Dommernes bok 15:18
Han ble veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelse, men nå må jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne.'
Han ble veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelse, men nå må jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne.'
Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store utfrielsen. Og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd?
Han ble svært tørst og ropte til Herren: Du har gitt din tjener denne store frelse. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Da ble han veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt meg denne store frelsen, og nå vil jeg dø av tørst og falle i fiendenes hender?'
Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store frelse, og nå skal jeg dø av tørst og falle i hånden på de uomskårne?
Og han var veldig tørst, og kalte på Herren og sa: Du har gitt denne store frelsen i din tjeneres hånd; og nå skal jeg dø av tørste og falle i hendene på de uomskårne?
Men han ble veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, men nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Han ble svært tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelsen gjennom din tjener, men skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hender?"
Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
Han var nå svært tørst og ropte til Herren: «Du har gitt denne store frelsen til din tjener, og nå vil jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne!»
Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
Because he was very thirsty, he cried out to the LORD, "You have given your servant this great deliverance. Must I now die of thirst and fall into the hands of the uncircumcised?"
Så ble han veldig tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?"
Men han tørstede saare, og han kaldte paa Herren og sagde: Du, du har givet denne store Frelsning ved din Tjeners Haand; men nu maa jeg døe af Tørst og falde i de Uomskaarnes Haand.
And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
Han var veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store forløsningen til din tjener. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
He was very thirsty and called on the LORD, and said, You have given this great deliverance into the hand of your servant: and now shall I die of thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
Han var veldig tørst, og ropte til Herren og sa: Du har gitt denne store seier ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Han var veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelsen, men nå dør jeg av tørst og faller i hendene på de uomskårne.'
Og han var veldig tørst, og ropte til Herren, og sa: Du har gitt denne store befrielsen ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Etter dette var han svært tørst, og han ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og nå vil tørsten ta livet av meg, og jeg vil bli overgitt til hedningene.
And he was sore{H3966} athirst,{H6770} and called{H7121} on Jehovah,{H3068} and said,{H559} Thou hast given{H5414} this great{H1419} deliverance{H8668} by the hand{H3027} of thy servant;{H5650} and now shall I die{H4191} for thirst,{H6772} and fall{H5307} into the hand{H3027} of the uncircumcised.{H6189}
And he was sore{H3966} athirst{H6770}{(H8799)}, and called{H7121}{(H8799)} on the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, Thou hast given{H5414}{(H8804)} this great{H1419} deliverance{H8668} into the hand{H3027} of thy servant{H5650}: and now shall I die{H4191}{(H8799)} for thirst{H6772}, and fall{H5307}{(H8804)} into the hand{H3027} of the uncircumcised{H6189}?
But wha he was sore a thyrst, he called vpo the LORDE, & saide: Soch greate health hast thou geue by the hade of thy seruaunt, but now must I dye a thyrst, & fall in to ye hande of ye vncircucised.
And he was sore a thirst, and called on the Lorde, and sayde, Thou hast giuen this great deliuerance into the hand of thy seruaunt: and nowe shall I dye for thirst, and fall into the handes of the vncircumcised?
And he was sore a thyrst, and called on the Lord, and sayde: Thou hast geuen this great victory in the hande of thy seruaunt: and nowe I must dye for thirst, and fall into the handes of the vncircumcised.
¶ And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
He was very thirsty, and called on Yahweh, and said, You have given this great deliverance by the hand of your servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
and he thirsteth exceedingly, and calleth unto Jehovah, and saith, `Thou -- Thou hast given by the hand of Thy servant this great salvation; and now, I die with thirst, and have fallen into the hand of the uncircumcised.'
And he was sore athirst, and called on Jehovah, and said, Thou hast given this great deliverance by the hand of thy servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
And he was sore athirst, and called on Jehovah, and said, Thou hast given this great deliverance by the hand of thy servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
After this, he was in great need of water, and crying out to the Lord, he said, You have given this great salvation by the hand of your servant, and now need of water will be my death; and I will be given into the hands of this people who are without circumcision.
He was very thirsty, and called on Yahweh, and said, "You have given this great deliverance by the hand of your servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?"
He was very thirsty, so he cried out to the LORD and said,“You have given your servant this great victory. But now must I die of thirst and fall into hands of these uncircumcised Philistines?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Da åpnet Gud hulen i Lehi, og det strømmet vann ut. Samson drakk, fikk ånden igjen og ble styrket. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, og den er i Lehi til denne dag.
20 Og han dømte Israel i filistrenes dager i tjue år.
14 Da han kom til Lehi, ropte filistrene mot ham. Da kom Herrens ånd kraftig over ham, og tauene på armene hans ble som brent lin, og bindingene smeltet fra hendene hans.
15 Så fant han en frisk eselkjeve, rakte ut hånden, tok den og drepte tusen mann med den.
16 Samson sa: 'Med eselkjevens kjeve har jeg hoper av hauger, med eselkjevens kjeve har jeg slått tusen mann.'
17 Da han hadde sagt dette, kastet han kjeven fra seg og kalte stedet Ramath-Lehi.
19 Han sa til henne: «Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.» Hun åpnet en melkeflaske og ga ham å drikke, og dekket ham igjen.
20 Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet. Hvis noen kommer og spør deg om det er noen her, så si nei.»
17 David fikk et sterkt ønske og sa: "Hvem vil hente vann for meg fra brønnen ved porten i Betlehem?"
18 Da brøt de tre seg gjennom filisternes leir, hentet vann fra brønnen ved porten i Betlehem, tok det med seg og bar det til David. Men han ville ikke drikke det; han helte det ut som et offer for Herren.
19 Han sa: "Måtte Gud forby at jeg gjør dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det." Derfor ville han ikke drikke det. Slikt gjorde disse tre mektige krigerne.
15 David lengtet etter vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved porten til Betlehem?»
16 Da brøt de tre heltene gjennom filistrenes leir, øste vann fra brønnen ved Betlehems port og kom tilbake til David, men han ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.
17 Han sa: «Far være det fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av dem som har gått med fare for livet?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
21 De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han lot vann flyte for dem fra klippen, han kløvet klippen, og vannet strømmet.
9 Så sa han til meg: ‘Stå over meg og drep meg, for jeg er i dødsangst selv om jeg fortsatt lever.’
25 Jeg gravde brønner og drakk vann, og med mine føtter tørket jeg opp alle Egypts elver.’
15 Så kom han til mennene i Sukkot og sa: «Se, her er Seba og Salmunna, som dere hånte meg med og sa: 'Har du allerede Seba og Salmunna i din hånd, så vi skulle gi brød til dine utmattede menn?'»
4 Han dro en dagsreise ut i ørkenen og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om å få dø, og sa: «Det er nok nå, Herre. Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
6 Antallet av dem som lepjet vannet, ved å bringe hånden til munnen, var tre hundre menn. Resten av troppen bøyde seg ned på knærne for å drikke.
11 I marken fant de en egyptisk mann og brakte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.
12 De ga ham også ett stykke fiken og to klaser rosiner. Da han hadde spist disse, kom han til krefter igjen. Han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
17 Tjeneren løp mot henne og sa: Vær så snill å gi meg litt vann å drikke av krukken din.
18 Hun svarte: Drikk, min herre! Og hun skyndte seg, senket krukken på hånden og lot ham få drikke.
19 Da åpnet Gud hennes øyne, og hun så en brønn med vann. Hun gikk bort og fylte flasken med vann, og ga gutten å drikke.
15 Jeg er utøst som vann, og alle mine bein er skilt fra hverandre. Mitt hjerte har blitt som voks, det smelter inne i meg.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og lot dem drikke så mye som fra store dyp.
6 'Se, jeg vil stå foran deg der på klippen i Horeb, og du skal slå på klippen. Da vil det strømme vann fra den, og folket kan drikke.' Moses gjorde dette for øynene på Israels eldste.
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg mitt eget liv og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
17 De fattige og de trengende søker vann, men finner det ikke. Deres tunge vansmekter av tørst. Jeg, Herren, vil høre dem; Israels Gud vil jeg ikke forlate dem.
5 De var sultne og også tørste; deres sjel ble svak inni dem.
25 Han ba om vann, hun ga ham melk; i en høytidelig bolle kom hun med krem.
7 Men etter en tid tørket bekken ut, fordi det ikke var regn i landet.
41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut, det løp som en elv i ørkenen.
3 Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'
7 Han skal drikke av bekken ved veien, derfor skal han løfte sitt hode høyt.
26 David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»
6 Da Elias så opp, så han ved hodet sitt en kake bakt på hete steiner og et krus med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
15 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp for dem en redningsmann, Ehud, sønn av Gera, en benjaminitt, en venstrehendt mann. Israels barn sendte hyllestgaver ved hans hånd til Eglon, Moabs konge.
6 Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få."
36 Gideon sa til Gud: «Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
28 Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, kom i hu meg! Styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for det ene av mine to øyne.»
24 Jeg har gravd brønner og drukket fremmede farvann. Med mine fotsåler tørket jeg ut alle Egypts elver.'
15 Han som førte deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med giftige slanger og skorpioner, et tørstende land uten vann, som lot vann strømme frem for deg fra klippeberget.
8 Han stilte seg frem og ropte til Israels hærrekker: «Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann som kan komme ned til meg!»
28 Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Bare la meg passere til fots.
11 Så dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften i Etams klippe og sa til Samson: 'Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hva har du gjort mot oss?' Han svarte: 'Som de har gjort mot meg, slik har jeg gjort mot dem.'
4 Saul sa til våpenbæreren sin: 'Dra sverdet ditt og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.