Apostlenes gjerninger 23:24
Sørg også for ridedyr til å sette Paulus på, og før ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
Sørg også for ridedyr til å sette Paulus på, og før ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
Skaff også ridedyr, så de kan la Paulus ri og føre ham trygt til stattholderen Feliks.
Still også ridedyr til disposisjon, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.
Skaff også ridedyr, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.
Og ordne med dem hester, så de kan sette Paulus oppe på dem og bringe ham sikkert til Felix, guvernøren.
Og la også prøve å skaffe hester som de kan sette Paul på og redde ham til Felix, guvernøren.
Og skaff dem dyr, så de kan sette Paulus på dem, og bringe ham trygt til Felix, guvernøren.
De skulle ha ridedyr klare til å sette Paulus på og tryggt føre ham til landshøvding Felix.
Få også hester klare, så de kan sette Paulus på og bringe ham trygt til landshøvding Felix.»
De skulle også sørge for hester for å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.
Gi dem ridedyr til Paulus, så de kan føre ham trygt til guvernør Felix.
Og sørg for dyr som de kan sette Paulus på, for å bringe ham trygt frem til guvernør Felix.
Sørg også for ridedyr til å sette Paulus på, og før ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
Ta med hester, så Paulus kan ri, og sørg for at han trygt kommer til guvernør Felix.»
Also provide mounts for Paul to ride so that he may be taken safely to Felix, the governor.
Også skaff ridedyr, så de kan sette Paulus på hesteryggen og bringe ham trygt til guvernør Feliks.»
og de skulle have Lastdyr tilstede at sætte Paulus paa, og føre ham sikkert til Landshøvdingen Felix.
And provide them beasts, that they may set Paul on, and bring him safe unto Felix the governor.
Og sørg for hester, så de kan sette Paulus på dem, og føre ham trygt til guvernør Feliks.
And provide animals to set Paul on, and bring him safely to Felix the governor.
Han ba dem skaffe dyr til å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.
Skaff også hester for Paulus, så han trygt kan bringes til guvernøren Feliks.'
Og han befalte dem å lage hester så de kunne sette Paulus på dem og bringe ham trygt til guvernør Felix.
Få dyr klare slik at de kan sette Paulus på dem og føre ham trygt til Felix, landshøvdingen.
And delyvre them beastes that they maye put Paul on and bringe him safe vnto Felix the hye debite
and delyuer the beastes, that they maye set Paul theron, and brynge him safe vnto Felix the debyte,
And let them make readie an horse, that Paul being set on, may be brought safe vnto Felix the Gouernour.
And delyuer them beastes, that they may set Paul on, and bryng hym safe vnto Felix the hye deputie.
And provide [them] beasts, that they may set Paul on, and bring [him] safe unto Felix the governor.
He asked them to provide animals, that they might set Paul on one, and bring him safely to Felix the governor.
beasts also provide, that, having set Paul on, they may bring him safe unto Felix the governor;'
and `he bade them' provide beasts, that they might set Paul thereon, and bring him safe unto Felix the governor.
and [he bade them] provide beasts, that they might set Paul thereon, and bring him safe unto Felix the governor.
And get beasts so that they may put Paul on them, and take him safely to Felix, the ruler.
He asked them to provide animals, that they might set Paul on one, and bring him safely to Felix the governor.
and provide mounts for Paul to ride so that he may be brought safely to Felix the governor.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
18Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
20Han svarte: «Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, under påskudd av å forhøre ham nærmere.
21Men gå ikke med på det, for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham; de har bundet seg med en ed på at de verken skal spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter bare på din bekreftelse.»
22Den øverste offiseren lot så den unge mannen gå, og formante ham: «Si ikke til noen at du har fortalt meg om dette.»
23Deretter kalte han til seg to av høvedsmennene og sa: «Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen på natten.
25Og han skrev et brev som lød slik:
26«Claudius Lysias sender hilsen til den ærede landshøvding Feliks.
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
22Da Felix hørte dette, hadde han allerede godt kjennskap til denne veien. Han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
23Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
24Noen dager senere kom Felix sammen med sin kone Drusilla, som var jødisk. Han sendte bud på Paulus, og hørte ham tale om troen på Kristus.
25Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
26Samtidig håpet han at Paulus ville gi ham penger. Derfor kalte han stadig på ham og samtalte med ham.
27Men etter to år overtok Porcius Festus etter Felix, og Felix lot Paulus bli igjen i fengsel, fordi han ønsket å vinne jødenes gunst.
30Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
31Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.
32Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
33Da rytterne ankom Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og framstilte også Paulus for ham.
34Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
10Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
11Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
15Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»
2Der fremla øverstepresten og jødenes ledere anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham.
3De ønsket en tjeneste av ham mot Paulus, at han skulle la ham bli ført til Jerusalem, mens de la seg i bakhold for å drepe ham på veien.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
5«La derfor», sa han, «de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og anklage denne mannen, hvis det finnes noe galt hos ham.»
6Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i over ti dager, dro han ned til Cæsarea, og allerede neste dag satte han seg på dommersetet og ga ordre om å føre Paulus frem.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
30Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
23Neste dag kom Agrippa og Berenike i stor prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og byens fornemste menn. På Festus’ ordre ble Paulus da ført fram.
14Og mens de ble der flere dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Her er en mann som Felix etterlot i fengsel.
15Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
24og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
2Da han ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: «Da vi takket være deg nyter stor fred, og ditt forsyn har sørget for viktige forbedringer for denne nasjonen,
24kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.
31Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
21Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
43Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land.
16Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.
9Men Festus, som ønsket å vise jødene velvilje, svarte Paulus: «Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt i min nærvær angående disse ting?»
17Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.
3Dagen etter anløp vi Sidon, og Julius behandlet Paulus vennlig og lot ham besøke sine venner for å motta deres omsorg.
7Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
2Da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overga ham til landshøvdingen Pontius Pilatus.
23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.