Esekiel 28:15
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil det ble funnet urettferdighet i deg.
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil det ble funnet urettferdighet i deg.
Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.
Lytefri var du i dine veier fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.
Ulastelig var du i dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.
Du var uten feil i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg.
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, til urett ble funnet i deg.
Du var fullkommen i dine veier fra den dag du ble skapt, inntil lovløshet ble funnet i deg.
Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet i deg.
Fullkommen var du i dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet ondskap hos deg.
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet i deg.
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil ondskap ble funnet hos deg.
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet i deg.
You were blameless in your ways from the day you were created until wickedness was found in you.
Du var feilfri i din oppførsel fra den dagen du ble skapt til urettferdighet ble funnet i deg.
Du var fuldkommen paa dine Veie, fra den Dag af du blev skabt, indtil Uretferdighed blev funden i dig.
Thou wast perfect in thy ways from the day that thou wast created, till iniquity was found in thee.
Du var fullkommen i dine veier fra den dag du ble skapt, inntil det ble funnet urettferdighet i deg.
You were perfect in your ways from the day that you were created, until iniquity was found in you.
Thou wast perfect in thy ways from the day that thou wast created, till iniquity was found in thee.
Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet i deg.
Du var fullkommen på dine veier fra den dag du ble skapt, inntil urett ble funnet hos deg.
Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet i deg.
Det fantes ingen ondskap i dine veier fra den dagen du ble skapt, til synd ble funnet i deg.
You were perfect{H8549} in your ways{H1870} from the day{H3117} that you were created,{H1254} until unrighteousness{H5766} was found{H4672} in you.
Thou wast perfect{H8549} in thy ways{H1870} from the day{H3117} that thou wast created{H1254}{(H8736)}, till iniquity{H5766} was found{H4672}{(H8738)} in thee.
From the tyme of thy creacion thou hast bene right excellent, tyll wickednesse was founde in the.
Thou wast perfite in thy wayes from the day that thou wast created, till iniquitie was found in thee.
From the time of thy creation thou haste ben perfite in the wayes, till wickednesse was founde in thee.
Thou [wast] perfect in thy ways from the day that thou wast created, till iniquity was found in thee.
You were perfect in your ways from the day that you were created, until unrighteousness was found in you.
Perfect `art' thou in thy ways, From the day of thy being produced, Till perversity hath been found in thee.
Thou wast perfect in thy ways from the day that thou wast created, till unrighteousness was found in thee.
Thou wast perfect in thy ways from the day that thou wast created, till unrighteousness was found in thee.
There has been no evil in your ways from the day when you were made, till sin was seen in you.
You were perfect in your ways from the day that you were created, until unrighteousness was found in you.
You were blameless in your behavior from the day you were created, until sin was discovered in you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Menneskesønn, rekk ut en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du er seal av fullkommenhet, full av visdom og fullkommen skjønnhet.
13 Du var i Eden, Guds hage; alle slags edelstener var din bekledning: karneol, topas, og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, turkis og smaragd, og gull, kunstverket til dine trommer og fløyter hos deg ble laget på den dagen du ble skapt.
14 Du var en salvet, beskyttende kjerub, og jeg plasserte deg, på Guds hellige berg var du, du vandret blant de brennende steiner.
16 Ved den store mengden av din handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet, så derfor kastet jeg deg ut fra Guds berg som en vanhellig ting, og ødela deg, du beskyttende kjerub, fra de brennende stener.
17 Ditt hjerte ble stolt på grunn av din skjønnhet, du fordervet din visdom på grunn av din prakt; jeg kastet deg til jorden, jeg stilte deg foran kongene, så de kunne se på deg.
18 Ved dine mange misgjerninger, ved ditt urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer; så jeg førte ild ut midt fra deg, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden i øynene til alle som så på deg.
19 Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg; du har blitt til redsel, og du skal aldri mer finnes.
11 Din prakt er kastet ned til dødsriket, lyden av dine harper; under deg er mark bredt ut som seng, og ormene dekker deg.
12 Hvordan er du falt fra himmelen, du morgenstjerne, sønn av morgenrøden! Du er felt til jorden, du som forfengelig svekket nasjonene.
13 For du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen; over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil sitte på møtesfjellet i nordens ytterste grense.
13 Du ble prydet med gull og sølv, og dine klær var av fint lin, silke og brokade. Du spiste fint mel, honning og olje. Du ble svært vakker og nådde fram til kongelig verdighet.
14 Ditt ry gikk ut blant nasjonene på grunn av din skjønnhet, for den var fullkommen gjennom den prakt jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.
15 Men du begynte å stole på din skjønnhet og praktiserte utukt på grunn av ditt ry. Du øste ut din utukt over hver som gikk forbi; det var hans.
15 Men du er støtt ned til dødsriket, til dypets bunn.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du var blitt så høy og lot toppen av ditt tre rekke opp blant de tette grenene, og fordi ditt hjerte ble opphøyd i din høyde,
5 Ved din store visdom i din handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte er blitt stolt på grunn av din rikdom.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du gjør ditt hjerte som en Guds hjerte,
7 se, jeg vil føre fremmede over deg, de fryktinngytende blant nasjonene, og de skal trekke sine sverd mot din visdoms prakt og vanhellige din herlighet.
3 Si til Tyrus, den som ligger ved inngangen til havet, som driver handel med folkene til mange kyster: Så sier Herren Gud: Tyre, du har sagt, 'Jeg er den fullkomne skjønnhet.'
1 Herrens ord kom til meg, og det lød:
2 Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone midt i havet, men du er et menneske og ikke en gud, selv om du gjør ditt hjerte som en Guds hjerte,
3 så, se, du er visere enn Daniel, ingen hemmeligheter er skjult for deg.
13 Du skal være helhjertet med Herren din Gud.
8 Du har verken hørt eller visst det, fra gammelt av var ikke ditt øre åpnet, for jeg visste at du ville forråde, og fra mors liv er du kalt en opprører.
25 For Babels konge står ved veikrysset, ved begge veivalg, for å bruke spådom. Han svinger pilene; han spør terafim; han gransker leveren.
47 Men du vandret ikke bare i deres veier eller gjorde etter deres avskyeligheter. Som om det var lite, korrumperte du deg enda mer enn dem på alle dine veier.
3 Ditt hjertes stolthet har bedraget deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig, som sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned til jorden?
4 Om du bygger ditt rede blant stjernene som ørnen, skal jeg få deg ned derfra, sier Herren.
24 Jeg var ulastelig for ham og voktet meg for min synd.
13 Dine øyne er for rene til å se på det onde; ulykke kan du ikke se på. Hvorfor ser du da på de troløse, og tier når de ugudelige fortærer de som er mer rettferdige enn de?
23 Hans bud er alle foran meg, og hans forskrifter forlot jeg ikke.
10 Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du sa i ditt hjerte: 'Jeg er det, og ingen ved siden av me.
31 Når du bygde dine forhøyninger på toppen av hver vei og laget dine høyder på hver gate, var ikke du som en vanlig prostituert, for du foraktet betaling.
7 Herren sa til Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren: «Jeg har streifet omkring på jorden og vandret rundt på den.»
8 Da sa Herren til Satan: «Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som han på jorden, en hederlig og rettskaffen mann, redd for Gud og som holder seg borte fra det onde.»
13 Grunnet din urenhet og skammelige handlinger, selv om jeg har forsøkt å rense deg og du ikke ble ren, vil du ikke bli renset før min vrede er tilfredsstilt.
11 Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte bort hans rikdom, da fremmede gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
22 Om du vasker deg med lut og bruker mye såpe, forblir din synd likevel en flekk for meg, sier Herren Gud.
17 Du er fylt med de ondes dom; dom og rettferdighet skal gripe deg.
3 Herren sa til Satan: «Har du lagt merke til min tjener Job? For det er ingen som ham på jorden, en rettskaffen og oppriktig mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det onde. Han holder fast på sin integritet, enda du har lokket meg til å ødelegge ham uten grunn.»
1 Ve deg som ødelegger uten at du selv er ødelagt, og som bedrar uten å ha blitt bedratt. Når du er ferdig med å ødelegge, skal du selv bli ødelagt, og når du slutter å bedra, skal du bli bedratt.
4 Vask meg fullstendig fra min skyld, og rens meg fra min synd.
23 Det skjedde etter all din ondskap—ve, ve over deg, sier Herren Gud—
24 at du bygde deg en haug og laget deg en høyde på hver gate.
9 Du har handlet verre enn alle som var før deg. Du har laget deg andre guder, støpte bilder for å provosere meg til vrede, og du har kastet meg bak din rygg.
4 ved det blodet du har utøst er du blitt skyldig, og ved de avguder du har laget, er du blitt uren. Du har ført dine dager nær, og dine år er kommet. Derfor har jeg gjort deg til spott for folkeslagene og til hån for alle landene.
18 Sannelig, du setter dem på glatte steder, du styrter dem ned i ruiner.
15 Vil du holde deg til den gamle vei som onde mennesker har trådt?
5 Den rettskafnes rettferdighet jevner hans vei, men den urettferdiges ondskap får ham til å falle.
22 Når du sier i hjertet ditt: Hvorfor har dette hendt meg? På grunn av dine mange synder er skjørtene dine avslørt og hælene dine tråkket på.