Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.

Og han sa til dem: Hva har jeg gjort nå i forhold til dere? Er ikke det som etterlattes av vindruehøsten fra Efraim bedre enn hele innhøstningen fra Abieser?

Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.

Og Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men forfulgte dem likevel.

Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.

Og lederne i Sukkot sa: Har du allerede Sebah og Salmunna i din hånd, så vi skal gi brød til hæren din?

Da sa Gideon: Når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd, vil jeg flå deres kjøtt med villmarkens torner og klunger.

Og han dro derfra opp til Penuel og talte til dem på samme måte, men mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.

Og han sa også til mennene i Penuel: Når jeg kommer tilbake i fred, vil jeg rive ned dette tårnet.

Sebah og Salmunna var i Karkor med hærene deres, omtrent femten tusen menn, alt som var igjen av østfolkenes hærer, for hundre og tjue tusen menn som dro sverd hadde falt.

Og Gideon dro opp langs veien til dem som bodde i telt øst for Nobah og Jogbehah og slo hæren mens de følte seg trygge.

Og da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to kongene av Midjan, Sebah og Salmunna, og overveldet hele hæren.

Gideon, Joas sønn, vendte tilbake fra slaget ved soloppgangen.

Han fanget en ung mann fra mennene i Sukkot og spurte ham ut. Den unge mannen beskrev for ham lederne i Sukkot og de eldste, syttisju menn i alt.

Og han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna. Dere hånet meg ved å si: Har du allerede Sebah og Salmunna i din hånd, så vi skal gi brød til dine utmattede menn?

Og han tok byens eldste, torner fra villmarken og klunger, og med dem lærte han mennene fra Sukkot.

Han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.

Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.

Og han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.

Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.

Da sa Sebah og Salmunna: Stå du opp og fall over oss, for som mannen er, så er hans styrke. Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og han tok de smykker som var på deres kamelers halser.

Deretter sa Israelittene til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midjans hånd.

Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere; Herren skal herske over dere.

Og Gideon sa til dem: Jeg har en forespørsel til dere, hver av dere kan gi meg de øreringene dere har tatt som bytte. For de hadde gulløreringer, siden de var ismaelitter.

De svarte: Vi vil gi dem med glede. De bredte ut et klede, og hver mann kastet øreringene han hadde tatt som bytte, der.

Vekten av gulløreringene han hadde bedt om, var tusen og syv hundre sjekel gull, i tillegg til smykker, krager og purpurklær som kongene av Midjan hadde, og i tillegg til kjedene som var rundt kamelens halser.

Gideon laget en efod av det og satte den i sin by, selv i Ofra. Og hele Israel gikk dit og drev avgudsdyrkelse med den, og det ble en snare for Gideon og hans hus.

Slik ble Midjan underlagt Israels barna, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.

Jerubbaal, Joas sønn, gikk og bodde i sitt eget hus.

Gideon hadde sytti sønner som var hans egne etterkommere, for han hadde mange koner.

Og hans medhustru som var i Sikem fødte ham også en sønn, og han kalte ham Abimelek.

Gideon, Joas sønn, døde i høy alder og ble begravd i sin fars joas grav, i Ofra hos abiesrittene.

Og straks Gideon var død, vendte Israels barn seg igjen og drev avgudsdyrkelse etter Ba'alim, og gjorde Ba'alberit til sin gud.

Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde reddet dem fra alle fiendene rundt dem.

De viste heller ikke venlighet mot Jerubbaals hus, nemlig Gideons hus, til tross for alt det gode han hadde gjort for Israel.