Apostlenes gjerninger 23:24

gpt4.5-preview

Sørg også for ridedyr til å sette Paulus på, og før ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 23:26 : 26 «Claudius Lysias sender hilsen til den ærede landshøvding Feliks.
  • Apg 24:10 : 10 Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.
  • Apg 25:14 : 14 Og mens de ble der flere dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Her er en mann som Felix etterlot i fengsel.
  • Apg 23:33-24:3 : 33 Da rytterne ankom Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og framstilte også Paulus for ham. 34 Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han: 35 «Jeg skal forhøre deg når også dine anklagere har kommet fram.» Og han befalte at Paulus skulle holdes i varetekt i Herodes' domshus. 1 Etter fem dager kom øverstepresten Ananias ned sammen med noen av de eldste og en viss taler ved navn Tertullus, som førte anklager mot Paulus for landshøvdingen. 2 Da han ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: «Da vi takket være deg nyter stor fred, og ditt forsyn har sørget for viktige forbedringer for denne nasjonen, 3 anerkjenner vi dette alltid og på alle steder, edle Felix, med største takknemlighet.
  • Matt 27:2 : 2 Da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overga ham til landshøvdingen Pontius Pilatus.
  • Luk 3:1 : 1 I det femtende året av keiser Tiberius’ regjeringstid, da Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes tetrark over Galilea, hans bror Filip tetrark over Iturea og landet Trakonitis, og Lysanias tetrark over Abilene,
  • Luk 10:34 : 34 Han gikk bort til ham, forbandt sårene hans og helte olje og vin på dem. Han løftet ham så opp på sitt eget dyr, tok ham med til et vertshus og pleide ham.
  • Apg 24:22-27 : 22 Da Felix hørte dette, hadde han allerede godt kjennskap til denne veien. Han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.» 23 Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham. 24 Noen dager senere kom Felix sammen med sin kone Drusilla, som var jødisk. Han sendte bud på Paulus, og hørte ham tale om troen på Kristus. 25 Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.» 26 Samtidig håpet han at Paulus ville gi ham penger. Derfor kalte han stadig på ham og samtalte med ham. 27 Men etter to år overtok Porcius Festus etter Felix, og Felix lot Paulus bli igjen i fengsel, fordi han ønsket å vinne jødenes gunst.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»

    18Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»

    19Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»

    20Han svarte: «Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, under påskudd av å forhøre ham nærmere.

    21Men gå ikke med på det, for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham; de har bundet seg med en ed på at de verken skal spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter bare på din bekreftelse.»

    22Den øverste offiseren lot så den unge mannen gå, og formante ham: «Si ikke til noen at du har fortalt meg om dette.»

    23Deretter kalte han til seg to av høvedsmennene og sa: «Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen på natten.

  • 80%

    25Og han skrev et brev som lød slik:

    26«Claudius Lysias sender hilsen til den ærede landshøvding Feliks.

    27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.

  • 76%

    22Da Felix hørte dette, hadde han allerede godt kjennskap til denne veien. Han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»

    23Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.

    24Noen dager senere kom Felix sammen med sin kone Drusilla, som var jødisk. Han sendte bud på Paulus, og hørte ham tale om troen på Kristus.

    25Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»

    26Samtidig håpet han at Paulus ville gi ham penger. Derfor kalte han stadig på ham og samtalte med ham.

    27Men etter to år overtok Porcius Festus etter Felix, og Felix lot Paulus bli igjen i fengsel, fordi han ønsket å vinne jødenes gunst.

  • 76%

    30Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»

    31Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.

    32Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.

    33Da rytterne ankom Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og framstilte også Paulus for ham.

    34Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:

  • 73%

    10Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.

    11Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»

  • 15Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»

  • 72%

    2Der fremla øverstepresten og jødenes ledere anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham.

    3De ønsket en tjeneste av ham mot Paulus, at han skulle la ham bli ført til Jerusalem, mens de la seg i bakhold for å drepe ham på veien.

    4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.

    5«La derfor», sa han, «de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og anklage denne mannen, hvis det finnes noe galt hos ham.»

    6Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i over ti dager, dro han ned til Cæsarea, og allerede neste dag satte han seg på dommersetet og ga ordre om å føre Paulus frem.

  • 1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.

  • 30Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 23Neste dag kom Agrippa og Berenike i stor prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og byens fornemste menn. På Festus’ ordre ble Paulus da ført fram.

  • 71%

    14Og mens de ble der flere dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Her er en mann som Felix etterlot i fengsel.

    15Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.

  • 24og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

  • 2Da han ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: «Da vi takket være deg nyter stor fred, og ditt forsyn har sørget for viktige forbedringer for denne nasjonen,

  • 24kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.

  • 70%

    31Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.

    32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

  • 21Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»

  • 43Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land.

  • 16Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.

  • 9Men Festus, som ønsket å vise jødene velvilje, svarte Paulus: «Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt i min nærvær angående disse ting?»

  • 17Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.

  • 3Dagen etter anløp vi Sidon, og Julius behandlet Paulus vennlig og lot ham besøke sine venner for å motta deres omsorg.

  • 7Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,

  • 2Da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overga ham til landshøvdingen Pontius Pilatus.

  • 23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.