Dommernes bok 21:1
Israels menn hadde sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til benjaminittene til ekte.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til benjaminittene til ekte.
Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
Israelittene sverget i Mispa og sa: 'Ingen av oss skal gi våre døtre til benjaminittene som koner.'
Folkene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til hustru.
Mennene i Israel hadde sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal gi vår datter til Benjamin til ektefelle.
Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme for å bli deres hustru.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
Nå hadde israelittene sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal la sin datter gifte seg med Benjamin.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
The men of Israel had sworn at Mizpah, saying, 'None of us will give his daughter in marriage to Benjamin.'
Mennene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: 'Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som kone.'
Og Israels Mænd havde svoret i Mizpa og sagt: Der skal Ingen af os give Benjamin sin Datter til Hustru.
Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.
Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, None of us shall give his daughter to Benjamin as a wife.
Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Nå hadde Israels menn sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.»
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Nå hadde Israels menn avlagt en ed i Mispa, og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
Now the men{H376} of Israel{H3478} had sworn{H7650} in Mizpah,{H4709} saying,{H559} There shall not any{H376} of us give{H5414} his daughter{H1323} unto Benjamin{H1144} to wife.{H802}
Now the men{H376} of Israel{H3478} had sworn{H7650}{(H8738)} in Mizpeh{H4709}, saying{H559}{(H8800)}, There shall not any{H376} of us give{H5414}{(H8799)} his daughter{H1323} unto Benjamin{H1144} to wife{H802}.
The men of Israel had swore at Mispa, and sayde: Noman shal geue his doughter to the BenIamites to wife.
Moreouer, the men of Israel sware in Mizpeh, saying, None of vs shall giue his daughter vnto the Beniamites to wyfe.
And the men of Israel sware in Mispah, saying: Ther shal none of vs geue his daughter vnto any of Beniamin to wife.
¶ Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter to Benjamin as wife.
And the men of Israel have sworn in Mizpeh, saying, `None of us doth give his daughter to Benjamin for a wife.'
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Now the men of Israel had taken an oath in Mizpah, saying, Not one of us will give his daughter as a wife to Benjamin.
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, "There shall not any of us give his daughter to Benjamin as wife."
600 Brides for 600 Brothers The Israelites had taken an oath in Mizpah, saying,“Not one of us will allow his daughter to marry a Benjaminite.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 De fant blant innbyggerne i Jabesj Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde vært sammen med en mann, og de førte dem til leiren i Sjilo i Kanaans land.
13 Hele forsamlingen sendte bud til benjaminittene som var ved Sela Rimmon og inviterte dem til fred.
14 Benjamin vendte tilbake den gangen, og de ga dem kvinnene som de hadde spart på fra Jabesj Gilead. Men det var ikke nok for dem.
15 Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde laget et gap i Israels stammer.
16 Forsamlingens eldste sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?
17 Og de sa: En arv må forbli for flyktningene av Benjamin, for at en stamme ikke skal bli utryddet fra Israel.
18 Vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin.
19 Så sa de: Det er en årlig fest for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem og sør for Lebona.
20 De befalte benjaminittene og sa: Gå og legg dere i bakhold ved vingårdene.
21 Og se nøye etter: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i rekker, skal dere komme ut fra vingårdene og hver mann skal ta seg en kvinne blant Sjilos døtre og så dra tilbake til Benjamins land.
22 Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær nådige mot dem for vår skyld, for vi tok ikke en kvinne i krig, og fordi dere ikke ga dem noen, er dere ikke skyldige nå.
23 Benjamins sønner gjorde slik, og de tok seg koner etter sitt antall av de dansende kvinnene som de røvet. Så dro de tilbake til sin arv, bygde byene og slo seg ned i dem.
24 Da dro israelittene hjem igjen, hver mann til sin stamme og sin slekt. De dro fra der, hver mann til sin arv.
5 Israelittene sa: Hvem blant stammene i Israel har ikke kommet opp til Herren i Mispa? For de hadde tatt en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa skulle dø.
6 Israelittene sørget over Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme av Israel blitt avskåret.
7 Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til de som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem våre døtre til ekte?
8 Og de sa: Hvilken en av stammene i Israel har ikke kommet opp til Herren i Mispa? Og se, det var ingen fra Jabesj Gilead som kom til leiren i forsamlingen.
2 Folket dro til Betel og ble der til kvelden for Guds åsyn. De løftet sine røster og gråt med stor gråt.
3 Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israels folk sa: «Fortell oss, hvordan har denne ondskapen skjedd?»
10 Vi vil ta ti menn av hver hundre, hundre av hver tusen og tusen av hver titusen blant Israels stammer for å skaffe mat til folket, slik at de kan gå og gjøre med Gibea i Benjamin etter all den ondskapen som er gjort i Israel.
11 Alle Israels menn samlet seg mot byen, forenet som én mann.
12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamins stamme og sa: «Hva er dette for en ondskap som har skjedd blant dere?
13 Overgi nå de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og rydde ut ondskapen fra Israel.» Men Benjaminittene ville ikke høre på sine brødres røst, israelittene.
14 Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til kamp mot israelittene.
30 de slutter seg til sine brødre og deres edle, og forplikter seg med en ed til å følge Guds lov som ble gitt ved Moses' hånd, Guds tjener, og å holde alle Herrens bud, våre Guds bud, hans forskrifter og lover.
25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene deres og rev ut håret deres. Jeg fikk dem til å avlegge en ed for Gud og sa: "Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
37 Min herre fikk meg til å sverge: Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant.
19 Israels menn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20 Så dro Israels menn ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot Gibea.
21 Men Benjaminittene kom ut fra Gibea og drepte den dagen tjue tusen mann av Israel på slagmarken.
1 Da dro hele Israels folk ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersheba og landet Gilead, foran Herren i Mispa.
18 Israels barn angrep dem ikke, fordi menighetens fyrster hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Men hele menigheten klaget på fyrsterne.
19 Alle fyrsterne sa da til hele menigheten: «Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre ved dem.
3 Jeg lar deg sverge ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en hustru til min sønn blant kanaaneernes døtre som jeg bor iblant.
8 Da sto hele folket opp som én mann og sa: «Ingen av oss vil gå tilbake til sitt telt, og ingen av oss vil vende hjem.
23 Så dro israelittene opp og gråt foran Herren til kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen trekke fram til kamp mot vår bror Benjamin?» Herren svarte: «Dra opp mot dem.»
24 Den andre dagen rykket israelittene fram mot Benjamin.
25 Benjaminittene dro også ut fra Gibea den andre dagen og drepte ytterligere atten tusen israelitter, alle var bevæpnet med sverd.
17 Da var Ammons barn samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
50 Hvis du mishandler mine døtre eller tar andre hustruer i tillegg til dem, må Gud, som er vitnet mellom oss, dømme, selv om ingen menneskelig vitne er med oss.'
31 Benjaminittene kom ut mot folket og ble lokket vekk fra byen. De begynte å slå ned noen av folket, som de hadde gjort tidligere, på veiene som leder opp til Betel og til markene, og de drepte omkring tretti mann av Israel.
32 Benjaminittene sa: «De er slått foran oss som første gang.» Men Israels menn sa: «La oss flykte og trekke dem vekk fra byen til veiene.»
39 Da vendte Israels menn seg om i kampen. Benjaminittene begynte å drepe tretti mann av Israel og sa: «De er helt slått av oss som i den første kampen.»
17 Israels menn, foruten Benjamin, ble mønstret, fire hundre tusen menn som bar sverd. Alle var krigsmenn.
17 Mennene sa til henne: 'Vi vil være uskadd av din ed som du har latt oss sverge,
16 Da kan vi gi dere våre døtre, og ta deres døtre til oss. Da kan vi bo hos dere og bli ett folk.
21 Da svarte Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:
8 Enhver datter som arver en eiendom blant Israels stammer skal gifte seg med en mann fra sin fars stamme, slik at hver mann blant Israels barn kan beholde sin fars arv.