2 Samuel 9:13
Slik bodde Mephibosheth i Jerusalem, for han spiste stadig ved kongens bord, og han var halt på begge beina.
Slik bodde Mephibosheth i Jerusalem, for han spiste stadig ved kongens bord, og han var halt på begge beina.
Slik bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han hadde alltid plass ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord, selv om han var lam i begge ben.
Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i begge føtter.
Så Mephibosheth bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord; og han var lam i begge bena.
Mephiboset bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord; og han var lam i begge føttene.
Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord; og han var lam i begge føttene.
Mefiboshet ble boende i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
And Mephibosheth lived in Jerusalem, because he always ate at the king’s table; he was lame in both feet.
Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Og Mephiboseth boede i Jerusalem, thi han aad stedse ved Kongens Bord; og han var lam paa begge sine Fødder.
So Mephibosheth dwelt in Jerusalem: for he did eat continually at the king's table; and was lame on both his feet.
Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
So Mephibosheth dwelt in Jerusalem, for he continually ate at the king's table; and he was lame in both his feet.
Så bodde Mephiboshet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Mephiboshet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i begge føttene.
Mephiboshet bodde i Jerusalem; for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føtter.
Så bodde Mefibosjet i Jerusalem; for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i føttene.
So Mephibosheth{H4648} dwelt{H3427} in Jerusalem;{H3389} for he did eat{H398} continually{H8548} at the king's{H4428} table.{H7979} And he was lame{H6455} in both{H8147} his feet.{H7272}
So Mephibosheth{H4648} dwelt{H3427}{(H8802)} in Jerusalem{H3389}: for he did eat{H398}{(H8802)} continually{H8548} at the king's{H4428} table{H7979}; and was lame{H6455} on both{H8147} his feet{H7272}.
As for Mephiboseth him selfe, he dwelt at Ierusalem: for he ate daylie at the kynges table and was lame on both his fete.
And Mephibosheth dwelt in Ierusalem: for he did eate continually at the Kings table, & was lame on both his feete.
And Miphiboseth dwelt in Hierusalem, for he dyd eate continually at the kinges table, and was lame on both his feete.
So Mephibosheth dwelt in Jerusalem: for he did eat continually at the king's table; and was lame on both his feet.
So Mephibosheth lived in Jerusalem; for he ate continually at the king's table. He was lame in both his feet.
And Mephibosheth is dwelling in Jerusalem, for at the table of the king he is eating continually, and he `is' lame of his two feet.
So Mephibosheth dwelt in Jerusalem; for he did eat continually at the king's table. And he was lame in both his feet.
So Mephibosheth dwelt in Jerusalem; for he did eat continually at the king's table. And he was lame in both his feet.
So Mephibosheth went on living in Jerusalem; for he took all his meals at the king's table; and he had not the use of his feet.
So Mephibosheth lived in Jerusalem; for he ate continually at the king's table. He was lame in both his feet.
Mephibosheth was living in Jerusalem, for he was a regular guest at the king’s table. But both his feet were crippled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
2 Det var en tjener i Sauls hus som het Ziba. Da de hentet ham til David, spurte kongen: «Er du Ziba?» Han svarte: «Din tjener er jeg.»
3 Kongen spurte: «Finnes det ikke flere fra Sauls hus, slik at jeg kan vise Guds godhet mot ham?» Ziba svarte: «Jonathan har fortsatt en sønn, som er halt på beina.»
4 Kongen spurte: «Hvor er han?» Ziba svarte: «Se, han er i huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.»
5 Da sendte kong David etter ham og hentet ham fra huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
6 Da Mephibosheth, Jonatans og Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt og viste ærefrykt. David sa: «Mephibosheth!» Han svarte: «Se, din tjener!»
7 David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil uten tvil vise deg godhet for Jonathan, din fars skyld, og jeg vil gi deg hele Sauls land tilbake; du skal alltid spise ved mitt bord.»
8 Han bøyde seg og sa: «Hva er din tjener, at du skal se på meg som en død hund?»
9 Kong David kalte deretter Ziba, Sauls tjener, og sa: «Jeg har gitt din herres sønn alt som tilhørte Saul og alt i hans hus.»
10 Derfor skal du, dine sønner og dine tjenere, arbeide på landet for ham, og du skal samle inn avlingene slik at din herres sønn får mat; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde da femten sønner og tjue tjenere.
11 Ziba svarte kongen: «Alt du har befalt, skal din tjener gjøre.» Kongen fortsatte: «Når det gjelder Mephibosheth, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.»
12 Mephibosheth hadde en ung sønn som het Micha, og alle i Zibas hus var tjenere for Mephibosheth.
3 Beerothittene flyktet til Gittaim og har bodd der som fremmede helt til i dag.)
4 Og Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i bena. Han var fem år gammel da ordet om Saul og Jonathan kom fra Jezreel, og hans amme tok ham med seg og flyktet; men mens hun skyndte seg, falt han og ble lam. Og han het Mephiboshet.
24 Mephiboshet, Sauls sønn, kom for å møte kongen. Han hadde ikke gjort føttene sine klare, trimmet sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte denne ham: «Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mephiboshet?»
26 Han svarte: «Min herre, o konge, din tjener ble bedratt, for han sa: Jeg skal sadle en æsel så jeg kan ri til deg, fordi din tjener er halt.»
28 «For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
29 Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
30 Mephiboshet svarte: «Ja, la ham ta alt, for min herre kongen har kommet fredelig tilbake til sitt hus.»
1 Da David var like forbi toppen av åsen, så han se, Ziba, tjeneren til Mephiboshet, komme mot ham med to sadlede esler, og på dem bar det to hundre brød, hundre klase druer, hundre sommerfrukter og en flaske vin.
2 Kongen spurte Ziba: «Hva mener du med dette?» Ziba svarte: «Eslene er til kongens husholdning at ri på; brødet og sommerfruktene er til de unge som skal spise; og vinen, slik at de som blir utmattet i ødemarken, kan drikke.»
3 Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Ziba svarte kongen: «Se, han oppholder seg i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars rike.»
4 Kongen sa til Ziba: «Se, alt som tilhørte Mephiboshet er ditt.» Ziba svarte: «Jeg bønnfalder Dem ydmykt om at jeg må finne nåde i Deres øyne, min herre, o konge.»
7 Men kongen lot Mephibosheth, sønn av Jonathan og Saul, være i fred på grunn av Herrens ed som var inngått mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
8 Kongen tok imidlertid de to sønnene til Rizpah, Aiahs datter, som hun bar til Saul – Armoni og Mephibosheth – og de fem sønnene til Michal, Sauls datter, som hun hadde oppdratt for Adriel, sønn av Barzillai, meholatitten.
33 Kongen sa til Barzillai: «Kom med meg, så skal jeg forsyne deg med mat i Jerusalem.»
7 Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.
22 Samuel tok Saul og hans tjener med seg og førte dem inn i salen, hvor han lot dem sitte på den fremste plassen blant de innkalte, omtrent tretti til antall.
23 Han sa til kokken: 'Hent den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa skulle settes til side.'
24 Kokken hentet frem skulderen og det som var på den, og la det foran Saul. Så sa Samuel: 'Se, dette er det som er igjen. Sett det foran deg og spis, for inntil nå har det blitt holdt til deg siden jeg sa at jeg hadde invitert folket.' Og den dagen spiste Saul med Samuel.
24 David gjemte seg derfor ute på marken, og da nymånen kom, lot kongen ham sitte til festmåltid.
25 Kongen satt på sin vante plass, ved en trone langs veggen, mens Jonathan reiste seg, Abner satt ved Sauls side, og Davids sete var tomt.
37 Og så kom Gedor, Ahio, Zechariah og Mikloth.
38 Og Mikloth fikk Shimeam. De bodde også sammen med sine brødre i Jerusalem, hos sine slektninger.
15 Da sa han: «Kom hjem med meg og spis brød.»
8 I Lystra satt en mann som var lam i føttene; han hadde vært skrøpelig fra mors liv og hadde aldri gått.
16 Saul, hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Gibeah i Benjamin, mens filisterne slo leir i Michmash.
32 Mikloth fødte Shimeah. Disse bodde også sammen med sine brødre i Jerusalem, ved siden av dem.
3 I Jerusalem bodde barn av Juda, Benjamin, Efraim og Manasse.
33 Han skiftet hans fengselsklær, og Jehoiachin fikk stadig et daglig måltid foran seg alle sine leveår.
13 Men når du holder en fest, kall de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde:
40 Og Jonathan fikk Meribbaal, og Meribbaal fikk Mikah.
29 Han byttet ut fengselsklærne hans, og han fikk daglig brød foran seg alle sine livs dager.
19 Han gikk derfor med ham hjem, og de spiste brød og drakk vann i hans hus.
20 Da de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde hentet ham tilbake.
38 Shimei sa til kongen: ‘Det er godt sagt; som min herre kongen har bestemt, vil jeg gjøre.’ Og Shimei bodde i Jerusalem i mange dager.
7 Adonibezek sa: «Syttiseks konger, som fikk våren sine tomler og store tær kappet, samlet sin bytte under mitt bord. Som jeg har gjort, slik har Gud gjengjeldt meg.» De førte ham til Jerusalem, og der døde han.
17 Med ham var det tusen benjamitter, og Ziba, tjener for Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere, dro over Jordan før kongen.
18 Også Jahazah, Kedemoth og Mephaath.