1 Samuel 26:14
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: «Vil du ikke svare, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»
Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: «Svar ikke du, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Hører du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Vil du ikke svare, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: "Vil du ikke svare, Abner?" Abner svarte og sa: "Hvem er du som roper til kongen?"
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
David ropte til folket og til Abner, Ner sin sønn, og sa: 'Svarer du ikke, Abner?' Da svarte Abner: 'Hvem er du som roper til kongen?'
Da ropte David til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?
Then David called out to the troops and to Abner son of Ner, saying, "Won't you answer, Abner?" Abner replied, "Who are you calling to the king?"
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: "Vil du ikke svare, Abner?" Abner svarte: "Hvem er du som roper til kongen?"
Og David raabte til Folket og til Abner, Ners Søn, og sagde: Vil du ikke svare, Abner? og Abner svarede og sagde: Hvo er du, som raaber til Kongen?
And David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, Answerest thou not, Abner? Then Abner answered and said, Who art thou that criest to the king?
Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: «Svarer du ikke, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
And David cried out to the people and to Abner the son of Ner, saying, "Do you not answer, Abner?" Then Abner answered and said, "Who are you that cries to the king?"
David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: "Svarer du ikke, Abner?" Abner svarte og sa: "Hvem er det som roper til kongen?"
og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er det som roper til kongen?
and David{H1732} cried{H7121} to the people,{H5971} and to Abner{H74} the son{H1121} of Ner,{H5369} saying,{H559} Answerest{H6030} thou not, Abner?{H74} Then Abner{H74} answered{H6030} and said,{H559} Who art thou that criest{H7121} to the king?{H4428}
And David{H1732} cried{H7121}{(H8799)} to the people{H5971}, and to Abner{H74} the son{H1121} of Ner{H5369}, saying{H559}{(H8800)}, Answerest{H6030}{(H8799)} thou not, Abner{H74}? Then Abner{H74} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)}, Who art thou that criest{H7121}{(H8804)} to the king{H4428}?
and cried vpon ye people, and vpo Abner the sonne of Ner, & sayde: Hearest thou not Abner? And Abner answered and sayde: Who art thou that cryest so, and diseasest the kynge?
And Dauid cryed to the people, and to Abner the sonne of Ner, saying, Hearest thou not, Abner? Then Abner answered, & said, Who art thou that cryest to the King?
And Dauid cryed to the people, and to Abner the sonne of Ner, saying: Hearest thou not Abner? Abner aunswered and sayd: Who art thou that cryest to the king?
And David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, Answerest thou not, Abner? Then Abner answered and said, Who [art] thou [that] criest to the king?
and David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, Don't you answer, Abner? Then Abner answered, Who are you who cries to the king?
and David calleth unto the people, and unto Abner son of Ner, saying, `Dost thou not answer, Abner?' and Abner answereth and saith, `Who `art' thou `who' hast called unto the king?'
and David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, Answerest thou not, Abner? Then Abner answered and said, Who art thou that criest to the king?
and David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, Answerest thou not, Abner? Then Abner answered and said, Who art thou that criest to the king?
And crying out to the people and to Abner, the son of Ner, David said, Have you no answer to give, Abner? Then Abner said, Who is that crying out to the king?
and David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, "Don't you answer, Abner?" Then Abner answered, "Who are you who cries to the king?"
David called to the army and to Abner son of Ner,“Won’t you answer, Abner?” Abner replied,“Who are you, that you have called to the king?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 David sa til Abner: «Er du ikke en modig mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for å drepe kongen, din herre.
16 Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
18 Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
55 Da Saul så David gå mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Abner, hvem er denne unge mannens far?" Abner svarte: "Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke."
56 Kongen sa: "Undersøk hvem denne unge gutten er."
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
58 Saul spurte ham: "Hvem er du sønn av, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
13 David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
31 David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
32 De gravla Abner i Hebron. Og kongen løftet sin stemme og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.
33 Kongen klaget over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre?
34 Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke i lenker; som en mann faller for onde menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
20 Da Abner så seg tilbake, sa han: Er det du, Asael? Og han svarte: Ja, det er jeg.
13 David sa til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekkitt.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
5 Så dro David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så plassen der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i skyttergraven, og folket lå rundt ham.
6 Da tok David til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Og Abisjai svarte: «Jeg vil gå ned med deg.»
23 Da Joab og hele hæren som fulgte ham, kom, fortalte de Joab: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er dratt i fred.
24 Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han har gått sin vei?
25 Du vet at Abner, Ner sin sønn, kom for å bedra deg, for å kjenne dine bevegelser inn og ut, og for å vite alt du gjør.
26 Da Joab hadde forlatt David, sendte han bud etter Abner, som brakte ham tilbake fra brønnen i Sirah; men David visste det ikke.
11 Og han våget ikke å svare Abner et ord mer, for han var redd for ham.
12 Og Abner sendte budbringere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Lag en pakt med meg, og mitt grep skal være med deg for å føre hele Israel til deg.
14 Da svarte Akimelek kongen: 'Og hvem av alle dine tjenere er så trofast som David, som er svigersønn til kongen, gjør alt etter din vilje, og er æresverdig i ditt hus?'
10 Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter ut hver fra sin herre.
10 Og Absalom, som vi salvet til å herske over oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere da ikke om å føre kongen tilbake?»
37 For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
38 Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en prins og en stor mann har falt i dag i Israel?
16 Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
8 Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
9 Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
17 Abner hadde også snakket med Israels eldste og sagt: Tidligere ønsket dere David til konge over dere.
28 Da David senere fikk høre om det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uskyldige for Herren for Abners, sønn av Ners, blod.
22 Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»
29 David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
30 Han vendte seg bort fra Eliab mot en annen og gjentok de samme ordene. Og folket svarte ham igjen som før.
3 David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
4 David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
9 Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
10 Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?»
22 David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
7 Da han så seg tilbake, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
8 Han spurte meg: Hvem er du? Og jeg svarte ham: Jeg er en amalekkitt.
12 Saul sa: 'Hør nå, du Ahitubs sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, min herre.'
9 Men David sa til Abisjai: «Drep ham ikke! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å bli skyldig?»
32 Og Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der! Nå vil jeg se kongens ansikt; hvis det er noen skyld i meg, la ham drepe meg.
14 Men en av de unge mennene sa ifra til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, og han skjelte dem ut.
22 Abner sa igjen til Asael: Stopp å følge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
4 Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Å, min sønn Absalom! Å Absalom, min sønn, min sønn!»