Dommernes bok 8:18
Deretter sa han til Seba og Salmunna: «Hva slags menn var det dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du er, var de. Hver og én så ut som en konges sønner.»
Deretter sa han til Seba og Salmunna: «Hva slags menn var det dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du er, var de. Hver og én så ut som en konges sønner.»
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du; hver og en så ut som kongesønner.
Så sa han til Sebah og Salmunna: «Hvor er mennene som dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du, så var de – hver og en så ut som kongesønner.»
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du – hver og en så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var slik som du, alle så ut som konger.»
Så sa han til Zebah og Zalmunna: Hva slags menn var det dere drepte på Tabor? De svarte: De var som deg, hver av dem så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Zebah og Zalmunna: "Hvilken type menn var de som dere drepte på Tabor?" De svarte: "Som du er, slik var de; hver enkelt liknet på kongens sønner."
Han spurte Seba og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt så ut som en kongesønn.
Så spurte han Sebah og Salmunna: "Hva slags menn var det dere drepte ved Tabor?" De svarte: "De var som du, hver av dem som en konge.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Så spurte han Zebah og Zalmunna: «Hvilke slags menn var de dere drepte ved Tabor?» De svarte: «De var som deg; hver og en minnet om et kongelig barn.»
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Then he asked Zebah and Zalmunna, 'What kind of men did you kill at Tabor?' They answered, 'They were like you—each one resembling the son of a king.'
Han sa til Zebah og Zalmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var som deg – hver og en så ut som en kongssønn.»
Og han sagde til Sebah og til Zalmuna: Hvordanne vare de Mænd, som I sloge ihjel i Thabor? og de sagde: Som du, saa vare de, enhver efter en Kongesøns Skikkelse.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Han sa til Sebah og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt som kongesønner.
Then he said to Zebah and Zalmunna, What kind of men were they whom you killed at Tabor? And they answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet en konge.
Han sa til Zebah og Salmunna: 'Hvordan var mennene som dere drepte på Tabor?' De svarte: 'Som deg – hver enkelt hadde kongesønners skikkelse.'
Så sa han til Zebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte på Tabor? Og de svarte: Som du er, slik var de; hver enkelt lignet en konges barn.
Da sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, slik var de; hver av dem som kongssønner.
Then said{H559} he unto Zebah{H2078} and Zalmunna,{H6759} What{H375} manner of men{H582} were they whom ye slew{H2026} at Tabor?{H8396} And they answered,{H559} As thou{H3644} art, so were they; each one{H259} resembled{H8389} the children{H1121} of a king.{H4428}
Then said{H559}{(H8799)} he unto Zebah{H2078} and Zalmunna{H6759}, What{H375} manner of men{H582} were they whom ye slew{H2026}{(H8804)} at Tabor{H8396}? And they answered{H559}{(H8799)}, As thou{H3644} art, so were they; each one{H259} resembled{H8389} the children{H1121} of a king{H4428}.
And he saide vnto Zebea and Salmana: What maner of me were they who ye slewe at Thabor? They sayde: They were euen like the, & goodly men, as yf they had bene a kynges childre.
Then saide he vnto Zebah & Zalmunna, What maner of men were they, whom ye slew at Tabor? and they answered, As thou art, so were they: euery one was like the children of a King.
And then sayde he vnto Zebah and Zalmana: What maner of men were they whom ye slue at Thabor? And they aunswered: The lykenesse of thee and them is al one, eue after the fashion of the children of a kyng.
¶ Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men [were they] whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou [art], so [were] they; each one resembled the children of a king.
Then said he to Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom you killed at Tabor? They answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
And he saith unto Zebah and unto Zalmunna, `How -- the men whom ye slew in Tabor?' and they say, `As thou -- so they, one -- as the form of the king's sons.'
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then he said to Zebah and Zalmunna, Where are the men whom you put to death at Tabor? And they gave answer, As you are, so were they; every one of them was like a king's son.
Then he said to Zebah and Zalmunna, "What kind of men were they whom you killed at Tabor?" They answered, "They were like you. Each one resembled the children of a king."
He said to Zebah and Zalmunna,“Describe for me the men you killed at Tabor.” They said,“They were like you. Each one looked like a king’s son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Han sa: «De var mine brødre, sønner av min mor. Så sant Herren lever: Hvis dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.»
20 Så sa han til sin eldste sønn Jeter: «Stå frem og drep dem.» Men den unge mannen dro ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en gutt.
21 Da sa Seba og Salmunna: «Stå du frem og slag oss i hel, for som mannen er, så er hans styrke.» Gideon sto frem og drepte Seba og Salmunna, og han tok måneformede smykker som var på deres kamelers hals.
22 Da sa Israels menn til Gideon: «Regjer over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.»
15 Så kom han til mennene i Sukkot og sa: «Se, her er Seba og Salmunna, som dere hånte meg med og sa: 'Har du allerede Seba og Salmunna i din hånd, så vi skulle gi brød til dine utmattede menn?'»
16 Og han tok de eldste av byen og ørkentornene og brierne, og han straffet mennene i Sukkot med dem.
17 Han rev også ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.
5 Og han sa til mennene i Sukkot: «Gi, vær så snill, brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Seba og Salmunna, kongene av Midian.»
6 Men lederne av Sukkot svarte: «Har du allerede Seba og Salmunna i din hånd, så vi skulle gi brød til dine soldater?»
7 Gideon svarte: «Derfor, når Herren gir Seba og Salmunna i min hånd, vil jeg slå dere med ørkenens torner og brier.»
8 Han gikk derfra opp til Penuel og sa det samme til dem. Men mennene i Penuel svarte ham slik mennene i Sukkot hadde svart.
9 Så sa han også til mennene i Penuel: «Når jeg kommer tilbake i fred, skal jeg rive ned dette tårnet.»
10 Nå var Seba og Salmunna i Karkor, sammen med deres hær på omkring femten tusen menn, som var de eneste overlevende fra hele hæren til Østens sønner. Hundre og tjue tusen menn som bar sverd, var falt.
11 De ble ødelagt ved En-Dor og ble til gjødsel for jorden.
1 Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot Midian?» Og de kranglet heftig med ham.
2 Han svarte dem: «Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?
3 Gud har gitt Midians førere, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?» Da han sa dette, ble deres sinne mot ham dempet.
8 Da de kom tilbake til sine brødre i Zora og Eshtaol, spurte brødrene deres: «Hva har dere funnet ut?»
9 Assur har også sluttet seg til dem; de er blitt en arm for Lots barn. Sela.
12 Seba og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem, og han tok de to kongene av Midian, Seba og Salmunna, til fange, og hele hæren ble kastet i forvirring.
16 Nå, hvis dere har handlet i sannhet og oppriktighet da dere gjorde Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel både mot Jerubba'al og hans hus og har behandlet ham som han fortjente,
17 for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv for å redde dere fra midjanittene,
18 men dere har reist dere mot min fars hus i dag og drept hans sytti sønner på én stein og gjort Abimelek, sønn av hans slavekvinne, til konge over borgene i Sikem fordi han er deres bror –
27 Så fortalte folket ham det samme som tidligere: «Slik skal det gjøres med mannen som slår ham.»
8 De drepte også Midianittenes konger som ble drept sammen med de andre som falt: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, fem konger av Midian. Også Bileam, sønn av Beor, drepte de med sverdet.
8 Han sa til meg: 'Hvem er du?' Jeg svarte ham: 'Jeg er en amalekitt.'
9 Så sa han til meg: ‘Stå over meg og drep meg, for jeg er i dødsangst selv om jeg fortsatt lever.’
56 Slik gjengjeldte Gud det onde som Abimelek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
56 Kongen sa: «Spør du, hvem denne unge mannen er.»
2 Han sa til dem: 'Spør nå borgerne i Sikem: Hva er best for dere? At alle Jerubba'als sytti sønner hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk at jeg er deres kjøtt og blod!'
10 Da sa mennene i Juda: 'Hvorfor har dere kommet opp mot oss?' De svarte: 'Vi har kommet for å binde Samson, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.'
11 Så dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften i Etams klippe og sa til Samson: 'Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hva har du gjort mot oss?' Han svarte: 'Som de har gjort mot meg, slik har jeg gjort mot dem.'
39 Da vendte Israels menn seg om i kampen. Benjaminittene begynte å drepe tretti mann av Israel og sa: «De er helt slått av oss som i den første kampen.»
7 Har han slått dem som han slo dem som slo ham? Eller har han blitt drept slik som de som drepte ham?
7 Han sa til dem: ‘Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?’
16 Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.»
9 «Hvis han kan kjempe mot meg og slå meg, skal vi bli deres slaver. Men hvis jeg overvinner ham og slår ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
8 Da Israel så Josefs sønner, spurte han: 'Hvem er disse?'
25 De tok to av midianitthøvdingene, Oreb og Zeeb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen og Zeeb ved Zeeb-vinpressen. De forfulgte midianittene og brakte hodene av Oreb og Zeeb til Gideon fra den andre siden av Jordan.
7 Adoni-Besek sa: «Sytti konger med avhogde tomler og stortær samlet smuler under mitt bord. Som jeg har gjort, har Gud gjengjeldt meg.» De førte ham til Jerusalem, hvor han døde.
4 David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'
7 Israels hær led nederlag der, foran Davids tjenere. Nederlaget den dagen var stort; tjue tusen menn falt.
8 Disse var født til Rafa i Gat, og de ble drept av Davids hånd og av hans tjenere.
11 Han sa: "Dette vil være rettighetene til kongen som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til å kjøre sine vogner og være ryttere, og de vil løpe foran vognene hans.