Slik sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg skal kreve min flokk tilbake fra dere. Jeg skal få dere til å slutte med å nære flokken; dere skal ikke lenger sørge for deres egen vinning, for jeg skal redde min flokk fra deres munn, så den ikke lenger blir til føde for dere.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene. Jeg vil kreve flokken min tilbake fra deres hånd og gjøre ende på at de skal gjete flokken. Hyrdene skal ikke lenger mette seg selv. For jeg vil redde flokken min fra deres munn, så den ikke blir mat for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene. Jeg vil kreve flokken min av hånden deres og gjøre slutt på at de gjeter flokken. Hyrdene skal ikke lenger gjete seg selv. Jeg vil berge flokken min ut av deres munn, så den ikke lenger blir mat for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene. Jeg vil kreve min hjord tilbake av deres hånd og jeg gjør slutt på deres gjeting av hjorden. Hyrdene skal ikke lenger gjete seg selv. Jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke blir mat for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil ta mine får fra deres hånd; jeg vil sette dem bort fra å være hyrder for mine får. Hyrdene skal ikke lenger se til seg selv, for jeg vil frarøve mine får fra munnen deres, så de ikke skal være mat for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve min hjord av deres hånd; jeg vil gjøre ende på at de røkter hjorden, og hyrdene skal ikke røkter seg selv lenger. For jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke skal bli til mat for dem.
Slik sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve min flokk tilbake fra dem. De skal ikke lenger ta vare på flokken; jeg vil redde min flokk fra deres hender, så de ikke lenger skal være føde for dem.
Så sier Herren Gud: Jeg vil kreve mine sauer fra dere og forhindre dere i å gjete dem. Hyrdene skal ikke lenger kunne utnytte dem, for jeg vil redde sauene fra munnen deres.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve fårene mine av deres hånd. Jeg vil gjøre slutt på at de skal være hyrder, og hyrdene skal ikke lenger sørge for seg selv. Jeg vil redde fårene mine fra deres munn, så de ikke blir til føde for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er mot hyrdene. Jeg vil kreve min flokk av dem og få dem til å slutte å gi næring til flokken, og hyrdene skal ikke lenger passe på seg selv. Jeg vil fri min flokk fra deres munn, så den ikke blir mat for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er mot hyrdene. Jeg vil kreve min flokk av dem og få dem til å slutte å gi næring til flokken, og hyrdene skal ikke lenger passe på seg selv. Jeg vil fri min flokk fra deres munn, så den ikke blir mat for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene, og jeg vil kreve dem til regnskap for mine sauer. Jeg vil stoppe dem fra å være hyrder, så de ikke lenger kan fø dem selv, og jeg vil redde mine sauer fra deres munn, så de ikke blir til mat for dem.
This is what the Lord GOD says, 'Behold, I am against the shepherds, and I will demand My flock from their hand and stop them from shepherding My flock. The shepherds will no longer feed themselves, for I will rescue My flock from their mouths, so it will no longer be food for them.'
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve mine sauer tilbake fra deres hånd og holde opp å være deres hyrder. De skal ikke lenger gjete seg selv, for jeg vil redde mine sauer fra deres munn, og de skal ikke lenger være deres føde.
Saa sagde den Herre Herre: See, jeg vil til Hyrderne, og kræve mine Faar af deres Haand, og lade dem høre op fra at føde Faar, og Hyrderne skulle ikke ydermere føde sig (selv); thi jeg vil redde mine Faar af deres Mund, og de skulle ikke være dem til Spise.
Thus saith the Lord GOD; Behold, I am against the shepherds; and I will require my flock at their hand, and cause them to cease from feeding the flock; neither shall the shepherds feed themselves any more; for I will deliver my flock from their mouth, that they may not be meat for them.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve min flokk fra deres hånd og hindre dem fra å mate flokken; hyrdene skal ikke mate seg selv lenger, for jeg vil fri min flokk fra deres munn, så de ikke blir til mat for dem.
Thus says the Lord GOD; Behold, I am against the shepherds; and I will require my flock at their hand, and cause them to cease from feeding the flock; nor shall the shepherds feed themselves any more; for I will deliver my flock from their mouth, that they may not be food for them.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg skal kreve mine sauer av deres hånd og få dem til å slutte å sørge for sauene; og hyrdene skal ikke lenger sørge for seg selv; jeg vil rive mine sauer ut av deres munn, så de ikke blir til mat for dem.
Så sier Gud Herren: Jeg er mot hyrdene, og jeg vil kreve Min flokk av deres hender, og gjøre slutt på at hyrdene gir seg selv mat. De skal ikke mer gi flokken mat, og Jeg vil redde Min flokk fra deres munn, slik at de ikke lenger skal være deres føde.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene; og jeg vil kreve mine sauer tilbake fra deres hånd, og få dem til å slutte å gi næring til sauene. Hyrdene skal ikke lenger fø seg selv, og jeg vil redde mine sauer fra deres munn, så de ikke blir mat for dem.
Så sier Herren: Jeg er imot gjeterne og vil kreve mine sauer fra dem. Jeg vil ta dem fra gjeternes munn, for at de ikke lenger skal være til deres føde.
Thus saith{H559} the Lord{H136} Jehovah:{H3069} Behold, I am against the shepherds;{H7462} and I will require{H1875} my sheep{H6629} at their hand,{H3027} and cause them to cease{H7673} from feeding{H7462} the sheep;{H6629} neither shall the shepherds{H7462} feed{H7462} themselves any more; and I will deliver{H5337} my sheep{H6629} from their mouth,{H6310} that they may not be food{H402} for them.
Thus saith{H559}{(H8804)} the Lord{H136} GOD{H3069}; Behold, I am against the shepherds{H7462}{(H8802)}; and I will require{H1875}{(H8804)} my flock{H6629} at their hand{H3027}, and cause them to cease{H7673}{(H8689)} from feeding{H7462}{(H8800)} the flock{H6629}; neither shall the shepherds{H7462}{(H8802)} feed{H7462}{(H8799)} themselves any more; for I will deliver{H5337}{(H8689)} my flock{H6629} from their mouth{H6310}, that they may not be meat{H402} for them.
Thus sayeth the LORDE God: Beholde, I myselff will vpon the shepherdes, and requyre my shepe from their hondes, and make the ceasse from fedynge of my shepe: yee the shepherdes shall fede them selues nomore: For I will delyuer my shepe out off their mouthes so that they shall not deuoure them after this.
Thus saieth the Lorde God, Behold, I come against the shepherds, and will require my sheepe at their hands, and cause them to cease from feeding the sheepe: neither shall the shepherds feede them selues any more: for I wil deliuer my sheepe from their mouthes, and they shall no more deuoure them.
Thus saith the Lorde God: beholde, I wyll vpon the shepheardes, and require my sheepe from their handes, and make them ceasse from feeding of the sheepe, yea the shepheardes shall feede them selues no more: for I wyll deliuer my sheepe out of their mouthes, so that they shall not deuour them after this.
Thus saith the Lord GOD; Behold, I [am] against the shepherds; and I will require my flock at their hand, and cause them to cease from feeding the flock; neither shall the shepherds feed themselves any more; for I will deliver my flock from their mouth, that they may not be meat for them.
Thus says the Lord Yahweh: Behold, I am against the shepherds; and I will require my sheep at their hand, and cause them to cease from feeding the sheep; neither shall the shepherds feed themselves any more; and I will deliver my sheep from their mouth, that they may not be food for them.
Thus said the Lord Jehovah: Lo, I `am' against the shepherds, And have required My flock from their hand, And caused them to cease from feeding the flock, And no more do the shepherds feed themselves, And I have delivered My flock from their mouth, And they are not to them for food.
Thus saith the Lord Jehovah: Behold, I am against the shepherds; and I will require my sheep at their hand, and cause them to cease from feeding the sheep; neither shall the shepherds feed themselves any more; and I will deliver my sheep from their mouth, that they may not be food for them.
Thus saith the Lord Jehovah: Behold, I am against the shepherds; and I will require my sheep at their hand, and cause them to cease from feeding the sheep; neither shall the shepherds feed themselves any more; and I will deliver my sheep from their mouth, that they may not be food for them.
This is what the Lord has said: See I am against the keepers of the flock, and I will make search and see what they have done with my sheep, and will let them be keepers of my sheep no longer; and the keepers will no longer get food for themselves; I will take my sheep out of their mouths so that they may not be food for them.
Thus says the Lord Yahweh: Behold, I am against the shepherds; and I will require my sheep at their hand, and cause them to cease from feeding the sheep; neither shall the shepherds feed themselves any more; and I will deliver my sheep from their mouth, that they may not be food for them.
This is what the Sovereign LORD says: Look, I am against the shepherds, and I will demand my sheep from their hand. I will no longer let them be shepherds; the shepherds will not feed themselves anymore. I will rescue my sheep from their mouth, so that they will no longer be food for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Herrens ord kom til meg, og han sa:
2 Menneskesønn, profetiser mot Israels hyrder, og si til dem: Slik sier Herren, Gud til hyrdene: Ve dere hyrder i Israel som lever på egen vinning! Skulle ikke hyrdene nær sin flokk?
3 Dere spiser det fete og kler dere med ull; dere slakter dem som er matet, men dere gir ikke flokken næring.
4 Dere har ikke styrket de syke, og dere har ikke helbredet den som var syk. Dere har ikke satt sammen det som var knust, ikke hentet tilbake det som var drevet bort, og ikke søkt etter det som var tapt. I stedet har dere hersket over dem med makt og grusomhet.
5 De ble spredt fordi det ikke fantes noen hyrde, og da ble de bytte for alle markens dyr.
6 Mine får vandret over alle fjell og på hver høyde; min flokk ble spredt over hele jordens overflate, og ingen tok seg tid til å lete etter dem.
7 Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
8 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, er det fordi min flokk ble til bytte og spist av alle markens dyr – for det var ingen hyrde – og mine hyrder ikke lette etter flokken, men holdt på å nær seg selv.
9 Derfor, o dere hyrder, hør Herrens ord:
11 For slik sier Herren Gud: Se, jeg, jeg selv, skal lete etter mine får og finne dem.
12 Som en hyrde søker etter sin flokk på den dagen han er blant sine spredte får, så vil jeg lete etter mine får og redde dem fra alle de steder de er blitt spredt i den mørke, overskyggede tid.
13 Jeg skal føre dem ut fra folket, samle dem fra alle landene, og bringe dem tilbake til deres eget land. Der skal jeg la dem beite på Israels fjell ved elvene og i alle bebodde områder.
14 Jeg skal la dem beite på en god beite, og folden deres skal ligge på Israels høyfjell. Der skal de hvile i en trygg fold, og på en frodig beite skal de beite.
15 Jeg skal nære min flokk og la den hvile, sier Herren Gud.
16 Jeg vil søke etter det tapte og bringe tilbake det som er drevet bort, binde sammen det som er knust og styrke det som er sykt; men jeg vil ødelegge de fete og de sterke – jeg skal nære dem med rettferdig dom.
17 Og hva angår dere, min flokk, sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom husdyr og husdyr, mellom værnene og bukkene.
18 Virker det som en bagatell for dere å ha spist den gode beiten, men at dere likevel tramper ned resten med deres føtter? Å ha drukket av det dype vann, og likevel gjøre resten urent med deres føtter?
19 Og min flokk spiser det dere har trampe ned med deres føtter, og drikker det dere har forurenset med deres føtter.
20 Derfor sier Herren Gud til dem: Se, jeg, jeg selv, skal dømme mellom de fete og de magre dyrene.
1 Ve hyrdene som ødelegger og sprer fårene fra beitet mitt, sier HERREN!
2 Derfor sier HERREN, Israels Gud, til hyrdene som skal pleie mitt folk: Dere har spredt min flokk, drevet den bort og latt være å pleie den. Se, jeg skal la deres onde gjerninger komme over dere, sier HERREN.
3 Jeg vil samle resten av min flokk fra alle land der jeg har drevet dem bort, og bringe dem tilbake til foldene sine. De skal attere og bli fler.
4 Jeg skal sette på plass hyrder som skal gi dem omsorg og næring, og de skal ikke lenger frykte, bli forferdet eller mangle noe, sier HERREN.
15 Herren sa til meg: Ta nå imot redskapene til en tåpelig hyrde.
16 For se, jeg vil reise en hyrde i landet som verken vil besøke den som er fjernet, eller søke den unge, helbrede den sårede eller stelle den som står stille, men han vil spise kjøttet av det fete og rive deres klør i stykker.
17 Ve den avgudsdyrkende hyrden som forlater flokken! Sverdet skal ramme hans arm og hans høyre øye – armen hans skal tørkes ut, og det høyre øyet skal bli fullstendig mørklagt.
4 Slik sier Herren, min Gud: Ta hånd om den flokken som er forutbestemt til slakt.
5 Deres eiere slakter dem uten å føle skyld, og de som selger dem uttaler: Velsignet være Herren, for jeg er rik; samtidig viser ikke deres egne hyrder dem barmhjertighet.
22 Derfor vil jeg redde min flokk, og de skal ikke lenger være bytte, og jeg vil dømme mellom husdyrene.
23 Jeg vil sette opp én hyrde over dem, og han skal la dem beite. Det er min tjener David; han skal nære dem og være deres hyrde.
30 Slik skal de vite at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren Gud.
31 Og dere, min flokk, flokken av min beite, er mennesker, og jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
34 Gråt, dere hyrder, og rop; vrån dere ned i asken, dere flokkledere, for dagene for deres slakt og spredning er forbi, og dere skal falle som en vakker vase.
35 Og hyrdene skal ikke ha noen vei å flykte, ei heller skal flokklederne kunne unnslippe.
36 En røst av hyrdenes rop og en hylende klage fra flokklederne skal høres, for Herren har ødelagt deres beite.
21 For hyrdene har blitt brutale og har ikke søkt Herren; derfor skal de ikke ha fremgang, og alle deres flokker skal spres.
7 Våk opp, o sverd, mot min hyrde og mot den som er min medmenneske, sier HERRENS hærskarer: Slå ned hyrden, så skal sauene spres, og jeg vil rette min hånd mot de små.
7 Og jeg skal ta vare på den slakteflokken, dere som er fattige blant flokken. Jeg tok til meg to stokker; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre Band, og jeg tok vare på flokken.
8 I løpet av én måned fjernet jeg også tre hyrder; min sjel foraktet dem, og de avskyde meg tilbake.
9 Da sa jeg: Jeg skal ikke lenger stelle dere; la den som skal dø, dø, og la den som skal fjernes, bli fjernet; og den gjenværende skal hver og en spise den andres kjøtt.
2 For idolene har fremført tomme ord, og spåmennene har sett bedrag og fortalt falske drømmer; de trøster forgjeves, derfor gikk de sin vei som en flokk, urolige fordi de manglet en hyrde.
3 Min vrede ble vekket mot hyrdene, og jeg straffet de opprørske; for HERRENS hærgaode har besøkt sin flokk, Juda-huset, og gjort dem til sine stolte krigshester.
15 Og jeg vil gi dere ledere etter mitt hjerte, som skal gi dere kunnskap og innsikt.
11 Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde gir sitt liv for sauene.
12 Men den som er leiesoldat, og ikke hyrden – for sauene er ikke hans – så snart han ser ulven komme, forlater han sauene og flykter; og ulven griper dem og sprer dem.
9 Min hånd skal ramme de profetene som ser tomhet og forkynder løgner; de skal ikke være med i mitt folks forsamling, de skal ikke bli skrevet inn i Israels bok, og de skal ikke komme inn i Israels land – og dere skal få vite at jeg er Herren Gud.
6 Mitt folk har vært som bortkomne sauer; deres hyrder har ført dem vill, de har avledet dem mot fjellene; de har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
10 Hør ordet til HERREN, alle nasjoner, og kunngjør det på fjerne øyer; si: «Den som spredte Israel, vil samle ham og vokte over ham, slik en hyrde gjør med sin flokk.»
2 Fôr Guds hjord blant dere og ha ansvar for den, ikke med tvang, men frivillig; ikke for urene penger, men av et villig sinn;
14 Gi næring til ditt folk med din stav, før din arv som en flokk som bor ensom i skogen, midt i Karmel; la dem beite i Basan og i Gilead, slik som i de gamle dager.