Jobs bok 26:9
Han skjuler sin trones ansikt, sprer sin sky over den.
Han skjuler sin trones ansikt, sprer sin sky over den.
Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han holder tilbake ansiktet for sin trone og sprer sine skyer over den.
Han dekker sin trone, han sprer sin sky over den.
Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han holder sitt trons ansikt tilbake, og sprer sine skyer over det.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
He covers the face of his throne and spreads his cloud over it.
Han skjuler sin trone og brer sine skyer over den.
Han holder fast for (sin) Throne, han udbreder sin Sky over den.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han dekker sitt trones himmel, og sprer sin sky over den.
He holds back the face of His throne and spreads His cloud upon it.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han tar tak i tronens overflate og sprer sin sky over den.
Han dekker tronen for sitt ansikt og sprer sitt skydekke over den.
Ved ham er hans tronhimmels ansikt tilslørt, og hans sky er bredt ut over den.
He incloseth{H270} the face{H6440} of his throne,{H3678} And spreadeth{H6576} his cloud{H6051} upon it.
He holdeth back{H270}{(H8764)} the face{H6440} of his throne{H3678}, and spreadeth{H6576}{(H8768)} his cloud{H6051} upon it.
He holdeth back his stole, that it caa not be sene, and spredeth his cloudes before it.
He holdeth backe the face of his throne: and spreadeth his cloude vpon it.
He holdeth backe the face of his throne, and spreadeth his cloude before it.
He holdeth back the face of his throne, [and] spreadeth his cloud upon it.
He encloses the face of his throne, And spreads his cloud on it.
Taking hold of the face of the throne, Spreading over it His cloud.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
By him the face of his high seat is veiled, and his cloud stretched out over it.
He encloses the face of his throne, and spreads his cloud on it.
He conceals the face of the full moon, shrouding it with his clouds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Han spenner ut nord over det tomme rom og henger jorden på intet.
8 Han binder vannet i sine skyer, likevel sprekker ikke skyene under det.
32 Han dekker lyset med sine hender, og befaler at den skal slå.
12 Han gjorde mørket til sitt dekke, til sine omgivelser, mørke skyer og skyr.
13 Men du sier: 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom mørket?
14 Skyene er et dekke for ham, så han ser ikke, og han går omkring på himmelhvelvingen.'
11 Han fløy på en kjerub og svevde, han suste fram på vindens vinger.
12 Han gjorde mørket til sitt dekke, sitt hus omkring seg, mørke vann, tette skyer.
10 Han trekker en sirkel over vannets overflate, helt til grensen mellom lys og mørke.
11 Himmelens pilarer skjelver og forbauses ved hans trussel.
12 Ved sin kraft stilner han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd har gjennomboret den flyktende slange.
14 Se, dette er bare utkanten av hans vei, og hvor lite et hvisk vi hører om ham! Men hans veldige tordens drønn, hvem kan forstå?
11 Også med fuktighet plager han skyen, han sprer sitt lys blant skyene.
12 Rundt omkring dreier vinden seg under hans styring, for å utføre alt han befaler over hele den bebodde jord.
27 For han drar vannets dråper, filter dem ned som regn i hans sky.
28 De som skyene lar strømme, drypper over mange mennesker.
29 Kan noen forstå skyenes utspredelser, tordenbrakene i hans paviljong?
30 Se, han sprer sitt lys over det og dekker havets dybder.
2 Skyer og tykt mørke omgir ham, rettferdighet og rett er grunnlaget for hans trone.
9 da jeg gav skyer til det som kledning og tjukk mørke til det som svøp?
2 Han er den som brer lyset rundt seg som en kappe, som strekker himmelen ut som et telt.
3 Han legger sine høye saler på vannene. Han gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.
34 Kan du heve din røst til skyen så vannmassen dekker deg?
9 Røyk steg opp fra hans nesebor og fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammet opp fra ham.
7 Han taler til solen så den ikke skinner, og stenger stjernene ute.
8 Han alene brer ut himmelen og vandrer på havets bølger.
10 Han senket himmelen og steg ned, en mørk sky under hans føtter.
11 Han demmer opp elvenes strømmer, og det skjulte bringer han frem i lyset.
13 Når han lar sin stemme lyde, er det et brus av vann i himmelen, og han lar skyer stige opp fra jordens ytterste grense. Han lager lyn for regnet og får vinden ut av sine forråd.
16 Når Han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen. Han lar skyer stige opp fra jordens ende. Han gjør lyn til regn og fører vind ut av sine skattkammer.
3 Under hele himmelen slipper han det løs, og hans lys skinner til jordens ytterste ender.
4 Deretter brøler stemmen hans, han tordner med sin majestetiske røst. Og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
5 Gud tordner med sin røst og gjør underfulle ting som vi ikke forstår.
6 For til snøen sier han: 'Fall på jorden,' og til regnet, og styrtregnet, er hans kraft.
11 Eller mørket dekker deg så du ikke ser, og en overflod av vann oversvømmer deg.
7 Han lar skyene stige opp fra jordens ender, lager lyn for regnet, og bringer vinden ut fra sine skattkammer.
6 Han som bygger sine saler i himmelen og festet sitt hvelv over jorden, han som kaller på vannene fra havet og øser dem over jorden, Herren er hans navn.
28 Da han befestet skyene der oppe og gjorde vellets kilder strie,
25 Når han fastsetter vindens kraft og måler vannene med mål.
26 Da han satte en lov for regnet og en vei for tordenens lyn.
15 Se, han holder vannet tilbake, og de tørker ut; han slipper dem løs, og de oversvømmer jorden.
18 Kan du sammen med ham spenne ut himlene, faste som en støpt speiloverflate?
44 Du har skjult deg i skyen, så ingen bønn når opp.
21 Nå ser de ikke lyset, det er blendende i skyene, men vinden passerer og renser dem.
22 Fra nord kommer gyllen prakt, over Gud er det fryktinngytende herlighet.
15 Vet du hvordan Gud setter dem på plass og får lys til å lyse opp sitt skydekke?
16 Vet du hvordan skyene, Guds mesterverk, henger i balanse? Undrene til den fullkomne i kunnskap.
6 Selv om hans storhet stiger til himlene, og hodet hans når til skyene,
8 Han dekker himmelen med skyer, forbereder regn til jorden, får gress til å spire på fjellene.