2 Samuelsbok 16:9
Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
Abisjai, Serujas sønn, sa til kongen: «Hvorfor skal denne skammelige mannen forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet av ham.»
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet hans av.
Da sa Abishai, sønn av Zeruiah, til kongen: Hvorfor skulle denne hunden forbande min herre kongen? La meg gå og ta av hodet hans, ber jeg deg.
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: Hvorfor skal denne døde hund forbannne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.
Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over dit og ta hodet av ham.
Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden få forbannet min herre kongen? La meg gå over og slå hodet av ham.»
Then Abishai, son of Zeruiah, said to the king, "Why should this dead dog curse my lord the king? Let me go over and cut off his head!"
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: 'Hvorfor skal denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.'
Da sagde Abisai, Zerujas Søn, til Kongen: Hvorfor skulde denne døde Hund bande min Herre Kongen? Kjære, lad mig gaae over, og jeg vil borttage hans Hoved.
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbannner min herre og konge? La meg gå over og ta hodet av ham.
Then said Abishai the son of Zeruiah to the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray you, and take off his head.
Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg få gå over og ta hodet hans.
Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: 'Hvorfor lar min herre konge denne døde hunden forbanne seg? La meg gå over og fjerne hodet hans.'
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre, kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: 'Skal denne døde hunden fortsette å forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.'
But Abisai the sonne of Zeru Ia sayde vnto the kynge: Shall this deed dogg curse my lorde the kynge? I wyl go and take the heade awaye from him.
Then saide Abishai the sonne of Zeruiah vnto the King, Why doeth this dead dog curse my lord the King? let me goe, I pray thee, and take away his head.
Then sayde Abisai the sonne of Zaruia vnto the king: Why doth this dead dogge curse my lord the king? let me go nowe, and take of the head of him.
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Then said Abishai the son of Zeruiah to the king, "Why should this dead dog curse my lord the king? Please let me go over and take off his head."
And Abishai son of Zeruiah saith unto the king, `Why doth this dead dog revile my lord the king? let me pass over, I pray thee, and I turn aside his head.'
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Then Abishai, the son of Zeruiah, said to the king, Is this dead dog to go on cursing my lord the king? let me go over and take off his head.
Then Abishai the son of Zeruiah said to the king, "Why should this dead dog curse my lord the king? Please let me go over and take off his head."
Then Abishai son of Zeruiah said to the king,“Why should this dead dog curse my lord the king? Let me go over and cut off his head!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?»
11David sa til Abishai og til alle sine tjenere: «Se, min sønn, som kom fra min egen kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer kan da denne benjaminitten gjøre det? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har bedt ham.
12Kanskje vil Herren se på min lidelse, og Herren vil gi meg godt igjen for hans forbannelse denne dagen.»
13Da David og mennene hans dro videre på veien, gikk Sjimei langs høyden rett overfor ham, forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.
21Men Abisai, Serujas sønn, svarte og sa: «Skal ikke Shimei dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
22Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»
8Abisjai sa til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet, med ett slag. Jeg skal ikke slå ham flere ganger.»
9Men David sa til Abisjai: «Drep ham ikke! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å bli skyldig?»
10David tilføyde: «Så sant Herren lever: Herren skal slå ham, enten hans dag kommer, så han dør, eller han skal gå ut i krigen og omkomme.
8Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?
9Må Gud gjøre slik mot Abner, ja, enda verre, om jeg ikke gjør mot David det Herren har sverget til ham:
5Da kong David kom til Bahurim, se, kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus, som het Sjimei, sønn av Gera. Han kom frem og forbannet mens han gikk.
8Og se, hos deg er også Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim, som forbannet meg hardt den dagen jeg dro til Mahanajim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
9Hold ham derfor ikke skyldfri, for du er en klok mann og vet hva du bør gjøre med ham; men la hans grå hår bringes ned til graven med blod.
14David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
8Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, siden du ser på en død hund som meg?
7Og slik sa Sjimei mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann.
8Herren har gjengjeldt deg for all blodsutgytelsen av Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.»
8De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som forsøkte å ta ditt liv. Herren har denne dagen hevnet min herre kongen mot Saul og hans etterkommere.»
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
17Men Abisjai, Serojas sønn, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Deretter sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå med oss ut i krig, så ikke Israels lys slukkes.
6Da tok David til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Og Abisjai svarte: «Jeg vil gå ned med deg.»
10«Den som kom og fortalte meg at Saul var død, trodde han brakte et godt budskap, men jeg tok fatt på ham og drepte ham i Siklag, til tross for at han tenkte jeg ville gi ham en belønning for nyheten.»
11Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
12Og David befalte sine unge menn, og de drepte dem, hogg av deres hender og føtter, og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men hodet til Isjbosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
32Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Seba, sønn av Bikri, gjøre mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, for at han ikke skal nå befestede byer og slippe unna oss.
9Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
10Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
10Og Absalom, som vi salvet til å herske over oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere da ikke om å føre kongen tilbake?»
43Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med stokk?" Filisteren forbannet David ved sine guder.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.
32Og Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der! Nå vil jeg se kongens ansikt; hvis det er noen skyld i meg, la ham drepe meg.
15David sa til Abner: «Er du ikke en modig mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for å drepe kongen, din herre.
16Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om Herren har hisset deg opp imot meg, så la ham lukte et offer. Men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens ansikt, for de har drevet meg ut i dag fra å få del i Herrens arv, og sagt: 'Gå bort og tjen andre guder!'»
19Ahima'as, sønn av Sadok, sa: La meg løpe nå og bringe kongen budskapet om hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
16Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
17Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli stadfestet, ei heller ditt kongedømme. Send nå bud og hent ham til meg, for han skal dø.
11Joab sa til mannen som hadde fortalt ham dette: Du så ham, hvorfor slo du ham ikke ned der på stedet? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
34Så gikk Benaia, Jehojadas sønn, opp, og falt på ham og drepte ham: og han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
11«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
22Abner sa igjen til Asael: Stopp å følge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hode gå ned til graven i fred.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen."