Markus 11:32
Men sier vi: ‘Fra mennesker,’]» – de var redde for folket, for alle mente Johannes virkelig var en profet.
Men sier vi: ‘Fra mennesker,’]» – de var redde for folket, for alle mente Johannes virkelig var en profet.
Men hvis vi sier: Fra mennesker – de var redde for folket, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
Men sier vi: Fra mennesker? – de var redde for folket, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
Men sier vi: Fra mennesker? De var redde for folket, for alle holdt Johannes for å være en profet.
Men hvis vi sier: Fra mennesker; fryktet de folket: for alle mente at Johannes var en sann profet.
Men hvis vi sier: Fra mennesker, fryktet de folkene; for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
Men hvis vi sier: Fra mennesker; så fryktet de folket, for alle regnet Johannes som en ekte profet.
Men hvis vi sier: 'Fra mennesker,' frykter vi folket, for alle mener at Johannes virkelig var en profet.
Men hvis vi sier, Fra mennesker; de fryktet folket: for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
Men hvis vi sier 'fra mennesker', frykter vi folket, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
Men hvis vi sier: Fra mennesker, fryktet de folket, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
«Men om vi sier: ‘Menneskelig’, vil folket bli opprørt, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.»
Men sier vi: ‘Fra mennesker,’]» – de var redde for folket, for alle mente Johannes virkelig var en profet.
Men hvis vi sier: Fra mennesker – de fryktet for folket; for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
But if we say, 'From men,' they were afraid of the crowd, for everyone regarded John as truly a prophet.
Men hvis vi sier: Fra mennesker. - De fryktet folkemengden, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
Men sige vi: Den var af Mennesker, — da frygtede de for Folket; thi Alle holdt Johannes for i Sandhed at være en Prophet.
But if we shall say, Of men; they feared the people: for all men counted John, that he was a prophet indeed.
Men hvis vi sier: Fra mennesker; var de redde for folket, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
But if we say, From men; they feared the people: for all men counted John, that he was a prophet indeed.
Men hvis vi sier: 'Fra mennesker'"—de fryktet folket, for alle mente virkelig at Johannes var en profet.
Men hvis vi sier fra mennesker...» - de var redde for folket, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
Men hvis vi sier: Fra mennesker – da fryktet de folket, for alle holdt Johannes virkelig for å være en profet.
Men hvis vi sier, Fra mennesker - de fryktet folket, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
but if we shall saye of me: then feare we ye people. For all men counted Iohn that he was a verie Prophete.
But yf we saye: It was of men, then feare we the people, for they all helde that Ihon was a true prophet.
But if we say, Of men, we feare the people: for all men counted Iohn, that he was a Prophet in deede.
But yf we shal say, of men, we feare the people. For all men counted Iohn, that he was a very prophete.
But if we shall say, Of men; they feared the people: for all [men] counted John, that he was a prophet indeed.
If we should say, 'From men'"--they feared the people, for all held John to really be a prophet.
But if we may say, From men,' -- they were fearing the people, for all were holding John that he was indeed a prophet;
But should we say, From men--they feared the people: for all verily held John to be a prophet.
But should we say, From men--they feared the people: for all verily held John to be a prophet.
But if we say, From men--they were in fear of the people, because all took John to be truly a prophet.
If we should say, 'From men'"--they feared the people, for all held John to really be a prophet.
But if we say,‘From people–’”(they feared the crowd, for they all considered John to be truly a prophet).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Døperen Johannes' dåp, hvor kom den fra, fra himmelen eller fra mennesker?» De diskuterte seg imellom og sa: «Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han spørre: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'
26Men sier vi: fra mennesker, er vi redde folket, for alle regner Johannes som profet.»
27Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
4Johannes' dåp—kom den fra himmelen eller fra mennesker?»
5Da diskuterte de med hverandre og sa: «Hvis vi sier 'fra himmelen', vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
6Men hvis vi sier 'fra mennesker', da vil hele folket steine oss; for de er overbevist om at Johannes var en profet.»
7Og de svarte at de ikke visste hvor den kom fra.
28og de sa til ham: «Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre alt dette?»
29Jesus svarte dem: «Jeg vil også stille dere ett spørsmål. Svar meg på det, så skal jeg fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
30Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg!»
31Og de diskuterte med seg selv, og sa: «Hvis vi svarer: ‘Fra himmelen,’ vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’
13Da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine og sa: «Hvem sier folk at jeg, Menneskesønnen, er?»
14De svarte: «Noen sier at du er døperen Johannes, andre sier Elia, atter andre Jeremia eller en av profetene.»
15Så sa han til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?»
15Mens folket ventet, og alle tenkte i sine hjerter om Johannes kanskje kunne være Kristus,
20For Herodes hadde respekt for Johannes. Han visste at han var en rettferdig og hellig mann og beskyttet ham. Når han hørte Johannes, ble han ofte rådvill, men hørte likevel gjerne på ham.
5Og da han ønsket å drepe ham, fryktet han folkemengden, for de regnet ham som en profet.
28De svarte ham: Døperen Johannes, andre sier Elia, og atter andre sier en av profetene.
12Og det var mye mumling om ham blant folket; noen sa: «Han er en god mann.» Andre sa: «Nei, han fører folket vill.»
13Men ingen snakket åpent om ham av frykt for jødene.
33Så svarte de Jesus og sa: «Vi vet ikke.» Og Jesus sa til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»
41Og mange kom til ham. De sa: «Johannes gjorde ikke noe tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.»
42Likevel var det mange, selv blant rådsherrene, som trodde på ham, men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.
43For de elsket menneskers ære mer enn Guds ære.
40Da de hørte disse ordene, sa mange fra folket: «Dette er virkelig Profeten.»
18Og de skriftlærde og yppersteprestene hørte dette, og de søkte etter måter å ta livet av ham på. For de fryktet ham fordi alt folket var slått av undring over hans lære.
15Andre sa: «Det er Elia.» Og andre mente: «Det er en profet eller som en av profetene.»
19De svarte og sa: «Døperen Johannes, men noen sier Elia; og andre at en av de gamle profetene har stått opp igjen.»
30De svarte: «Hvis han ikke var en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.»
34Jesus svarte: «Spør du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
16Da kom det en stor ærefrykt over alle, og de lovpriste Gud og sa: «En stor profet har stått frem iblant oss», og: «Gud har besøkt sitt folk.»
12Da ønsket de å gripe ham, men de fryktet folket; for de skjønte at han fortalte denne lignelsen om dem. Derfor forlot de ham og gikk sin vei.
26De kom til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var hos deg på den andre siden av Jordan, han som du vitnet om, nå døper han, og alle går til ham.»
2Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte etter hvordan de kunne få tatt livet av ham, for de fryktet folket.
29Og hele folket og tollere som hørte dette, ga Gud rett, da de hadde latt seg døpe med Johannes' dåp.
25Og de spurte ham og sa til ham: «Hvorfor døper du da, når du verken er Kristus eller Elia eller Profeten?»
3og spurte ham: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
18Disiplene til Johannes fortalte ham da om alt dette.
32Men de skjønte ikke det han sa, og turte ikke spørre ham.
13Da forstod disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.
14Da disse menneskene hadde sett tegnet Jesus gjorde, sa de: «Dette er i sannhet den profeten som skulle komme til verden.»
16«Hva skal vi gjøre med disse mennene? Et åpenbart mirakel har skjedd gjennom dem, tydelig for alle Jerusalems innbyggere, og vi kan ikke fornekte det.
2Og de talte til ham og sa: «Si oss, med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?»
7Da de gikk bort, begynte Jesus å tale til folkeskarene om Johannes: «Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? Et siv som svaier i vinden?
8Da Pilatus hørte dette utsagnet, ble han enda reddere;
16De sendte disiplene sine sammen med herodianerne til ham, og sa: «Mester, vi vet at du alltid taler sant, og oppriktig underviser om Guds vei. Du bryr deg heller ikke om hva folk synes, for du gjør ikke forskjell på mennesker.