Dommerne 16:28
Da ropte Samson til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg og styrk meg – bare denne ene gangen, Gud – slik at jeg straks kan ta hevn over filisterne for de øyne de tok fra meg.’
Da ropte Samson til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg og styrk meg – bare denne ene gangen, Gud – slik at jeg straks kan ta hevn over filisterne for de øyne de tok fra meg.’
Da ropte Samson til Herren og sa: Å, Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg med ett kan få hevn over filisterne for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: "Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan få én hevn for mine to øyne på filisterne."
Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber, og styrk meg, jeg ber, bare denne gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne med ett hevnslag for ett av øynene mine.»
Samson ropte til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg nå og gjør meg sterk, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.’
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.»
Og Samson ropte til Herren og sa: O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, O Gud, så jeg kan få hevn på filistrene for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, husk meg og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan få hevne meg på filisterne for begge øynene mine!
Samson ropte til Herren: 'Herre, min Gud, husk meg nå og styrk meg denne ene gangen slik at jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.'
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, kom i hu meg! Styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for det ene av mine to øyne.»
Then Samson called to the LORD, 'Sovereign LORD, remember me. Please, God, strengthen me just once more, and let me with one blow get revenge on the Philistines for my two eyes.'
Simson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill og styrk meg en siste gang, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av mine to øyne.»
Men Samson kaldte paa Herren og sagde: Herre, Herre! Kjære, kom mig ihu, og Kjære, styrk mig dog, o Gud! denne Gang, at jeg maa eengang hevne mig tilgavns paa Philisterne for begge mine Øines Skyld!
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, kom i hu meg, ber jeg deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Then Samson called to the LORD, saying, "O Lord GOD, remember me, I pray! Strengthen me, I pray, just this once, O God, that I may with one blow take vengeance on the Philistines for my two eyes."
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevnes på filistrene for mine to øyne.»
Samson ropte til Herren og sa: 'Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg, vær så snill, denne ene gangen, Gud, så jeg kan ta hevn over filisterne for mine to øyne.'
Samson ropte til Herren og sa: «O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filistrene for mine to øyne.»
Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Gud, husk meg nå, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine øyne.
And Samson{H8123} called{H7121} unto Jehovah,{H3068} and said,{H559} O Lord{H3068} Jehovah,{H3068} remember{H2142} me, I pray thee, and strengthen{H2388} me, I pray thee, only this once,{H6471} O God,{H430} that I may be at once{H259} avenged{H5358} of the Philistines{H6430} for my two{H8147} eyes.{H5869}
And Samson{H8123} called{H7121}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, O Lord{H136} GOD{H3069}, remember{H2142}{(H8798)} me, I pray thee, and strengthen{H2388}{(H8761)} me, I pray thee, only this once{H6471}, O God{H430}, that I may be at once{H259} avenged{H5358}{(H8735)}{H5359} of the Philistines{H6430} for my two{H8147} eyes{H5869}.
But Samson called vpon the LORDE, & sayde: O LORDE LORDE, thynke vpon me, & strength me but this once O God I beseke the, yt for both myne eyes I maye auege me on the Philistynes.
Then Samson called vnto the Lorde, and sayde, O Lord God, I pray thee, thinke vpon me: O God, I beseech thee, strengthen me at this time onely, that I may be at once auenged of the Philistims for my two eyes.
And Samson called vnto the Lorde, and sayde: O Lorde God I pray thee thyncke vpon me, and strengthen me I beseche thee at this tyme onelye O God, that I may be at once auenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson called to Yahweh, and said, Lord Yahweh, remember me, Please, and strengthen me, Please, only this once, God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson calleth unto Jehovah, and saith, `Lord Jehovah, remember me, I pray Thee, and strengthen me, I pray Thee, only this time, O God; and I am avenged -- vengeance at once -- because of my two eyes, on the Philistines.'
And Samson called unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson called unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson, crying out to the Lord, said, O Lord God, do have me now in mind, and do make me strong only this once, O God, so that I may take one last payment from the Philistines for my two eyes.
Samson called to Yahweh, and said, "Lord Yahweh, remember me, please, and strengthen me, please, only this once, God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes."
Samson called to the LORD,“O Sovereign LORD, remember me! Strengthen me just one more time, O God, so I can get swift revenge against the Philistines for my two eyes!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Samson tok tak i de to midterste søylene som huset sto på, med den ene hånden og den andre, og som bar det opp.
30 Han sa: ‘La meg dø med filisterne!’ Med all sin kraft bøyde han seg, og huset styrtet over herrene og over alle de som var der. Dermed ble flere drept ved hans død enn de han hadde drept i løpet av sitt liv.
31 Da kom hans brødre og hele hans fars hus ned, hentet ham, og begravde ham mellom Zorah og Eshtaol, i hans far Manoahs gravsted. Han dømte Israel i tjue år.
17 Da betrodde han henne alt og sa: ‘Det har aldri kommet en barberhøvel over mitt hode, for jeg har vært en nasaritt for Gud fra min mors liv. Skulle jeg bli barberet, vil min styrke forlate meg, og jeg blir svak og lik enhver annen mann.’
18 Da Delilah så at han hadde betrodd henne alt, sendte hun og kalte på filisterherrene og sa: ‘Kom hit nå, for han har avslørt alt for meg.’ Filisterherrene kom til henne og brakte penger med seg.
19 Hun fikk ham til å sove i sitt skjød, kalte på en mann og lot ham barbere av de syv lokkene fra hodet hans. Deretter begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
20 Hun ropte: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og sa: ‘Som før vil jeg gå ut og riste meg loss,’ og han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21 Filisterne tok ham imidlertid, slo ut øynene hans, førte ham ned til Gaza, bandt ham med messinglenker, og han ble satt i arbeid i fengselet.
22 Men håret på hans hode begynte å gro igjen etter at han var blitt barberet.
23 Så samlet filisterherrene alle til et stort offer til Dagon, deres gud, og jublet, for de sa: ‘Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår makt.’
24 Da folket så ham, lovpriste de sin gud, og sa: ‘Vår gud har levert vår fiende og ødeleggeren av landet vårt, som drepte mange av oss, i våre hender.’
25 Når de var fulle av fryd, sa de: ‘Kall frem Samson, så han kan underholde oss.’ De hentet ham fra fengselet, og han moret dem mens de satte ham mellom søylene.
26 Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: ‘La meg få kjenne på søylene som huset står på, så jeg kan lene meg mot dem.’
27 Huset var fylt med menn og kvinner, alle filisterherrene var til stede, og på taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som fulgte med på mens Samson moret dem.
6 Da spurte filisterne: «Hvem har gjort dette?» Og de svarte: «Samson, Timnens svigersønn, for han hadde tatt hans kone og gitt henne til sin følge.» Og filisterne dro opp og brente henne og hennes far med ild.
7 Og Samson sa til dem: «Selv om dere har gjort dette, skal jeg ta hevn over dere; deretter skal jeg opphøre.»
8 Han slo dem hardt med hofter og lår i en voldsom massakre, og dro deretter ned for å bosette seg på toppen av fjellet Etam.
3 Og Samson sa om dem: «Nå skal jeg vise at jeg er mer upåklagelig enn filisterne, selv om jeg har gjort dem urett.»
3 Samson lå til midnatt, men stod opp da midnatten kom; han tok portdørene og de to søylene, bar alt med seg, satte dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av en høyde utenfor Hebron.
4 Senere ble han forelsket i en kvinne fra Soreks dal, hvis navn var Delilah.
5 Filisterherrene nærmet seg henne og sa: ‘Forfør ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham slik at vi kan binde ham og påføre ham skade; vi vil gi deg hver og en av oss 1100 sølvpenger.’
6 Delilah sa til Samson: ‘Fortell meg, jeg ber deg, hvor din store styrke ligger, og med hva jeg kan binde deg slik at du mister den.’
7 Han svarte: ‘Om de binder meg med syv grønne kvister som aldri har blitt tørket, vil jeg bli svak og som enhver annen mann.’
8 Da brakte filisterherrene henne syv grønne kvister som aldri hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Det var menn som lå i bakhold med henne i rommet, og hun ropte til ham: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han knuste kvistene, slik en tynn tråd av lofot brister når den berøres av ild. Dermed ble ikke hans styrke kjent.
10 Delilah sa til Samson: ‘Se, du har hånet meg og fortalt meg løgner. Fortell meg nå med hva du kan bindes.’
11 Han svarte: ‘Om de binder meg med nye tau som aldri har vært tatt i bruk, vil jeg bli svak og som en annen mann.’
12 Derfor tok Delilah nye tau og bandt ham med dem, og sa: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Det var menn i bakhold i rommet, og han rev tauene av armene sine som om de var en tynn tråd.
13 Delilah sa igjen: ‘Inntil nå har du hånet meg og fortalt meg løgner; nå fortell meg med hva du kan bindes.’ Han svarte: ‘Om du vever de syv lokkene på mitt hode med dette garnet...’
14 Hun festet det med en spenne og sa til ham: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og tok med seg spennen og garnet.
15 Delilah sa: ‘Hvordan kan du si: “Jeg elsker deg,” når hjertet ditt ikke er hos meg? Du har hånet meg og løyet for meg tre ganger, uten å fortelle hvor din store styrke ligger.’
10 Og judæerne spurte: «Hvorfor har dere kommet mot oss?» De svarte: «Vi er kommet for å fange Samson, for å gjøre mot ham det han har gjort mot oss.»
11 Da gikk tre tusen menn fra Juda opp til fjellet Etam, og de sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?» Og han svarte dem: «Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.»
12 Og de sa til ham: «Vi er kommet for å binde deg, slik at vi kan levere deg i filisternes hender.» Men Samson sa: «Sverget dere meg at dere ikke selv vil angripe meg?»
15 Han fant et kjevben fra et esel, strakte ut hånden, tok det, og drepte med det tusen menn.
16 Og Samson sa: «Med kjevbenet fra et esel, stabler over stabler, har jeg drept tusen menn.»
17 Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevbenet bort, og ga stedet navnet Ramathlehi.
18 Han var nå svært tørst og ropte til Herren: «Du har gitt denne store frelsen til din tjener, og nå vil jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne!»
24 Kvinnen fødte en sønn, og de kalte ham Samson. Barnet vokste, og Herren velsignet ham.
46 «I dag skal Herren utlevere deg i min hånd; jeg vil slå deg, hugge hodet av deg, og i dag vil jeg gi restene av filisternes hær til himmelens fugler og markens dyr, så hele jorden kan få vite at det finnes en Gud i Israel.»
15 På den syvende dagen sa de til Samsons kone: 'Forfør din mann slik at han lar oss få vite gåtens svar, ellers vil vi brenne deg og din fars hus med ild. Har dere ikke bedt oss om å ta det vi har? Er det ikke slik?'
16 Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
1 Og Samson dro ned til Timnath og så en kvinne der, en av filisternes døtre.
2 Han dro opp og fortalte det til sin far og sin mor og sa: 'Jeg har sett en kvinne i Timnath, en av filisternes døtre. Skaff henne for meg til hustru.'
3 Da spurte far og mor ham: 'Er det virkelig ingen kvinne blant dine brødre, eller blant alt vårt folk, som du kan gifte deg med i stedet for en av de uomskårne filisterne?' Og Samson svarte: 'Skaff henne for meg, for jeg liker henne godt.'
4 Men verken far eller mor visste at det var av HERREN at han søkte en anledning til å straffe filisterne; for den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
19 Da kom Herrens ånd over ham, og han dro ned til Ashkelon, der han drepte tretti menn, tok deres bytte og ga de som hadde løst gåten nye klær. Hans vrede tok til, og han dro tilbake til sin fars hus.
15 O Herre, du vet det: husk meg, se til meg, og hevn meg over mine forfølgere; ikke before bort meg i din langmodighet. Vit at for din skyld har jeg lidd irettesettelse.
8 Og Israels barn sa til Samuel: «Ikke slutt å rope til Herren, vår Gud, for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»
3 Hør meg, Herre min Gud, og se over meg: gi øynene mine lys, så jeg ikke skal falle i dødens søvn.