Dommernes bok 19:11
Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: «La oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der.»
Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: «La oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der.»
Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei gått, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss svinge inn til denne byen til jebusittene og overnatte der.
Da de var nær Jebus, var dagen gått langt ned. Tjeneren sa til sin herre: Kom, la oss ta av og gå inn i denne jebusittiske byen og overnatte der.
Da de var nær Jebus og dagen var langt på hell, sa tjeneren til sin herre: Kom, la oss ta av inn til denne jebusittbyen og overnatte der.
Da de nærmet seg Jebus, var dagen nesten omme. Tjeneren sa til sin herre: 'La oss gå inn i denne byen og overnatte her før natten kommer.'
Da de var nær Jebus, var dagen nesten over, og tjeneren sa til sin herre: «Kom, la oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der.»
Og da de var ved Jebus, var dagen allerede langt omme; og tjeneren sa til mesteren: "Kom, jeg ber deg, la oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der."
Da de nærmet seg Jebus, og dagen nærmet seg slutten, sa gutten til sin herre: 'Kom, la oss dra inn i denne jebusittbyen og overnatte der.'
De nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over. Tjeneren sa til sin herre: "Kom, la oss ta inn i denne jebusittbyen og overnatte der."
Da de var ved Jebus, var dagen nesten over, og tjeneren sa til sin herre: 'Kom, jeg ber deg, og la oss gå inn i denne byen av jebusitterne og overnatte der.'
Da de nærmet seg Jebus, var dagen allerede langt forbi, og tjeneren sa til sin herre: «Kom, la oss vende inn i denne byen blant Jebusittene og finne husly.»
Da de var ved Jebus, var dagen nesten over, og tjeneren sa til sin herre: 'Kom, jeg ber deg, og la oss gå inn i denne byen av jebusitterne og overnatte der.'
When they were near Jebus and the day was almost gone, the servant said to his master, “Come, let us turn aside to this city of the Jebusites and stay the night there.”
Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: ‘La oss stanse her i Jebusitebyen og bli natten over der.’
Disse (kom) ved Jebus, og Dagen hældede saare; og Drengen sagde til sin Herre: Kjære, kom og lad os vige (af Veien) hen til denne Jebusiternes Stad, og blive i den inat.
And when they were by Jebus, the day was far spent; and the servant said unto his master, Come, I pray thee, and let us turn in into this city of the Jebusites, and lodge in it.
Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei, sa tjeneren til sin herre: 'Kom, jeg ber deg. La oss gå inn i denne byen til jebusittene og tilbringe natten der.'
When they were near Jebus, the day was far spent, and the servant said to his master, "Please come, let us turn aside into this city of the Jebusites and lodge in it."
And when they were by Jebus, the day was far spent; and the servant said unto his master, Come, I pray thee, and let us turn in into this city of the Jebusites, and lodge in it.
Da de var ved Jebus, var dagen langt på vei, og tjeneren sa til sin herre: «Jeg ber deg, la oss drøye av til denne byen til jebusittene og overnatte der.»
Da de var nær Jebus, og dagen nesten var over, sa den unge mannen til sin herre: "Kom, jeg ber deg, så tar vi inn i denne jebusittiske byen og overnatter der."
Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss gå inn i denne byen til jebusittene og overnatte der.
Da de nærmet seg Jebus og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: La oss dra inn i denne byen til jebusittene og overnatte der.
When they were by Jebus,{H2982} the day{H3117} was far{H3966} spent;{H7286} and the servant{H5288} said{H559} unto his master,{H113} Come,{H3212} I pray thee, and let us turn aside{H5493} into this city{H5892} of the Jebusites,{H2983} and lodge{H3885} in it.
And when they were by Jebus{H2982}, the day{H3117} was far{H3966} spent{H7286}{(H8804)}; and the servant{H5288} said{H559}{(H8799)} unto his master{H113}, Come{H3212}{(H8798)}, I pray thee, and let us turn in{H5493}{(H8799)} into this city{H5892} of the Jebusites{H2983}, and lodge{H3885}{(H8799)} in it.
Now whan they were come nye vnto Iebus, the daye fell fast awaye. And ye seruaut saide vnto his master: I praie you go on, and let vs turne in to this cite of the Iebusites, and tarye therin allnight.
When they were neere to Iebus, the day was sore spent, and the seruant said vnto his master, Come, I pray thee, and let vs turne into this citie of the Iebusites, and lodge all night there.
And when they were fast by Iebus, the day was sore spent, and the young man sayde vnto his maister: Come I pray thee, and let vs turne in into this citie of the Iebusites, and lodge al night there.
[And] when they [were] by Jebus, the day was far spent; and the servant said unto his master, Come, I pray thee, and let us turn in into this city of the Jebusites, and lodge in it.
When they were by Jebus, the day was far spent; and the servant said to his master, Please come and let us turn aside into this city of the Jebusites, and lodge in it.
They `are' near Jebus, and the day hath gone greatly down, and the young man saith unto his lord, `Come, I pray thee, and we turn aside unto this city of the Jebusite, and lodge in it.'
When they were by Jebus, the day was far spent; and the servant said unto his master, Come, I pray thee, and let us turn aside into this city of the Jebusites, and lodge in it.
When they were by Jebus, the day was far spent; and the servant said unto his master, Come, I pray thee, and let us turn aside into this city of the Jebusites, and lodge in it.
When they got near Jebus the day was far gone; and the servant said to his master, Now let us go from our road into this town of the Jebusites and take our night's rest there.
When they were by Jebus, the day was far spent; and the servant said to his master, "Please come and let us turn aside into this city of the Jebusites, and lodge in it."
When they got near Jebus, it was getting quite late and the servant said to his master,“Come on, let’s stop at this Jebusite city and spend the night in it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 På den tiden var det ingen konge i Israel. En levitt som bodde i de bortre delene av Efraims fjellområde, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2 Men medhustruen var utro mot ham og dro hjem til sin far i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
3 Hennes ektemann reiste etter henne for å overtale henne til å komme tilbake. Han tok med seg sin tjener og to esler. Da han kom til hennes fars hus i Betlehem, så faren til den unge kvinnen ham og hilste ham med glede.
4 Hans svigerfar, faren til den unge kvinnen, holdt ham tilbake, og han ble værende hos ham i tre dager. De spiste og drakk sammen og overnattet der.
5 På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra, men svigerfaren sa til sin svigersønn: «Styrk deg med litt mat først, og deretter kan dere dra.»
6 Så satte de seg ned, spiste og drakk sammen. Faren til den unge kvinnen sa til mannen: «Bli over natten, og la hjertet ditt være glad.»
7 Da mannen reiste seg for å dra, ba svigerfaren ham så inntrengende at han ble værende og overnattet der igjen.
8 På den femte dagen sto han opp tidlig for å dra, men faren til den unge kvinnen sa: «Styrk deg først, og vent til dagen heller mot kveld.» Så spiste de begge sammen.
9 Da mannen og hans medhustru og tjener gjorde seg klare til å dra, sa svigerfaren, faren til den unge kvinnen: «Se, dagen heller mot kveld, bli over her i natt, og la hjertet ditt være glad. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra hjem.»
10 Men mannen ville ikke bli over natten. Han reiste seg, dro av sted og kom til et sted like ved Jebus, som nå er Jerusalem. Han hadde med seg to esler og sin medhustru som var med ham.
12 Men herren svarte: «Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører israelittene. Vi drar videre til Gibea.»
13 Han sa til tjeneren: «Kom, la oss dra fremover, så kanskje vi når Gibea eller Rama og overnatter der.»
14 Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhører Benjamins stamme.
15 De tok av mot Gibea for å overnatte der, og da de kom dit, satte de seg på torget i byen. Men ingen tok dem inn i huset sitt for å overnatte.
16 Da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Mannen var fra Efraims fjellområde, men bodde som fremmed i Gibea. Mennene i byen var benjaminitter.
17 Da den gamle mannen så den reisende på torget, spurte han: «Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?»
18 Han svarte: «Vi er på vei fra Betlehem i Juda til de bortre delene av Efraims fjellområde, hvor jeg bor. Jeg har vært i Betlehem i Juda og er nå på vei til Herrens hus, men ingen har tatt meg inn i sitt hus.
19 Vi har både halm og fôr til eslene våre, og også brød og vin til meg, din tjenestekvinne og den unge mannen som er med oss, dine tjenere. Vi mangler ingenting.»
20 Den gamle mannen sa: «Fred være med deg! La alt du trenger, være mitt ansvar. Men du må ikke overnatte på torget.»
21 Han tok dem med til sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
22 Mens de ga seg til å være fornøyde, omringet byens menn, onde og uverdige, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan kjenne ham.»
23 Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke en slik uverdig handling!
24 Her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Gjør hva dere vil med dem, men gjør ikke denne mannen noe så ondt.»
25 Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De misbrukte henne og voldtok henne hele natten til morgenen kom. Ved daggry lot de henne gå.
26 Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
27 Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet døren til huset og gikk ut for å dra videre. Der lå kvinnen, hans medhustru, sammenkrøpet ved inngangen til huset med hendene på dørterskelen.
28 Han sa til henne: «Reis deg! La oss dra.» Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet sitt og dro hjem.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv og skar opp medhustruen sin i tolv deler, i henhold til hennes bein, og sendte delene rundt til hele Israels område.
2 Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
3 Men Lot insisterte sterkt, så de fulgte med ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.
4 David og hele Israel dro til Jerusalem, det vil si Jebus. Der bodde jebusittene, de som holdt til i landet.
5 Men innbyggerne i Jebus sa til David: "Du kommer ikke inn her." Likevel inntok David Sions borg, som nå er Davids by.
4 Da svarte levitten, mannen til den myrdede kvinnen: «Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, sammen med min medhustru for å overnatte der.
5 Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ville drepe meg. De voldtok medhustruen min, og hun døde.
28 De nærmet seg landsbyen de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre.
29 Men de bad ham innstendig: "Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart over." Da gikk han inn for å bli hos dem.
21 Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem, så jebusittene bor blant Benjamins barn i Jerusalem den dag i dag.
6 Kongen og hans menn dro nå til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. De sa til David: «Du kommer ikke inn her, for blinde og lamme skal støte deg ut, så David ikke kommer inn her.»
5 Og da porten skulle lukkes i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Følg etter dem raskt, for dere vil kanskje ta dem igjen.'
10 La oss bygge et lite rom med vegger oppe på taket. La oss sette en seng, et bord, en stol og en lysestake der, så han kan bo der når han kommer til oss.»
11 En dag kom han dit, gikk opp til rommet og la seg der.
25 Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg, men mannen og hele hans familie lot de gå.
5 Da de kom til landet Zuf, sa Saul til sin tjener som var med ham: 'Kom, la oss dra tilbake, for min far vil ikke lenger være bekymret for eslene, men bli bekymret for oss.'
8 Denne mannen dro fra byen Betlehem i Juda for å bo der han kunne finne et sted, og han kom til Efraims fjellområde til Mikas hus, mens han var på sin reise.
11 Der lot han kamelene knele utenfor byen ved en brønn om kvelden, når kvinnene pleide å gå ut for å dra opp vann.
9 De svarte: «Flytt deg til side!» Og de sa: «Den ene kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han oppta seg med å være dommer! Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De presset hardt på Lot og nærmet seg for å bryte ned døren.
8 Før de la seg til å sove, kom Rahab opp til dem på taket