Dommernes bok 19:10
Men mannen ville ikke bli over natten. Han reiste seg, dro av sted og kom til et sted like ved Jebus, som nå er Jerusalem. Han hadde med seg to esler og sin medhustru som var med ham.
Men mannen ville ikke bli over natten. Han reiste seg, dro av sted og kom til et sted like ved Jebus, som nå er Jerusalem. Han hadde med seg to esler og sin medhustru som var med ham.
Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro av sted og kom i nærheten av Jebus, det er Jerusalem. Han hadde to esler som var salet, og medhustruen var også med ham.
Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom frem til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par sadlede esler, og hans medhustru var med ham.
Men mannen ville ikke bli natten over. Han brøt opp og dro av sted og kom til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par salede esler, og medhustruen hans fulgte ham.
Men mannen ønsket ikke å bli over natten. Han reiste seg og dro mot Jebus (som nå er Jerusalem), med to esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke bli der natten over. Han reiste seg og dro av sted og kom over mot Jebus, som er Jerusalem, og med seg hadde han to salte esler, og hans medhustru var med ham.
Men mannen ville ikke bli over natten, men han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem; og der var to saddede esler med ham, og hans medhustru var også med ham.
Men mannen ville ikke bli over natten, så han gjorde seg klar og dro, og kom til området nær Jebus, som er Jerusalem. Han hadde med seg et par salede esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke overnatte; han reiste seg og dro av sted, og kom til Jebus, det som er Jerusalem, med et par salede esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke overnatte den natten. Han sto opp og dro, og kom til Jebus, det nåværende Jerusalem. Med seg hadde han to salte esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke overnatte den natten; han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem, sammen med to esler, og hans konkubine var også med ham.
Men mannen ville ikke overnatte den natten. Han sto opp og dro, og kom til Jebus, det nåværende Jerusalem. Med seg hadde han to salte esler og sin medhustru.
But the man was unwilling to stay the night. He got up and left, arriving near Jebus (that is, Jerusalem). He had with him a pair of saddled donkeys and his concubine.
Men mannen ville ikke overnatte. Han dro videre og kom til Jebus (som nå er Jerusalem) med to salte esler og sin medhustru.
Men Manden vilde ikke blive om Natten, men gjorde sig rede og gik bort, og kom til tvært over for Jebus, det er Jerusalem; og et Par sadlede Asener vare med ham, og hans Medhustru var med ham.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which is Jerusalem; and there were with him two asses saddled, his concubine also was with him.
Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro, og kom nær Jebus, som er Jerusalem. Det var med ham to salte esler, og hans medhustru var også med ham.
But the man would not remain that night; he got up and departed and came opposite Jebus, which is Jerusalem, and with him were two saddled donkeys; his concubine also was with him.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which is Jerusalem; and there were with him two asses saddled, his concubine also was with him.
Men mannen ville ikke bli natten over. Han reiste seg og dro, og kom til Jebus (det samme er Jerusalem); og med ham var to esler sekket, og hans medhustru var også med ham.
Mannen var ikke villig til å bli natten over, så han reiste og kom i nærheten av Jebus (som er Jerusalem), med sine salede esler og medhustruen.
Men mannen ville ikke bli der den natten, så han reiste seg og dro, og kom til Jebus (som er Jerusalem). Han hadde med seg et par esler med sadel, og hans medhustru var også med ham.
Men mannen ville ikke tilbringe mer tid der, så han gjorde seg klar og dro sin vei, og kom overfor Jebus (som er Jerusalem); han hadde med seg de to eslene, klare for reise, og kvinnen hans.
But the man{H376} would{H14} not tarry that night,{H3885} but he rose up{H6965} and departed,{H3212} and came{H935} over against{H5227} Jebus{H2982} (the same is Jerusalem):{H3389} and there were with him a couple{H6776} of asses{H2543} saddled;{H2280} his concubine{H6370} also was with him.
But the man{H376} would{H14}{(H8804)} not tarry that night{H3885}{(H8800)}, but he rose up{H6965}{(H8799)} and departed{H3212}{(H8799)}, and came{H935}{(H8799)} over against{H5227} Jebus{H2982}, which is Jerusalem{H3389}; and there were with him two{H6776} asses{H2543} saddled{H2280}{(H8803)}, his concubine{H6370} also was with him.
Neuerttheles the man wolde not tary, but gat him vp, and wete his waye, and came ouer agaynst Iebus (that is Ierusalem) and his couple of asses lade, and his concubyne with him.
But the man would not tarry, but arose & departed, and came ouer against Iebus, (which is Ierusalem) and his two asses laden, and his concubine were with him.
Neuerthelatere the man woulde not tary, but arose and departed, and came as farre as Iebus (which is Hierusalem) and his two asses laden, and his concubine with hym.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which [is] Jerusalem; and [there were] with him two asses saddled, his concubine also [was] with him.
But the man wouldn't stay that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of donkeys saddled; his concubine also was with him.
And the man hath not been willing to lodge all night, and he riseth, and goeth, and cometh in till over-against Jebus (It `is' Jerusalem), and with him `are' a couple of asses saddled; and his concubine `is' with him.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of asses saddled; his concubine also was with him.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of asses saddled; his concubine also was with him.
But the man would not be kept there that night, and he got up and went away and came opposite to Jebus (which is Jerusalem); and he had with him the two asses, ready for travelling, and his woman.
But the man wouldn't stay that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of donkeys saddled; his concubine also was with him.
But the man did not want to stay another night. He left and traveled as far as Jebus(that is, Jerusalem). He had with him a pair of saddled donkeys and his concubine.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 På den tiden var det ingen konge i Israel. En levitt som bodde i de bortre delene av Efraims fjellområde, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2 Men medhustruen var utro mot ham og dro hjem til sin far i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
3 Hennes ektemann reiste etter henne for å overtale henne til å komme tilbake. Han tok med seg sin tjener og to esler. Da han kom til hennes fars hus i Betlehem, så faren til den unge kvinnen ham og hilste ham med glede.
4 Hans svigerfar, faren til den unge kvinnen, holdt ham tilbake, og han ble værende hos ham i tre dager. De spiste og drakk sammen og overnattet der.
5 På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra, men svigerfaren sa til sin svigersønn: «Styrk deg med litt mat først, og deretter kan dere dra.»
6 Så satte de seg ned, spiste og drakk sammen. Faren til den unge kvinnen sa til mannen: «Bli over natten, og la hjertet ditt være glad.»
7 Da mannen reiste seg for å dra, ba svigerfaren ham så inntrengende at han ble værende og overnattet der igjen.
8 På den femte dagen sto han opp tidlig for å dra, men faren til den unge kvinnen sa: «Styrk deg først, og vent til dagen heller mot kveld.» Så spiste de begge sammen.
9 Da mannen og hans medhustru og tjener gjorde seg klare til å dra, sa svigerfaren, faren til den unge kvinnen: «Se, dagen heller mot kveld, bli over her i natt, og la hjertet ditt være glad. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra hjem.»
11 Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: «La oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der.»
12 Men herren svarte: «Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører israelittene. Vi drar videre til Gibea.»
13 Han sa til tjeneren: «Kom, la oss dra fremover, så kanskje vi når Gibea eller Rama og overnatter der.»
14 Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhører Benjamins stamme.
15 De tok av mot Gibea for å overnatte der, og da de kom dit, satte de seg på torget i byen. Men ingen tok dem inn i huset sitt for å overnatte.
16 Da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Mannen var fra Efraims fjellområde, men bodde som fremmed i Gibea. Mennene i byen var benjaminitter.
17 Da den gamle mannen så den reisende på torget, spurte han: «Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?»
18 Han svarte: «Vi er på vei fra Betlehem i Juda til de bortre delene av Efraims fjellområde, hvor jeg bor. Jeg har vært i Betlehem i Juda og er nå på vei til Herrens hus, men ingen har tatt meg inn i sitt hus.
19 Vi har både halm og fôr til eslene våre, og også brød og vin til meg, din tjenestekvinne og den unge mannen som er med oss, dine tjenere. Vi mangler ingenting.»
20 Den gamle mannen sa: «Fred være med deg! La alt du trenger, være mitt ansvar. Men du må ikke overnatte på torget.»
21 Han tok dem med til sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
22 Mens de ga seg til å være fornøyde, omringet byens menn, onde og uverdige, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan kjenne ham.»
23 Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke en slik uverdig handling!
24 Her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Gjør hva dere vil med dem, men gjør ikke denne mannen noe så ondt.»
25 Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De misbrukte henne og voldtok henne hele natten til morgenen kom. Ved daggry lot de henne gå.
26 Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
27 Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet døren til huset og gikk ut for å dra videre. Der lå kvinnen, hans medhustru, sammenkrøpet ved inngangen til huset med hendene på dørterskelen.
28 Han sa til henne: «Reis deg! La oss dra.» Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet sitt og dro hjem.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv og skar opp medhustruen sin i tolv deler, i henhold til hennes bein, og sendte delene rundt til hele Israels område.
4 Da svarte levitten, mannen til den myrdede kvinnen: «Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, sammen med min medhustru for å overnatte der.
5 Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ville drepe meg. De voldtok medhustruen min, og hun døde.
6 Så tok jeg min medhustru, skar henne opp i stykker og sendte delene rundt i hele Israels arv. For de har gjort en skammelig og avskyelig handling i Israel.
2 Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
24 Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: «Skynd deg, ri framover. Stans ikke før jeg sier det.»
8 Denne mannen dro fra byen Betlehem i Juda for å bo der han kunne finne et sted, og han kom til Efraims fjellområde til Mikas hus, mens han var på sin reise.
3 Tidlig om morgenen sto Abraham opp, salte eselet sitt, tok med seg to tjenere og sin sønn Isak, kløvde ved til brennofferet og dro til stedet som Gud hadde sagt ham.
21 Bileam sto opp om morgenen, salte eselet sitt og dro med Moabs ledere.
20 Mens hun red på eselet og var på vei nedover fjellet, møtte hun David og hans menn, som kom imot henne. Hun møtte dem.
12 Derefter sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt til noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, unntatt det dyret jeg red på.
2 Når du går bort fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav på grensen av Benjamin, ved Zelzah. De vil si til deg: 'Eselinnen, som du dro for å lete etter, er funnet, og din far har sluttet å bry seg om eselinnene og er nå bekymret for deg. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?'
13 Han sa til sine sønner: 'Sal eslet for meg.' Så salte de eslet for ham, og han red på det.
23 Da han hadde spist brødet og drukket, salte profeten som hadde ført ham tilbake, eslet for ham.