Apostlenes gjerninger 23:18
Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."
Offiseren tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: "Den fangen Paul har kalt meg og bedt meg ta med denne unge mannen til deg, for han har noe viktig å si deg."
Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.
Han tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den fangen Paulus kalte meg til seg og bad meg lede denne unge mannen til deg, som har noe å si deg.»
Så tok han ham med seg til kommandanten og sa: «Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
Han tok ham med seg, og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg.
Han tok ham med til overhovedskapteinen og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si.»
Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
Offiseren tok ham med til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.»
So the centurion took him, led him to the commander, and said, 'The prisoner Paul called me and asked me to bring this young man to you because he has something to tell you.'
Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den innsatte Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
Da tog denne ham med sig og førte ham til den øverste Høvedsmand, og sagde: Den bundne Paulus kaldte mig og bad mig føre dette unge Menneske til dig, da han haver Noget at sige dig.
So he took him, and brought him to the chief captain, and said, Paul the prisoner called me unto him, and prayed me to bring this young man unto thee, who hath something to say unto thee.
Centurionen tok ham med til den øverste kapteinen og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
So he took him and brought him to the chief captain and said, Paul the prisoner called me to him and asked me to bring this young man to you, as he has something to tell you.
Så tok han han med seg til hærføreren og sa: "Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, da han har noe å si deg."
Offiseren førte ham til kommandanten og sa: 'Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.'
Så tok han ham, førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
Han tok ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus ba meg ta denne unge mannen til deg, for han har noe å fortelle deg.
And he toke him and sayd: Paul ye presoner called me vnto him and prayed me to brige this youge ma vnto ye which hath a certayne matter to shewe ye.
He toke him, and broughte him to the vpper captayne, and sayde: Paul the presoner called me vnto him, and prayed me to brynge to the this yonge man, which hath somwhat to saye vnto the.
So hee tooke him, and brought him to the chiefe captaine, and saide, Paul the prisoner called mee vnto him, and prayed mee to bring this yong man vnto thee, which hath some thing to say vnto thee.
And he toke hym, and brought hym to the hye captayne, and sayde: Paul the prisoner called me vnto him, and prayed me to bryng this young man vnto thee, which hath a certayne matter to shewe thee.
So he took him, and brought [him] to the chief captain, and said, Paul the prisoner called me unto [him], and prayed me to bring this young man unto thee, who hath something to say unto thee.
So he took him, and brought him to the commanding officer, and said, "Paul, the prisoner, summoned me and asked me to bring this young man to you, who has something to tell you."
He indeed, then, having taken him, brought him unto the chief captain, and saith, `The prisoner Paul, having called me near, asked `me' this young man to bring unto thee, having something to say to thee.'
So he took him, and brought him to the chief captain, and saith, Paul the prisoner called me unto him, and asked me to bring this young man unto thee, who hath something to say to thee.
So he took him, and brought him to the chief captain, and saith, Paul the prisoner called me unto him, and asked me to bring this young man unto thee, who hath something to say to thee.
So he took him to the chief captain and said, Paul, the prisoner, made a request to me to take this young man to you, for he has something to say to you.
So he took him, and brought him to the commanding officer, and said, "Paul, the prisoner, summoned me and asked me to bring this young man to you, who has something to tell you."
So the centurion took him and brought him to the commanding officer and said,“The prisoner Paul called me and asked me to bring this young man to you because he has something to tell you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»
16Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
17Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
19Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
20Han svarte: «Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, under påskudd av å forhøre ham nærmere.
21Men gå ikke med på det, for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham; de har bundet seg med en ed på at de verken skal spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter bare på din bekreftelse.»
22Den øverste offiseren lot så den unge mannen gå, og formante ham: «Si ikke til noen at du har fortalt meg om dette.»
23Deretter kalte han til seg to av høvedsmennene og sa: «Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen på natten.
24Sørg også for ridedyr til å sette Paulus på, og før ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
25Og han skrev et brev som lød slik:
26«Claudius Lysias sender hilsen til den ærede landshøvding Feliks.
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
29Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
30Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
31Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.
24kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.
25Men da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til offiseren som sto der: 'Er det tillatt for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?'
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
27Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
31Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34Noen ropte ett, andre noe annet i folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i festningen.
37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
10Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
11Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
16Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.
17Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
23Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
29Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
33Da rytterne ankom Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og framstilte også Paulus for ham.
7Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
8og han befalte hans anklagere å komme til deg. Når du selv undersøker ham, vil du kunne få kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.»
15Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
17Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
20Fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle behandle slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
21Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
26Men jeg har intet sikkert å skrive til min herre angående ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere og især for deg, kong Agrippa, slik at jeg, etter en undersøkelse, kan ha noe konkret å skriva.
6Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i over ti dager, dro han ned til Cæsarea, og allerede neste dag satte han seg på dommersetet og ga ordre om å føre Paulus frem.
19Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva slags ny lære dette er som du forkynner?
24og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
2Der fremla øverstepresten og jødenes ledere anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham.
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»
37Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
23Neste dag kom Agrippa og Berenike i stor prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og byens fornemste menn. På Festus’ ordre ble Paulus da ført fram.
30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
29For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.