Ikke tier, o Gud, for min lovsang;
For den onde og den bedragerske har åpnet sin munn mot meg, og de har talt ondt om meg med en løgnaktig tunge.
De omringer meg med hatfylte ord og kjemper mot meg uten grunn.
For min kjærlighet er de mine fiender, men jeg overgir meg til bønn.
Og de har gjengjeldt meg ondskap for min godhet og hat for min kjærlighet.
Sett en ond mann over ham, og la Satan stå ved hans høyre hånd.
Når han blir dømt, la ham bli fordømt, og la hans bønn bli til synd.
La hans dager bli få, og la en annen ta hans stilling.
La hans barn være farløse, og la hans kone bli enke.
La hans barn forbli som nomader og tigge; la dem søke sitt brød på øde steder.
La utpresseren få alt han eier, og la fremmede ødelegge alt han har arbeidet for.
La ingen vise ham barmhjertighet, og la ingen behandle hans farløse barn med nåde.
La hans etterkommere bli kuttet av, og la i neste generasjon deres navn bli utslettet.
La hans fedres urettferdighet bli husket av Herren, og la ikke hans mors synd bli utslettet.
La dem være hos Herren til enhver tid, slik at han kan slette deres minne fra jorden.
Fordi han husket ikke å vise barmhjertighet, men forfulgte den fattige og trengende, slik at han til og med skulle kunne drepe dem med et knust hjerte.
Slik han frydet seg over å banne, la det ramme ham; slik han ikke tok glede i å velsigne, la det være fjernt fra ham.
Slik han kledde seg i forbannelser som om de var hans klær, la det trenge inn i hans indre som vann, og som olje inn i hans ben.
La det være for ham som de klærne som omslutter ham, og som et belte han alltid bærer.
La dette være straffen fra Herren for mine motstandere og for dem som taler ondt om min sjel.
Men gjør du, o Gud, Herren, for mitt navns skyld; fordi din barmhjertighet er god, frels meg.
For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret innen i meg.
Jeg har svunnet bort som skyggen ved solnedgang; jeg blir kastet opp og ned som en gresshoppe.
Mine knær er svake av faste, og min kropp mangler styrke.
Jeg har blitt en skamplett for dem; når de ser på meg, rister de på hodet.
Hjelp meg, o HERRE, min Gud, og frels meg etter din barmhjertighet.
Så de skal vite at dette er din hånd; at du, HERRE, har gjort det.
La dem banne, men du skal velsigne; når de reiser seg, la de bli til skamme, men la din tjener fryde seg.
La mine fiender bli innhyllet i skam, og la de dekke seg med sin egen vanære, som om det var en kappe.
Jeg skal prise Herren sterkt med min munn; ja, jeg skal prise ham foran mengdene.
For han skal stå ved den fattiges høyre hånd for å redde ham fra dem som fordømmer hans sjel.