Da mannen og hans medhustru og tjener gjorde seg klare til å dra, sa svigerfaren, faren til den unge kvinnen: «Se, dagen heller mot kveld, bli over her i natt, og la hjertet ditt være glad. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra hjem.»
Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem.
Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.
Da gjorde mannen seg klar til å reise, han, medhustruen hans og tjeneren hans. Men svigerfaren, den unge kvinnens far, sa til ham: Se, dagen går mot kveld. Bli her i natt! Se, dagen er snart omme; bli her, så kan du ha det godt. I morgen tidlig kan dere bryte opp og dra av sted, og du kan gå hjem.
Så gjorde mannen seg klar til å dra med sin medhustru og sin tjener, men jentas far sa til ham: 'Se, dagen går mot kveld. vær så snill, bli her en natt til. La hjertet ditt være lyst. I morgen tidlig kan dere stå opp tidlig og dra hjem.'
Da mannen reiste seg for å dra, han og hans medhustru og tjeneren hans, sa hans svigerfar, pikenes far, til ham: «Se, dagen går mot kveld, bli her natten over, se dagen er snart omme. Bli her så ditt hjerte kan være glad, og i morgen tidlig kan dere dra videre på deres vei.»
Og da mannen sto opp for å dra, sa han, sammen med sin medhustru og sin tjener: "Se, nå nærmer det seg kveld. Jeg ber dere, bli hele natten her; dagen går mot slutten. Overnatt her, så deres hjerter kan bli glade; og i morgen kan dere dra tidlig hjem igjen."
Mannen sto opp for å dra, han og hans medhustru og tjenestegutten. Men hans svigerfar sa til ham: 'Se nå, dagen heller, og det blir kveld. Vær så snill, bli her natten over. Se dagen går mot ende, bli her og la hjertet ditt glede seg. Så kan dere stå opp tidlig i morgen tidlig og dra på veien hjem.'
Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."
Da mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og hans tjener, sa svigerfaren, jentas far, til ham: 'Se, nå lir det mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så ditt hjerte kan fryde seg. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra videre til hjemmet ditt.'
Da mannen skulle dra, sa pikenes far: «Se, nå nærmer dagen seg mot kveld. Jeg ber deg, bli her hele natten slik at ditt hjerte kan frydes; og i morgen, når du drar, må du reise tidlig slik at du kan komme hjem.»
Da mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og hans tjener, sa svigerfaren, jentas far, til ham: 'Se, nå lir det mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så ditt hjerte kan fryde seg. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra videre til hjemmet ditt.'
When the man, his concubine, and his servant arose to leave, his father-in-law, the woman’s father, said to him, “Look, the day is drawing to a close. Stay here tonight; the day is almost over. Spend the night here, and let your heart be content. You can rise early tomorrow and continue on your way home.”
Da mannen, med sin medhustru og tjener, skulle dra, sa svigerfaren, pikens far: ‘Nå som dagen går mot kveld, overnatt her. Bli her i kveld, så kan dere reise tidlig i morgen.’
Og Manden stod op for at gaae, han og hans Medhustru og hans Dreng; men hans Svoger, den unge Qvindes Fader, sagde til ham: See, Kjære, Dagen tager af, og det bliver Aften, Kjære, bliver Natten over; see, Dagen er ad Ende, bliv her inat og lad dit Hjerte være vel (tilmode), saa kunne I imorgen staae aarle op for (at gaae) eders Vei, og du kan gaae til dit Paulun.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
Da mannen reiste seg for å dra sammen med sin medhustru og tjener, sa svigerfaren, pikens far, til ham: 'Se, dagen går mot kveld. Jeg ber deg, bli her over natten. Dagen nærmer seg slutten. Sov her, så hjertet ditt kan være glad. Og i morgen tidlig kan du dra hjemover.'
When the man arose to depart with his concubine and servant, his father-in-law, the young woman's father, said to him, "Look, now the day draws toward evening; please stay all night. Look, the day ends; lodge here, that your heart may be merry. Tomorrow go early on your way that you may go home."
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
Da mannen reiste seg for å dra, sa hans far-in-law til ham: «Se, nå heller dagen mot kveld, vær så snill, bli over natten. Se, dagen er snart slutt, overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen, kom deg tidlig på vei, så du kan dra hjem.»
Mannen reiste seg for å dra, med sin medhustru og sin unge tjener. Ungkvinnens far sa til ham: "Se, dagens lys begynner å ebbe ut, jeg ber deg, bli natten over; se, dagens lys minker! Bli her, vær glad, og i morgen tidlig kan dere dra på reisen til teltet ditt."
Da mannen reiste seg for å dra, sa hans svigerfar, jentas far, til ham: Se, dagen nærmer seg kveld. Jeg ber deg, bli her over natten; dagen nærmer seg slutten, overnatt her, så dere kan glede dere, og i morgen kan dere dra tidlig og returnere hjem.
Da de skulle dra, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Nå kommer kvelden, så bli her i natt; dagen er snart over; hvil her, og la ditt hjerte glede seg, og i morgen tidlig kan du dra hjemover.
And when the man{H376} rose up{H6965} to depart,{H3212} he, and his concubine,{H6370} and his servant,{H5288} his father-in-law,{H2859} the damsel's{H5291} father,{H1} said{H559} unto him, Behold, now the day{H3117} draweth{H7503} toward evening,{H6150} I pray you tarry all night:{H3885} behold, the day{H3117} groweth to an end,{H2583} lodge{H3885} here, that thy heart{H3824} may be merry;{H3190} and to-morrow{H4279} get you early{H7925} on your way,{H1870} that thou mayest go{H1980} home.{H168}
And when the man{H376} rose up{H6965}{(H8799)} to depart{H3212}{(H8800)}, he, and his concubine{H6370}, and his servant{H5288}, his father in law{H2859}{(H8802)}, the damsel's{H5291} father{H1}, said{H559}{(H8799)} unto him, Behold, now the day{H3117} draweth{H7503}{(H8804)} toward evening{H6150}{(H8800)}, I pray you tarry all night{H3885}{(H8798)}: behold, the day{H3117} groweth to an end{H2583}{(H8800)}, lodge{H3885}{(H8798)} here, that thine heart{H3824} may be merry{H3190}{(H8799)}; and to morrow{H4279} get you early{H7925}{(H8689)} on your way{H1870}, that thou mayest go{H1980}{(H8804)} home{H168}.
And the man gat him vp, and wolde go with his concubyne and with his seruaunt. But his father in lawe the damsels father, saide vnto him agayne: Lo, the daye is spente, & it begynneth to be euen, tary all night: beholde, here is lodginge yet this daye, abyde here this night, it shal refresh thine hert: tomorow by times get you vp, and go youre waye vnto thy tent.
Afterwarde when the man arose to depart with his concubine and his seruant, his father in lawe, the yong womans father said vnto him, Beholde nowe, the day draweth towarde euen: I pray you, tary all night: beholde, the sunne goeth to rest: lodge here, that thine heart may be merie, and to morowe get you earely vpon your way, and goe to thy tent.
And when the man arose to depart with his concubine and his lad, his father in lawe the damosels father, sayd vnto hym: Behold nowe, the day goeth fast away, and draweth towarde euen, I pray you tary all night: Behold the sunne goeth to rest, lodge here, that thyne hearte may be mery: and to morowe get you early vpon your waye, that thou mayest get thee to thy tent.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
When the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the young lady's father, said to him, Behold, now the day draws toward evening, please stay all night: behold, the day grows to an end, lodge here, that your heart may be merry; and tomorrow get you early on your way, that you may go home.
And the man riseth to go, he and his concubine, and his young man, and his father-in-law, father of the young woman, saith to him, `Lo, I pray thee, the day hath fallen toward evening, lodge all night, I pray thee; lo, the declining of the day! lodge here, and let thine heart be glad -- and ye have risen early to-morrow for your journey, and thou hast gone to thy tent.'
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thy heart may be merry; and to-morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thy heart may be merry; and to-morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
And when they got up to go away, his father-in-law, the girl's father, said to him, Now evening is coming on, so do not go tonight; see, the day is almost gone; take your rest here and let your heart be glad, and tomorrow early, go on your way back to your house.
When the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the young lady's father, said to him, "Behold, now the day draws toward evening, please stay all night: behold, the day grows to an end, lodge here, that your heart may be merry; and tomorrow go on your way early, that you may go home."
When the man got ready to leave with his concubine and his servant, his father-in-law, the girl’s father, said to him,“Look! The day is almost over! Stay another night! Since the day is over, stay another night here and have a good time. You can get up early tomorrow and start your trip home.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 På den tiden var det ingen konge i Israel. En levitt som bodde i de bortre delene av Efraims fjellområde, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2 Men medhustruen var utro mot ham og dro hjem til sin far i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
3 Hennes ektemann reiste etter henne for å overtale henne til å komme tilbake. Han tok med seg sin tjener og to esler. Da han kom til hennes fars hus i Betlehem, så faren til den unge kvinnen ham og hilste ham med glede.
4 Hans svigerfar, faren til den unge kvinnen, holdt ham tilbake, og han ble værende hos ham i tre dager. De spiste og drakk sammen og overnattet der.
5 På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra, men svigerfaren sa til sin svigersønn: «Styrk deg med litt mat først, og deretter kan dere dra.»
6 Så satte de seg ned, spiste og drakk sammen. Faren til den unge kvinnen sa til mannen: «Bli over natten, og la hjertet ditt være glad.»
7 Da mannen reiste seg for å dra, ba svigerfaren ham så inntrengende at han ble værende og overnattet der igjen.
8 På den femte dagen sto han opp tidlig for å dra, men faren til den unge kvinnen sa: «Styrk deg først, og vent til dagen heller mot kveld.» Så spiste de begge sammen.
10 Men mannen ville ikke bli over natten. Han reiste seg, dro av sted og kom til et sted like ved Jebus, som nå er Jerusalem. Han hadde med seg to esler og sin medhustru som var med ham.
11 Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: «La oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der.»
12 Men herren svarte: «Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører israelittene. Vi drar videre til Gibea.»
13 Han sa til tjeneren: «Kom, la oss dra fremover, så kanskje vi når Gibea eller Rama og overnatter der.»
14 Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhører Benjamins stamme.
15 De tok av mot Gibea for å overnatte der, og da de kom dit, satte de seg på torget i byen. Men ingen tok dem inn i huset sitt for å overnatte.
16 Da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Mannen var fra Efraims fjellområde, men bodde som fremmed i Gibea. Mennene i byen var benjaminitter.
17 Da den gamle mannen så den reisende på torget, spurte han: «Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?»
18 Han svarte: «Vi er på vei fra Betlehem i Juda til de bortre delene av Efraims fjellområde, hvor jeg bor. Jeg har vært i Betlehem i Juda og er nå på vei til Herrens hus, men ingen har tatt meg inn i sitt hus.
19 Vi har både halm og fôr til eslene våre, og også brød og vin til meg, din tjenestekvinne og den unge mannen som er med oss, dine tjenere. Vi mangler ingenting.»
20 Den gamle mannen sa: «Fred være med deg! La alt du trenger, være mitt ansvar. Men du må ikke overnatte på torget.»
21 Han tok dem med til sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
22 Mens de ga seg til å være fornøyde, omringet byens menn, onde og uverdige, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan kjenne ham.»
23 Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke en slik uverdig handling!
24 Her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Gjør hva dere vil med dem, men gjør ikke denne mannen noe så ondt.»
25 Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De misbrukte henne og voldtok henne hele natten til morgenen kom. Ved daggry lot de henne gå.
26 Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
27 Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet døren til huset og gikk ut for å dra videre. Der lå kvinnen, hans medhustru, sammenkrøpet ved inngangen til huset med hendene på dørterskelen.
28 Han sa til henne: «Reis deg! La oss dra.» Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet sitt og dro hjem.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv og skar opp medhustruen sin i tolv deler, i henhold til hennes bein, og sendte delene rundt til hele Israels område.
30 Alle som så det, sa: «Slikt har aldri skjedd eller vært sett fra den dagen Israel dro opp fra Egyptens land til i dag. Tenk på dette, rådslå, og ta avgjørelse!»
2 Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
3 Men Lot insisterte sterkt, så de fulgte med ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.
4 Da svarte levitten, mannen til den myrdede kvinnen: «Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, sammen med min medhustru for å overnatte der.
5 Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ville drepe meg. De voldtok medhustruen min, og hun døde.
54 Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de tilbrakte natten der. Da de sto opp om morgenen, sa han: La meg dra tilbake til min herre.
55 Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss en tid, ti dager eller så, så kan hun dra.
8 «Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere vil. Men gjør ikke noe mot disse mennene, siden de er kommet under mitt tak.»
9 De svarte: «Flytt deg til side!» Og de sa: «Den ene kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han oppta seg med å være dommer! Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De presset hardt på Lot og nærmet seg for å bryte ned døren.
13 Bli her i natt, og i morgen, hvis han ønsker å løse deg inn, la ham gjøre det. Men hvis han ikke ønsker å løse deg inn, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Ligg til morgenen."
14 Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært på treskeplassen."
15 Ved morgengry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir feid bort på grunn av byens synd.»
16 Og da han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtre i hendene, fordi Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
29 Men de bad ham innstendig: "Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart over." Da gikk han inn for å bli hos dem.
16 Så han gikk bort til henne ved veien og sa: «Kom, la meg få komme inn til deg,» for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: «Hva vil du gi meg for å komme inn til meg?»
5 Og da porten skulle lukkes i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Følg etter dem raskt, for dere vil kanskje ta dem igjen.'
16 Hun sa til dem: 'Dra opp til fjellene, så den som forfølger dere ikke finner dere. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.'