Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'
Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet vi er sultne, derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi ta dem levende og trenge inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har dratt ut av leiren for å gjemme seg i marken og tenkt: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og trenge inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
The king got up in the night and said to his servants, "I will tell you what the Arameans have done to us. They know we are hungry, so they have gone out of the camp to hide in the countryside, thinking, 'When they come out of the city, we will capture them alive and take the city.'"
Kongen sto da opp om natten og sa til sine tjenere: La meg si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de dratt ut fra leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og gå inn i byen.
Og Kongen stod op om Natten og sagde til sine Tjenere: Kjære, jeg vil kundgjøre eder, hvad de Syrer have gjort med os: De vide, at vi lide Hunger, derfor ere de udgangne af Leiren for at skjule sig paa Marken, sigende: Naar de udgaae af Staden, da ville vi gribe dem levende og komme i Staden.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå skal jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
And the king arose in the night, and said to his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore they have gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og komme inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
Og kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de går ut av byen, skal vi ta dem levende, og komme oss inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
And the king{H4428} arose{H6965} in the night,{H3915} and said{H559} unto his servants,{H5650} I will now show{H5046} you what the Syrians{H758} have done{H6213} to us. They know{H3045} that we are hungry;{H7457} therefore are they gone out{H3318} of the camp{H4264} to hide{H2247} themselves in the field,{H7704} saying,{H559} When they come out{H3318} of the city,{H5892} we shall take{H8610} them alive,{H2416} and get{H935} into the city.{H5892}
And the king{H4428} arose{H6965}{(H8799)} in the night{H3915}, and said{H559}{(H8799)} unto his servants{H5650}, I will now shew{H5046}{(H8686)} you what the Syrians{H758} have done{H6213}{(H8804)} to us. They know{H3045}{(H8804)} that we be hungry{H7457}; therefore are they gone out{H3318}{(H8799)} of the camp{H4264} to hide{H2247}{(H8736)} themselves in the field{H7704}, saying{H559}{(H8800)}, When they come out{H3318}{(H8799)} of the city{H5892}, we shall catch{H8610}{(H8799)} them alive{H2416}, and get{H935}{(H8799)} into the city{H5892}.
And the kynge arose in the nighte, & sayde vnto his seruauntes: I will tell you how ye Syrians deale with vs: they knowe yt we suffer honger, and are gone out of the tetes, to hyde them selues in the felde, and thynke thus: whan they go out of the cite, we wyll take them alyue, & come in to the cite.
Then the King arose in the night, and saide vnto his seruants, I wil shew you now, what the Aramites haue done vnto vs. They know that we are affamished, therefore they are gone out of the campe to hide them selues in the fielde, saying, When they come out of the citie, we shall catch them aliue, and get into the citie.
And the king arose in the night, & sayde vnto his seruauntes: I wil shewe you nowe what the Syrians haue done vnto vs: They knowe that we be hungrie, and therefore are they gone out of the pauillions to hyde them selues in the fielde, saying: When they come out of the citie, we shall catche them alyue, and get in to the citie.
¶ And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we [be] hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
The king arose in the night, and said to his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king riseth by night, and saith unto his servants, `Let me declare, I pray you, to you that which the Aramaeans have done to us; they have known that we are famished, and they are gone out from the camp to be hidden in the field, saying, When they come out from the city, then we catch them alive, and unto the city we enter.'
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
Then the king got up in the night and said to his servants, This is my idea of what the Aramaeans have done to us. They have knowledge that we are without food; and so they have gone out of their tents, and are waiting secretly in the open country, saying, When they come out of the town, we will take them living and get into the town.
The king arose in the night, and said to his servants, "I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry. Therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, 'When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.'"
The king got up in the night and said to his advisers,“I will tell you what the Syrians have done to us. They know we are starving, so they left the camp and hid in the field, thinking,‘When they come out of the city, we will capture them alive and enter the city.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
3 Det var fire spedalske menn ved porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
4 Hvis vi sier, Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi skal dø der; og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syriernes leir: hvis de sparer livet vårt, lever vi; og hvis de dreper oss, dør vi bare.
5 Ved skumringen sto de opp for å gå til syriernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6 For Herren hadde latt syriernes hær høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes konger og egypternes konger til å komme mot oss.
7 Derfor sto de opp og flyktet i skumringen og forlot teltene, hestene og eslene sine, hele leiren som den var, og flyktet for livet.
8 Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, og tok med seg sølv, gull og klær, og gikk for å skjule det. De kom tilbake og gikk inn i et annet telt, tok også derfra og gikk for å skjule det.
9 Deretter sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett: denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi får nyhetene først i morgen, vil vi bli funnet skyldige. La oss derfor gå og fortelle kongens hus om det.
10 Så de kom og ropte til byens vakt: Vi kom til syriernes leir, og se, det var ingen der, verken lyd eller spor av mennesker, men hester og esler var bundet, og teltene som de sto.
11 Og vakten ropte det ut, og de fortalte det videre i kongens hus.
13 En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
14 De tok derfor to stridsvognshester, og kongen sendte dem etter syriernes hær og sa: Gå og se.
15 Og de dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
16 Folket gikk ut og plyndret syrernes telt. Så en måle finmel ble solgt for en sjekel, og to måler bygg for en sjekel, slik som Herrens ord hadde sagt.
11 Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?
12 En av hans tjenere sa: Ingen, herre konge; men profeten Elisja som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt soverom.
13 Kongen sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Og de fikk vite at han var i Dotan.
14 Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15 Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
8 Siden førte Syrias konge krig mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På dette og dette stedet skal vi slå leir.
9 Guds mann sendte beskjed til Israels konge og sa: Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for syrierne har dratt ned dit.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
22 Men han svarte: Du skal ikke slå dem. Vil du slå dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann framfor dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.
23 Så gjorde han i stand et stort måltid for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Etter dette kom ikke syriernes flokker mer inn i Israels land.
24 Etter dette skjedde det at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele hæren sin og dro opp for å beleire Samaria.
27 Israels barn ble også samlet, og stilte seg mot dem, som to små flokker av geiter; mens syrerne fylte landet.
28 Da kom en gudsmann og talte til Israels konge og sa: "Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: 'Herren er en Gud over høydene, men han er ikke Gud over dalene,' derfor vil jeg overgi hele denne store mengden i din hånd. Så skal dere vite at jeg er Herren."
29 De lå oppstilt overfor hverandre i syv dager. På den syvende dag begynte kampen, og Israels barn slo hundre tusen fotfolk fra Syria på en dag.
30 Resten flyktet til Afek, inn i byen, og en mur falt over tjuesyv tusen menn som var igjen. Ben-Hadad flyktet også og kom inn i byen, til et indre kammer.
31 Tjenerne hans sa til ham: "Hør nå, vi har hørt at Israels hus' konger er barmhjertige konger. La oss ta på sekkestrie rundt livet vårt, og tau på hodene våre, og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv."
35 Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
36 Ved solnedgang kom en oppfordring gjennom hæren: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt hjem.»
6 vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen på denne tid, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus; og alt du har som gleder dine øyne, skal de ta i sine hender og ta bort."
21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.
22 Profeten kom til Israels konge og sa til ham: "Styrk deg og tenk nøye etter hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme opp mot deg igjen."
23 Tjenerne til kongen av Syria sa til ham: "Deres guder er guder over høydene; derfor var de sterkere enn oss. La oss heller kjempe mot dem på sletten, så skal vi sikkert være sterkere enn dem.
24 Gjør dette: Ta kongene bort fra deres plasser, og sett kapteiner i deres steder.
17 De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
18 Han sa: "Om de kommer for fred, ta dem levende; og om de kommer for strid, ta dem levende."
19 De unge mennene hos provinsens fyrster dro så ut av byen, og hæren som fulgte dem.
15 Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen.
30 Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
1 Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: med ham var det trettito konger, og de hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
13 Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."
24 For syrernes hær kom med en liten flokk av menn, og Herren overgav en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Slik utførte de dom over Joas.
9 Og det skjedde samme natt at Herren sa til ham, Reis deg, gå ned til leiren; for jeg har gitt den i din hånd.
14 Så dro Joab og folket som var med ham, nærmere til kamp mot syrierne; og de flyktet for ham.
31 Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.