2 Krønikebok 18:30
Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'
Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»
Nå hadde kongen av Syria befalt kapteinene over vognene som var med ham, og sa: «Kjemp ikke med liten eller stor, men kun mot Israels konge.»
Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.
Kongen av Aram hadde gitt vognoffiserene sine ordre: 'Ikke slåss med liten eller stor, men bare med Israels konge.'
Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»
Now the king of Aram had commanded his chariot commanders, 'Do not fight with anyone, small or great, except the king of Israel.'
Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'
Men Kongen af Syrien bød de Øverste for Vognene, som han havde, og sagde: I skulle ikke stride imod Liden eller Stor, uden imod Israels Konge alene.
Now the king of Syria had commanded the captains of the chariots that were with him, saying, Fight ye not with small or great, save only with the king of Israel.
Syrias konge hadde befalt lederne av stridsvognene sine: Strid ikke mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
Now the king of Syria had commanded the captains of the chariots that were with him, saying, Fight not with small or great, except only with the king of Israel.
Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
Nå hadde Syrias konge befalt lederne av sine vogner og sagt: Kjemp ikke mot liten eller stor, bare mot Israels konge.
Nå hadde arameerkongen gitt ordre til lederne for sine stridsvogner og sagt: Angrip verken liten eller stor, men bare Israels konge.
Now the king{H4428} of Syria{H758} had commanded{H6680} the captains{H8269} of his chariots,{H7393} saying,{H559} Fight{H3898} neither with small{H6996} nor great,{H1419} save only with the king{H4428} of Israel.{H3478}
Now the king{H4428} of Syria{H758} had commanded{H6680}{(H8765)} the captains{H8269} of the chariots{H7393} that were with him, saying{H559}{(H8800)}, Fight{H3898}{(H8735)} ye not with small{H6996} or great{H1419}, save only with the king{H4428} of Israel{H3478}.
But the kynge of Syria had commaunded the rulers of his charettes: Ye shal fighte nether agaynst small ner greate, but onely agaynst the kynge of Israel.
And the King of Aram had commaunded the captaines of the charets that were with him, saying, Fight you not with small, nor great, but against the King of Israel onely.
But the king of Syria had commaunded the captaynes of the charets that were with him, saying: See that ye fight not against small or great, saue against the king of Israel only.
Now the king of Syria had commanded the captains of the chariots that [were] with him, saying, Fight ye not with small or great, save only with the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
And the king of Aram hath commanded the heads of the charioteers whom he hath, saying, `Ye do not fight with small or with great, except with the king of Israel by himself.'
Now the king of Syria had commanded the captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Now the king of Aram had given orders to the captains of his war-carriages, saying, Make no attack on small or great, but only on the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the captains of his chariots, saying, "Fight neither with small nor great, except only with the king of Israel."
Now the king of Syria had ordered his chariot commanders,“Do not fight common soldiers or high ranking officers; fight only the king of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
30 Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
31 Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
33 Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.
34 En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»
35 Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
31 Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.
32 Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33 Men en mann spente en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene av rustningen. Da sa han til sin vognstyrer: Vend vognen og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
34 Og kampen ble hardere den dagen, men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
28 Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29 Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.
11 Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?
12 En av hans tjenere sa: Ingen, herre konge; men profeten Elisja som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt soverom.
8 Siden førte Syrias konge krig mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På dette og dette stedet skal vi slå leir.
9 Guds mann sendte beskjed til Israels konge og sa: Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for syrierne har dratt ned dit.
1 Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: med ham var det trettito konger, og de hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad,
20 Og hver mann slo sin motstander, og syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, unnslapp på en hest med ryttere.
21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.
22 Profeten kom til Israels konge og sa til ham: "Styrk deg og tenk nøye etter hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme opp mot deg igjen."
23 Tjenerne til kongen av Syria sa til ham: "Deres guder er guder over høydene; derfor var de sterkere enn oss. La oss heller kjempe mot dem på sletten, så skal vi sikkert være sterkere enn dem.
24 Gjør dette: Ta kongene bort fra deres plasser, og sett kapteiner i deres steder.
25 Du skal samle en hær, slik som den hæren du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og vi skal kjempe mot dem på sletten. Sikkert vil vi være sterkere enn dem." Han fulgte rådet og gjorde slik.
3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»
4 Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5 Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
6 Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
3 Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
5 Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6 For Herren hadde latt syriernes hær høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes konger og egypternes konger til å komme mot oss.
27 Israels barn ble også samlet, og stilte seg mot dem, som to små flokker av geiter; mens syrerne fylte landet.
28 Da kom en gudsmann og talte til Israels konge og sa: "Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: 'Herren er en Gud over høydene, men han er ikke Gud over dalene,' derfor vil jeg overgi hele denne store mengden i din hånd. Så skal dere vite at jeg er Herren."
28 Han dro med Joram, sønn av Akab, til krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og syrerne såret Joram.
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
24 For syrernes hær kom med en liten flokk av menn, og Herren overgav en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Slik utførte de dom over Joas.
17 Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?
15 Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å bli helbredet for de sårene han fikk av syrerne da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: Dersom dere er enige med meg, må ingen forlate byen for å bringe nyheten til Jezreel.
13 Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."
15 og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær gå med deg; for Herren er ikke med Israel, heller ikke med hele Efraims barn.»
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, konge av Israel, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead; og syrerne såret Joram.
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
19 Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
12 Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
17 Da dette ble meddelt David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom fram til dem, og stilte opp til kamp mot dem. Så, da David hadde stilt opp til kamp mot syrierne, kjempet de mot ham.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?