Nå, angående de tingene dere skrev til meg: Det er bra for en mann å unnlate å berøre en kvinne.

Likevel, for å unngå utukt, la hver mann ha sin egen kone, og la hver kvinne ha sin egen ektemann.

La mannen vise sin kone den omsorg og respekt hun fortjener, og la likeledes konen vise sin mann slik respekt.

Konen har ikke selv myndighet over sin egen kropp, men mannen; og likeledes har heller ikke mannen myndighet over sin egen kropp, men kvinnen.

Bedra ikke hverandre, med mindre det er etter gjensidig samtykke for en periode, slik at dere kan vie dere til faste og bønn, og deretter komme sammen igjen, så Satan ikke frister dere til utukt.

Men dette sier jeg etter fri tillatelse, ikke etter en befaling.

For jeg skulle ønske at alle var som jeg er. Men hver mann har sin egen gave fra Gud, en etter den ene måte, en etter en annen.

Derfor sier jeg til de ugifte og enker: Det er bra for dem å forbli slik som jeg.

Men om de ikke kan temme sine lyster, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

Til gifte par befaler jeg – ikke jeg, men Herren – at en kone ikke skal skilles fra sin ektemann:

Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin ektemann, og mannen skal ikke forkaste sin kone.

Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en troende bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forkaste henne.

Og kvinnen med en troende ektemann, dersom han er villig til å bo sammen med henne, skal heller ikke forlate ham.

For den ikke-troende ektemannen blir helliggjort ved sin kone, og den ikke-troende konen blir helliggjort ved sin ektemann; ellers ville barna deres vært urene, men nå er de hellige.

Men om den ikke-troende skiller seg, la han skille seg. En bror eller søster er da ikke bundet, for Gud har kalt oss til fred.

For hva vet du, kjære kone, om du skal frelse din ektemann? Eller hvordan kan du, kjære mann, vite om du skal frelse din kone?

Slik som Gud har fordelt til hver enkelt, slik Herren har kalt hver, skal han vandre. Dette forordner jeg i alle menigheter.

Er noen kallet til omskjærelse? La han ikke la sin omskjærelse fjernes. Er noen kallet til uskjærethet? La ham ikke omskjæres.

Omskjærelse er ingenting, og uskjærethet er ingenting, men det er å holde Guds bud.

La hver mann forbli i det kall han ble innstiftet til.

Er du kalt til å være tjener? Legg ikke unødig vekt på det; men om du kan bli frigjort, bør du heller benytte muligheten.

For den som er kalt i Herren og er en tjener, er Herrens frie; og den som er kalt og er fri, er Kristi tjener.

Dere er kjøpt for en pris; bli derfor ikke menneskers slaver.

Brødre, la hver mann forbli hos Gud i den tilstanden han ble kalt til.

Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren; likevel gir jeg min mening, som en person som har fått Herrens nåde for å være trofast.

Jeg anser derfor, for den nåværende vanskelige situasjonen, at det er bra for en mann å være slik.

Er du bundet til en kvinne? Sørg for ikke å løsrive deg. Er dusluppet fra en kvinne? Sørg for ikke å skaffe deg en.

Men om du gifter deg, har du ikke syndet; og om en jomfru gifter seg, har hun heller ikke syndet. Likevel vil slike oppleve vanskeligheter i det fysiske livet, men jeg skåner dere.

Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Det gjenstår at de som har koner, skal leve som om de ikke hadde noen;

og de som sørger, skal oppføre seg som om de ikke sørget; de som gleder seg, som om de ikke gledet seg; og de som kjøper, som om de ikke eide noe;

og de som nyter det som denne verden byr på, skal gjøre det uten å misbruke den, for denne verdens skikk er forbigående.

Men jeg ønsker at dere skal være uforstyrret. Den ugifte har mulighet til å vie seg til det som tilhører Herren, og dermed glede ham;

mens den gifte må tenke på de ting som hører til verden og hvordan han skal glede sin kone.

Det er også en forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen tar vare på Guds ting slik at hun kan være hellig både i kropp og ånd, mens den gifte fokuserer på verdslige ting for å glede sin ektemann.

Dette sier jeg til deres eget beste, ikke for å snare dere, men for det som er ordentlig, slik at dere kan tjene Herren uten forstyrrelse.

Men om noen mener at han ikke behandler sin jomfru på en respektfull måte, selv om hun fortsatt er i sin ungdom og trenger det, kan han handle som han vil – han har da ikke syndet; la dem gifte seg.

Likevel, den som er standhaftig i sitt hjerte, uten ytre tvang, men med kontroll over sin egen vilje, og som har bestemt seg for å bevare sin jomfru, gjør det godt.

Så den som gifter henne, gjør det bra, men den som lar henne forbli ugift, gjør det enda bedre.

En kone er bundet av loven så lenge ektemannen lever; men om ektemannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.

Jeg mener imidlertid at hun har det bedre om hun forblir slik, etter min dom; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.