Dommernes bok 20:39
Da vendte Israels menn seg om i kampen. Benjaminittene begynte å drepe tretti mann av Israel og sa: «De er helt slått av oss som i den første kampen.»
Da vendte Israels menn seg om i kampen. Benjaminittene begynte å drepe tretti mann av Israel og sa: «De er helt slått av oss som i den første kampen.»
Da israelittene trakk seg tilbake i striden, begynte Benjamin å slå og drepe omkring tretti mann av Israel og sa: Sannelig, de er slått foran oss som i det første slaget.
og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
Da vendte Israels menn seg i kampen, og Benjamin begynte å felle omkring tretti israelitter. De sa: Han er sannelig slått foran oss, som i den første kampen.
Da israelittene vendte seg i kampen, begynte Benjamin å slå israelitter, drepe omtrent tretti menn. De trodde: 'De blir slått foran oss som i den første kampen.'
Når Israels menn vendte seg i slaget, begynte Benjamin å slå ihjel om lag tretti menn av Israels menn: for de sa: Sannelig er de slått for oss, som i den første striden.
Og da mennene i Israel snudde seg, ble Benjamin overrumplet: for de så at ondskapen var kommet over dem.
Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å drepe dem, rundt tretti menn; for de sa: De er absolutt slått foran oss som i den første kampen.
Da Israels menn snudde i kampen, begynte Benjamin å slå dem til jorden med omtrent 30 menn av Israel og sa: "Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen."
Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte Benjamin å slå og drepe omtrent tretti menn av Israel; for de sa: Sannelig, de faller foran oss som i det første slaget.
Da Israels menn trakk seg tilbake i kamp, begynte Benjamin-smennene å angripe og drepe omtrent tretti israelitter, for de sa: 'Sannelig, de blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.'
Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte Benjamin å slå og drepe omtrent tretti menn av Israel; for de sa: Sannelig, de faller foran oss som i det første slaget.
When the Israelites turned in the battle, the Benjaminites had begun killing about thirty Israelites and thought, 'We are defeating them as in the first battle.'
Da Israels menn snudde seg i kampen, begynte Benjamin å slå angrepne i Israel, omtrent tredve menn, og sa: 'De er slått som i den første kampen.'
Da vendte Israels Mænd sig i Krigen, og Benjamin begyndte at slaae dem, som bleve ihjelslagne af Israels Mænd, ved tredive Mænd; thi de sagde: Visseligen, han, han er slagen for vort Ansigt, som i den første Krig.
And when the men of Israel retired in the battle, Benjamin began to smite and kill of the men of Israel about thirty persons: for they said, Surely they are smitten down before us, as in the first battle.
Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte benjaminittene å slå og drepe omkring tretti menn av Israel, for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss, som i det første slaget.
And when the men of Israel retired in the battle, Benjamin began to strike and kill of the men of Israel about thirty persons; for they said, Surely they are struck down before us, as in the first battle.
And when the men of Israel retired in the battle, Benjamin began to smite and kill of the men of Israel about thirty persons: for they said, Surely they are smitten down before us, as in the first battle.
Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå ihjel av Israels menn omtrent tretti personer; for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss som i den første kampen.
Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå de sårede blant Israels menn, omtrent tretti mann, for de sa: 'Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen.'
Og Israels menn snudde seg i kampen, og Benjamin begynte å slå og drepe om lag tretti menn fra Israels utvalgte menn; for de sa: Sannelig, de er slått ned for oss som i det første slaget.
Skulle Israels menn vende om i kampen. Og Benjamin hadde seiret og drept omkring tretti av Israels menn, og sa: Sikkert gir de etter for oss som i den første kampen.
And the men{H376} of Israel{H3478} turned{H2015} in the battle,{H4421} and Benjamin{H1144} began{H2490} to smite{H5221} and kill{H2491} of the men{H376} of Israel{H3478} about thirty{H7970} persons;{H376} for they said,{H559} Surely{H5062} they are smitten down{H5062} before{H6440} us, as in the first{H7223} battle.{H4421}
And when the men{H376} of Israel{H3478} retired{H2015}{(H8799)} in the battle{H4421}, Benjamin{H1144} began{H2490}{(H8689)} to smite{H5221}{(H8687)} and kill{H2491} of the men{H376} of Israel{H3478} about thirty{H7970} persons{H376}: for they said{H559}{(H8804)}, Surely{H5062}{(H8736)} they are smitten down{H5062}{(H8737)} before{H6440} us, as in the first{H7223} battle{H4421}.
Now whan the men of Israel turned them in the battayll, and Ben Iamin beganne to smyte the wounded in Israel vpon a thirtie men, and thoughte, they are smytten before vs, like as in the battayll afore,
And when the men of Israel retired in the battel, Beniamin began to smite and kill of the men of Israel about thirtie persons: for they said, Surely they are striken downe before vs, as in the first battell.
And when the men of Israel retired in ye battell, Beniamin began to smyte dead of the children of Israel about a thirtie persons, and sayde: Surely they are stricken downe before vs, as in the first battell.
And when the men of Israel retired in the battle, Benjamin began to smite [and] kill of the men of Israel about thirty persons: for they said, Surely they are smitten down before us, as [in] the first battle.
The men of Israel turned in the battle, and Benjamin began to strike and kill of the men of Israel about thirty persons; for they said, Surely they are struck down before us, as in the first battle.
And the men of Israel turn in battle, and Benjamin hath begun to smite the wounded among the men of Israel, about thirty men, for they said, `Surely they are utterly smitten before us, as `at' the first battle;
And the men of Israel turned in the battle, and Benjamin began to smite and kill of the men of Israel about thirty persons; for they said, Surely they are smitten down before us, as in the first battle.
And the men of Israel turned in the battle, and Benjamin began to smite and kill of the men of Israel about thirty persons; for they said, Surely they are smitten down before us, as in the first battle.
The men of Israel were to make a turn about in the fight. And Benjamin had overcome and put to death about thirty of the men of Israel, and were saying, Certainly they are falling back before us as in the first fight.
The men of Israel turned in the battle, and Benjamin began to strike and kill of the men of Israel about thirty persons; for they said, "Surely they are struck down before us, as in the first battle."
the Israelites counterattacked. Benjamin had begun to strike down the Israelites; they struck down about thirty men. They said,“There’s no doubt about it! They are totally defeated as in the earlier battle.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Israels menn satte et bakhold rundt Gibea.
30 Så dro Israels barn opp mot Benjamins stamme den tredje dagen, og de stilte seg opp igjen mot Gibea som de hadde gjort de andre gangene.
31 Benjaminittene kom ut mot folket og ble lokket vekk fra byen. De begynte å slå ned noen av folket, som de hadde gjort tidligere, på veiene som leder opp til Betel og til markene, og de drepte omkring tretti mann av Israel.
32 Benjaminittene sa: «De er slått foran oss som første gang.» Men Israels menn sa: «La oss flykte og trekke dem vekk fra byen til veiene.»
33 Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte opp i Baal-Tamar, mens bakholdet hans utbredte seg fra sine steder i Gebas marker.
34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom fram mot Gibea, og kampen var hard. Men Benjaminittene forstod ikke at ulykken nærmet seg dem.
35 Og Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn drepte den dagen tjuefem tusen og ett hundre mann av Benjamin, alle bevæpnet med sverd.
36 Benjaminittene innså at de var slått. Israels menn ga dem rom og stolte på bakholdet de hadde lagt imot Gibea.
37 De som lå i bakholdet, skyndte seg og trengte inn i Gibea. De dro videre og drepte innbyggerne i byen med sverdets egg.
38 Bakholdet skulle gi et tegn for Israels menn ved å sende opp en røyksøyle fra byen.
10 Vi vil ta ti menn av hver hundre, hundre av hver tusen og tusen av hver titusen blant Israels stammer for å skaffe mat til folket, slik at de kan gå og gjøre med Gibea i Benjamin etter all den ondskapen som er gjort i Israel.
11 Alle Israels menn samlet seg mot byen, forenet som én mann.
12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamins stamme og sa: «Hva er dette for en ondskap som har skjedd blant dere?
13 Overgi nå de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og rydde ut ondskapen fra Israel.» Men Benjaminittene ville ikke høre på sine brødres røst, israelittene.
14 Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til kamp mot israelittene.
15 Den dagen ble Benjaminittene mønstret, tjueseks tusen mann som bar sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som var sju hundre utvalgte menn.
16 Blant hele dette folket var det sju hundre utvalgte menn som var venstrehendte; hver av dem kunne slynge en stein på et hårstrå uten å bomme.
17 Israels menn, foruten Benjamin, ble mønstret, fire hundre tusen menn som bar sverd. Alle var krigsmenn.
18 Da dro israelittene opp til Betel og spurte Gud: «Hvem skal gå først for å kjempe mot Benjamin?» Herren sa: «Juda skal gå først.»
19 Israels menn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20 Så dro Israels menn ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot Gibea.
21 Men Benjaminittene kom ut fra Gibea og drepte den dagen tjue tusen mann av Israel på slagmarken.
22 Men folket, Israels menn, tok mot til seg igjen og stilte opp til strid på samme sted som den første dagen.
23 Så dro israelittene opp og gråt foran Herren til kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen trekke fram til kamp mot vår bror Benjamin?» Herren svarte: «Dra opp mot dem.»
24 Den andre dagen rykket israelittene fram mot Benjamin.
25 Benjaminittene dro også ut fra Gibea den andre dagen og drepte ytterligere atten tusen israelitter, alle var bevæpnet med sverd.
40 Men idet røyken som steg fra byen som en høy søyle, ble synlig, vendte Benjaminittene seg, og der så de hele byen opp i flammer som steg mot himmelen.
41 Da vendte Israels menn seg og Benjaminittene ble grepet av frykt, for de så at ulykken hadde kommet over dem.
42 De snudde seg foran Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen nådde dem. De som kom fra byene ødela dem midt iblant dem.
43 De omsluttet Benjamin, forfulgte dem og trampet dem ned, helt til øst for Gibea.
44 Atten tusen Benjaminitter falt, alle sammen krigere.
45 De snudde seg og flyktet mot ørkenen til Rimmons klippe. Fem tusen mann ble slått ned langs veien, og de forfulgte dem til Gidom og drepte ytterligere to tusen.
46 De som falt fra Benjamin den dagen, var tjuefem tusen menn som bar sverd, alle sammen var tapre krigere.
47 Men seks hundre menn vendte seg om og flyktet til Rimmons klippe i ørkenen, og de bodde der i fire måneder.
48 Israels menn vendte tilbake til Benjamins område og slo alt som var i byene med sverdets egg, både mennesker og dyr, alt som ble funnet. Og alle byene de fant, satte de i brann.
7 Israels hær led nederlag der, foran Davids tjenere. Nederlaget den dagen var stort; tjue tusen menn falt.
2 Folkets ledere, alle Israels stammer, stilte seg fram i Herrens forsamling, fire hundre tusen mann til fots, trent til våpenbruk.
3 Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israels folk sa: «Fortell oss, hvordan har denne ondskapen skjedd?»
31 Men Davids tjenere hadde slått tre hundre og seksti av Benjamin og mennene til Abner.
15 Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde laget et gap i Israels stammer.
16 Forsamlingens eldste sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?
36 Fra Benjamin, deres etterkommere etter slekter og fedrehus, med navn, fra tjue år og oppover, alle som kunne gå ut i strid,
37 var 35 400.
10 Filisterne kjempet, og Israel ble slått og rømte hver mann til sitt telt. Nederlaget var stort, og tretti tusen fotsoldater fra Israel falt.
6 Israelittene sørget over Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme av Israel blitt avskåret.
16 Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin så at hæren smeltet bort og gikk hit og dit.
41 Dette var Benjamins familier. De som ble registrert av dem, var 45 600.
25 Benjamin-sønnene samlet seg bak Abner og slo seg sammen til en gruppe. De stilte seg opp på toppen av en høyde.
2 Filisterne stilte seg opp for å møte Israel, og striden brøt ut. Israel ble slått av filisterne, som drepte omkring fire tusen menn på slagmarken.