1 Samuel 26:11
«Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot den salvede», sa David, «men jeg ber deg: ta nå spydet som ligger ved hans pute og vannkrukken, så går vi.»
«Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot den salvede», sa David, «men jeg ber deg: ta nå spydet som ligger ved hans pute og vannkrukken, så går vi.»
Herren forbyr at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
Det være langt fra meg, ved Herren, å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet som står ved hodet hans, og vannkrukken, så går vi.»
Herren fri meg fra å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodegjerdet hans og vannkrukken, så går vi.
Men det er langt fra meg å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Ta heller spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå vår vei.»
Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede! Men ta nå spydet som er ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå.»
Herren forby at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede; men ta nå spydet som ligger ved hodet hans, og krukken med vann, og la oss dra av sted.
Måtte Herren aldri tillate at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede. Men ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, så går vi.
Måtte Herren holde meg fra å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og flaska med vann, så går vi."
Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.»
Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.»
Måtte Herren bevare meg fra å legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
The LORD forbid that I should stretch out my hand against the LORD's anointed. Now take the spear by his head and the jar of water, and let us go.
Måtte Herren forby meg å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå herfra."
saa lade Herren det være langt fra mig at udrække min Haand mod Herrens Salvede; men nu, Kjære, tag Spydet, som er ved hans Hovedgjærde, og den Vandkrukke, og lad os gaae.
The LORD forbid that I should stretch forth mine hand against the LORD'S anointed: but, I pray thee, take thou now the spear that is at his bolster, and the cruse of water, and let us go.
Måtte Herren forby at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede. Men ta nå spydet som er ved hans hode, og vannkrukken, og la oss gå.»
The LORD forbid that I should stretch out my hand against the LORD's anointed. But, please, take now the spear that is at his head and the jar of water, and let us go."
Måtte Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede; men nå, ta spydet ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.
Måtte Herren holde meg fra å legge hånd på Herrens salvede. Men ta nå spydet som er ved hodeputen hans og krukken med vann, så drar vi av sted."
Måtte Herren forby at jeg løfter min hånd mot Herrens salvede. Men nå, ta, jeg ber deg, spydet som er ved hodet hans, og vannkrukken, og la oss gå.
Aldri skal min hånd løftes mot Herrens salvede; men ta spydet ved hodet hans og krukken med vann, og la oss gå.
Jehovah{H3068} forbid{H2486} that I should put forth{H7971} my hand{H3027} against Jehovah's{H3068} anointed:{H4899} but now take,{H3947} I pray thee, the spear{H2595} that is at his head,{H4763} and the cruse{H6835} of water,{H4325} and let us go.{H3212}
The LORD{H3068} forbid{H2486} that I should stretch forth{H7971}{(H8800)} mine hand{H3027} against the LORD'S{H3068} anointed{H4899}: but, I pray thee, take{H3947}{(H8798)} thou now the spear{H2595} that is at his bolster{H4763}, and the cruse{H6835} of water{H4325}, and let us go{H3212}{(H8799)}.
the LORDE let it be farre fro me, that I shulde laye my hande on the LORDES anoynted. Take ye speare now therfore at his heade, & the cuppe of water, & let vs go.
The Lorde keepe mee from laying mine hand vpon the Lordes anointed: but, I pray thee, take now the speare that is at his head, and the pot of water, and let vs goe hence.
The Lorde kepe me from laying myne hand vpon the Lordes annoynted: But I praye thee take thou nowe the speare that is at his head, and the cruse of water, and let vs go.
The LORD forbid that I should stretch forth mine hand against the LORD'S anointed: but, I pray thee, take thou now the spear that [is] at his bolster, and the cruse of water, and let us go.
Yahweh forbid that I should put forth my hand against Yahweh's anointed: but now please take the spear that is at his head, and the jar of water, and let us go.
far be it from me, by Jehovah, from putting forth my hand against the anointed of Jehovah; and, now, take, I pray thee, the spear which `is' at his pillow, and the cruse of water, and we go away.'
Jehovah forbid that I should put forth my hand against Jehovah's anointed: but now take, I pray thee, the spear that is at his head, and the cruse of water, and let us go.
Jehovah forbid that I should put forth my hand against Jehovah's anointed: but now take, I pray thee, the spear that is at his head, and the cruse of water, and let us go.
Never will my hand be stretched out against the man marked with the holy oil; but take the spear which is by his head and the vessel of water, and let us go.
Yahweh forbid that I should put forth my hand against Yahweh's anointed; but now please take the spear that is at his head, and the jar of water, and let us go."
But may the LORD prevent me from extending my hand against the LORD’s chosen one! Now take the spear by Saul’s head and the jug of water, and let’s get out of here!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Han sa til sine menn: «Må Herren forbinde at jeg skal gjøre dette mot min herre, Herrens salvede; jeg vil ikke strekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.»
7 Da stanset David sine tjenere med disse ord og lot dem ikke reise seg mot Saul. Men Saul reiste seg ut av hulen og gikk sin vei.
12 Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls pute, og de snek seg bort uten at noen så eller anede noe, for alle sov tungt, da en dyp søvn fra Herren hadde lagt seg over dem.
13 Deretter gikk David over til den andre siden og stilte seg på toppen av en fjern høyde, adskilt fra folket med et stort mellomrom.
15 David spurte: 'Er du ikke en tapper mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket trådte nemlig fram for å skade kongen, din herre.'
16 «Det du har gjort, er ikke rett,» fortsatte David. «Så sant Herren lever, er dere fortjent til straff, for dere har forrådt deres mester, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken fra hans pute er!»
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: 'Er dette din stemme, min sønn David?' David svarte: 'Det er min stemme, min herre, o konge.'
18 Saul spurte: 'Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? Hva har jeg gjort? Hva ondt bærer jeg på?'
19 «Derfor ber jeg deg, la kongen, min herre, høre ordene fra sin tjener. Om Herren har oppildnet deg mot meg, la ham da ta imot et offer. Men om det er mennesker som ligger bak dette, må de være forbannet for Herren, for de har i dag forvist meg fra å bo i Herrens arv med påstanden: Gå, tjen andre guder.»
20 «La ikke mitt blod falle på jorden for Herrens åsyn, for Israels konge har kommet ut for å jakte på en loppe, slik som man jakter en partridge i fjellene.»
6 Da snakket David til Hitittitten Ahimelek og til Abishai, Zeruiahs sønn og Joabs bror: 'Hvem vil gå med meg ned til Sauls leir?' Abishai svarte: 'Jeg vil gå med deg.'
7 Så snudde David og Abishai tilbake til folket om natten. Se, Saul lå sovende i grøften med spydet stukket fast i bakken ved hans pute, mens Abner og folket lå rundt omkring ham.
8 Abishai sa til David: 'I dag har Gud overgitt din fiende i din makt. La meg, om du vil, slå ham med spydet rett ned i jorden, og jeg vil ikke angripe ham igjen.'
9 David svarte: 'Skad ham ikke, for hvem kan strekke ut sin hånd mot Herrens salvede og forbli uskyldig?'
10 Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'
22 David svarte: 'Se kongens spyd! La en av de unge mennene gå over og hente det.'
23 «Må Herren gi hver mann sin rettferdighet og trofasthet, for i dag overgav Herren deg i min makt, men jeg ville ikke strekke ut min hånd mot Herrens salvede.»
24 «Og se, slik som ditt liv var høyt verdsatt i mine øyne i dag, la også mitt liv være høyt verdsatt i Herrens åsyn, og la ham redde meg fra all trøbbel.»
14 Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'
15 Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
16 Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
10 Se, i dag har dine egne øyne sett hvordan Herren overgav deg i mine hender i hulen; noen beordret meg å drepe deg, men mine øyne lot deg gå fri, og jeg sa: 'Jeg vil ikke strekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
11 Se, min herre, se! Ja, se kappekanten på din kappe i min hånd! For det var i den jeg kappet din kappe, og drepte deg ikke. Kjenn og se at verken ondskap eller synd finnes i min hånd, og at jeg ikke har syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
12 La Herren dømme mellom oss, og la Han hevne meg på din regning! Men min hånd skal ikke være med deg.
8 David spurte så Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden? For jeg har verken tatt med meg sverdet eller våpnene mine, siden kongens oppdrag krevde hastverk.»
9 Presten svarte: «Se, sverdet til Goliat, den filisteiske, som du slo i dalen Elah, er her, pakket inn i et klut bak ephodet. Ta det hvis du vil, for annet finnes det ikke.» David sa: «Ingenting er likt det; gi det meg.»
11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger.
18 De tre trengte seg gjennom filisternes hær og hentet vann fra Betlehems brønn ved porten; de tok det med seg og førte det til David. Men David ville ikke drikke det, han helte det heller ut til Herren.
19 Han sa: «Min Gud, la det ikke være for meg å gjøre dette: Skal jeg drikke blodet til disse mennene, som har satt sine liv på spill for å hente det?» Derfor drakk han det ikke. Dette var de tre mektigstes gjerning.
13 Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»
39 David bandt sverdet ved sin rustning og prøvde å gå frem, men han hadde aldri testet det før. Han sa til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har aldri prøvd dem.» Og David la rustningen fra seg.
17 Kongen sa til sine vakter: «Drep Herrens prester, for deres hånd støtter David, og fordi de visste da han flyktet, men ikke varslet meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hendene sine på Herrens prester.
23 Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
16 De tre mektige mennene brøt gjennom filisternes styrker og hentet vann fra Betlehems brønn ved porten, førte det til David; likevel ville han ikke drikke, men helte det ut for HERREN.
17 Han sa: «Måtte det være fjernt fra meg, HERRE, at jeg skal gjøre dette! Er ikke dette blodet fra menn som satte sine liv på spill? Derfor ville jeg ikke drikke det.» Slik gjorde de tre mektige mennene.
4 Da sa Saul til sin rustningsbærer: 'Ta frem sverdet ditt og stikk meg med det, så disse omskårne ikke kommer og stikker meg til døde og mishandler meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg over det.
9 Så sa han til meg igjen: 'Vennligst, legg deg over meg og drep meg, for nå har en overveldende smerte rammet meg, siden livet mitt fortsatt er i meg.'
10 Så jeg stod over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve fallet; og jeg tok den krone som prydet hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og har ført dem hit til min herre.
15 Derfor, la Herren dømme mellom oss; la Ham vurdere, forsvare min sak og levere meg ut av dine hender.
4 Saul sa da til sin rustningsbærer: 'Ta sverdet ditt og stikk meg med det, så disse uomskårne ikke kan mishandle meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og falt på det.
10 Saul forsøkte å ramme David med spydet, men David klarte å forsvinne fra hans nærvær, og spydet slo mot veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
2 David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'
37 David fortsatte: «Herren, som reddet meg ut av løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra hendene på denne filisteren.» Saul sa da til David: «Gå, og må Herren være med deg.»
21 O fjellene på Gilboa, la verken dugg eller regn falle over dere, ei heller over stedene for offer, for der er den mektiges skjold vanæret kastet bort – Sauls skjold, som om han aldri hadde blitt salvet med olje.
15 Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»
11 ''Skal folket i Keilah overgi meg til ham? Skal Saul virkelig komme ned, slik din tjener har hørt?' Jeg ber deg, fortell din tjener!' Og Herren svarte: 'Han vil komme ned.'
17 Men Abisja, Zeruiahs sønn, trådte til, slo ned filisteren og drepte ham. Deretter sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå ut med oss i kamp, for du skal ikke slukke lyset i Israel.
9 Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»
42 «Å, Israels HERRE, Gud, vend ikke bort ditt smil fra din salvede; husk de miskunnsfulle gjerningene overfor din tjener David.»