Apostlenes gjerninger 18:9
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: 'Frykt ikke, men tal og vær ikke stille.'
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: 'Frykt ikke, men tal og vær ikke stille.'
Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd! Tal, og vær ikke stille,
I et syn om natten sa Herren til Paulus: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke,
Så talte Herren til Paulus om natten ved en visjon: "Frykt ikke, men tal, og hold ikke fred."
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal, og vær ikke stille;"
Da talte Herren til Paulus om natten gjennom en visjon: 'Vær ikke redd, men tal høyere, og hold ikke fred.'
Om natten talte Herren til Paulus i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke stille,
Så talte Herren til Paul om natten ved et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke:
Herren talte til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal og ikke hold deg taus,
Og Herren talte til Paulus om natten gjennom et syn: 'Frykt ikke, men tal og tøy deg ikke.'
Da talte Herren til Paulus gjennom en nattlig åpenbaring: «Frykt ikke, men tal, og hold ikke dine ord tilbake.»
En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!
En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!
One night the Lord said to Paul in a vision, 'Do not be afraid, but keep on speaking and do not be silent.'
En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og ti ikke still.
Men Herren sagde til Paulus i et Syn om Natten: Frygt ikke, men tal og ti ikke;
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak, and hold not thy pee:
Herren talte til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd, men tal og vær ikke stille.
Then the Lord spoke to Paul in the night by a vision, 'Do not be afraid, but speak, and do not keep silent,
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak, and hold not thy peace:
Herren sa til Paulus om natten i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke taus;
En natt sa Herren til Paulus i et syn: "Vær ikke redd, men fortsett å tale og vær ikke stille,
Herren sa til Paulus om natten i et syn: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke stille.
Herren sa til Paulus i en nattlig syn: Frykt ikke, men fortsett å tale og forstumm ikke,
And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036} unto Paul{G3972} in{G1722} the night{G3571} by{G1223} a vision,{G3705} Be{G5399} not{G3361} afraid,{G5399} but{G235} speak{G2980} and{G2532} hold{G4623} not{G3361} thy peace:{G4623}
Then{G1161} spake{G2036}{(G5627)} the Lord{G2962} to Paul{G3972} in{G1223} the night{G3571} by{G1722} a vision{G3705}, Be{G5399} not{G3361} afraid{G5399}{(G5737)}, but{G235} speak{G2980}{(G5720)}, and{G2532} hold{G4623} not{G3361} thy peace{G4623}{(G5661)}:
Then spake the LORde to Paul in the nyght by a vision: be not afrayde but speake and holde not thy peace:
The LORDE spake vnto Paul by a vision in ye nighte: Be not afrayed, but speake, and holde not thy peace,
Then saide the Lord to Paul in the night by a vision, Feare not, but speake, and holde not thy peace.
Then spake the Lorde to Paul in the nyght by a vision: Be not afrayde, but speake, and holde not thy peace:
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, ‹Be not afraid, but speak, and hold not thy peace:›
The Lord said to Paul in the night by a vision, "Don't be afraid, but speak and don't be silent;
And the Lord said through a vision in the night to Paul, `Be not afraid, but be speaking and thou mayest be not silent;
And the Lord said unto Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak and hold not thy peace:
And the Lord said unto Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak and hold not thy peace:
And the Lord said to Paul in the night, in a vision, Have no fear and go on preaching:
The Lord said to Paul in the night by a vision, "Don't be afraid, but speak and don't be silent;
The Lord said to Paul by a vision in the night,“Do not be afraid, but speak and do not be silent,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 'For jeg er med deg, og ingen skal angripe deg for å skade deg, for jeg har mye folk i denne byen.'
11 Han ble der i et år og seks måneder og underviste blant dem Ordet om Gud.
12 Mens Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham til dommersetet.
9 Det ble et stort rop, og de skriftlærde hos Fariseerne sto opp og stridde heftig, og sa: «Vi finner ingen feil hos denne mannen; om en ånd eller en engel har talt til ham, kan vi ikke stride mot Gud.»
10 Det ble en stor oppstandelse, og kommandanten, som var redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, befalte troppene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
11 Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
23 I natt stod en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, ved min side,
24 og sa: "Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg."
25 Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg.
8 Krispus, synagogeforstanderen, kom til tro på Herren med hele sin husstand. Mange av korinterne som hørte, kom også til tro og ble døpt.
9 Om natten hadde Paulus et syn, der en mann fra Makedonia stod og bad ham: 'Kom over til Makedonia og hjelp oss!'
10 Etter at Paulus hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, fordi vi konkluderte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
31 og han forkynte Guds rike og lærte om Herren Jesus Kristus med all frimodighet, uhindret.
35 Da det ble dag, sendte magistratene lictorene og sa: 'Slipp disse mennene fri.'
36 Fangevokteren fortalte dette til Paulus og sa: 'Magistratene har sendt bud om at dere skal bli fri. Gå nå i fred.'
9 De som var med meg, så riktignok lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10 Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, og der vil du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.
19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen,
14 Og de fleste av brødrene som er i Herren, har ved mine lenker fått tillit og våger nå med mer frimodighet å tale Ordet uten frykt.
6 Skjelvende og fylt av undring sa han: "Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, og der skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
27 Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsportene var åpne, trakk han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte med høy røst: 'Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.'
29 Da tok han lys, sprang inn, og skjelvde, kastet seg ned for Paulus og Silas.
15 Men Herren sa til ham: "Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, for å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.
15 Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Herren svarte: «Jeg er Jesus, som du forfølger.
16 Men reis deg opp og stå på dine føtter, for jeg har vist meg for deg for å utpeke deg til en tjener og vitne om det du har sett og det jeg vil åpenbare for deg.
17 Jeg redder deg fra ditt eget folk og fra hedningene, til hvem jeg nå sender deg,
8 «Frykt ikke for dem, for jeg er med deg for å redde deg,» sier Herren.
5 Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus opptatt av Ordet og vitnet for jødene at Jesus var Messias.
23 Og han beordret at Paulus skulle holdes i byvakt, men ha frihet, og at ingen av hans venner skulle hindres i å hjelpe eller besøke ham.
19 Når de overgir dere, bekymre dere ikke for hvordan eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.
29 Og nå, Herre, se til deres trusler og gi dine tjenere å forkynne ditt ord med all frimodighet,
17 Men Herren stod meg bi og styrket meg, for at budskapet skulle bli fullført ved meg, og alle folk skulle høre det. Og jeg ble reddet fra løvens gap.
38 Lictorene rapporterte dette til magistratene, og da de hørte at de var romere, ble de redde.
1 Etter dette forlot Paulus Athen og kom til Korint.
30 Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene tillot det ikke.
8 Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som er rett,
11 Når de fører dere bort og overgir dere, vær ikke bekymret for hva dere skal si. Si det som blir gitt dere i den stund, for det er ikke dere som taler, men den hellige ånd.
9 Jeg vil ikke virke som om jeg skremmer dere med brevene mine.
25 Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang lovprisninger til Gud, og fangene lyttet.
18 For jeg våger ikke å snakke om noe av det Jesus Kristus ikke har gjort gjennom meg, for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
4 Vi fant noen disipler der og ble værende hos dem i syv dager. Disiplene sa til Paulus ved Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
10 Hvis Timoteus kommer, sørg for at han kan være uten frykt hos dere, for han gjør Herrens arbeid, som også jeg gjør.
12 Hele forsamlingen ble stille og lyttet til Barnabas og Paulus, mens de fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
28 og ikke la dere skremme på noen måte av motstanderne; denne er for dem et tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og dette fra Gud.
8 Skam deg derfor ikke over vårt Herres vitnesbyrd, heller ikke over meg, hans fangne, men lid med meg for evangeliet, ved Guds kraft.
13 Våk, stå fast i troen, vær modige, og vær sterke.
3 Jeg var hos dere i svakhet og i frykt og i mye skjelving.
16 Da reiste Paulus seg, og med en håndbevegelse sa han: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!'
10 Dette pågikk i to år, så hele Asia, både jøder og grekere, fikk høre Herrens ord.