mot vårt folk, loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i tempelet og gjort dette hellige stedet urent.»
46 Da sa Paulus og Barnabas frimodig: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, går vi nå til folkeslagene.'
37 I det Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Så du kan gresk?
2 Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Vi har opplevd stor fred takket være deg, og gjennom din omsorg har dette folket fått mange forbedringer.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: 'Hvis du som er jøde lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'
28 Ønsker å forstå hva han ble anklaget for, brakte jeg ham til deres råd.
7 Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Prokonsulen kalte på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
18 Slik som de sa dette, klarte de med nød å hindre folket fra å ofre til dem.
24 Festus sa: "Kong Agrippa og alle som er til stede med oss, dere ser denne mannen om hvem hele folkemengden av jøder har anklaget meg, både i Jerusalem og her, ropte de at han ikke burde få leve lenger.
17 Han samtalte derfor i synagogen med jødene og dem som dyrket Gud, og daglig på torget med de som tilfeldigvis var der.