Apostlenes gjerninger 21:12
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som var der, ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, bad både vi og de på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte disse tingene, ba både vi og de som var der, ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de som bodde der, ba ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad både vi og de i den byen ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.
When we heard this, we and the local believers pleaded with Paul not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som var der, om at Paulus ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Men der vi hørte dette, bade vi og de der paa Stedet ham, at han ikke skulde drage op til Jerusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that ple, besought him not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet innstendig at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
And when we heard these things, both we and those of that place pleaded with him not to go to Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og folket der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der, Paulus om ikke å dra til Jerusalem.
And{G1161} when{G5613} we heard{G191} these things,{G5023} both{G5037} we{G2249} and{G2532} they{G3588} of that place{G1786} besought{G3870} him{G846} not{G3361} to{G1519} go up{G305} to Jerusalem.{G2419}
And{G1161} when{G5613} we heard{G191}{(G5656)} these things{G5023}, both{G5037} we{G2249}, and{G2532} they of that place{G1786}, besought{G3870}{(G5707)} him{G846} not{G3361} to go up{G305}{(G5721)} to{G1519} Jerusalem{G2419}.
When we hearde this both we and other of the same place besought him that he wolde not goo vp to Ierusalem.
Whan we herhe this, both we and they that were of the same place, besoughte him, that he wolde not go vp to Ierusalem.
And when we had heard these things, both we and other of the same place besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we hearde these thynges, both we and other whiche were of the same place, besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that place, besought him not to go up to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, we called upon `him' -- both we, and those of that place -- not to go up to Jerusalem,
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
And hearing these things, we and those who were living in that place made request to him not to go to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
When we heard this, both we and the local people begged him not to go up to Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»
14 Da han ikke lot seg overtale, ga vi opp og sa: «Herrens vilje skje.»
15 Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.
10 Mens vi var der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.
11 Da han var kommet til oss, tok han beltet til Paulus, bandt sine egne hender og føtter og sa: «Så sier Den Hellige Ånd: På denne måten skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham i hendene på hedningene.»
4 Der fant vi disipler og ble hos dem i sju dager. Ved Ånden sa de til Paulus at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
5 Da disse dagene var omme, dro vi videre, og alle sammen fulgte oss på veien med kvinner og barn, helt til vi kom utenfor byen. Og vi knelte ned på stranden og bad.
6 Etter at vi hadde tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
7 Etter å ha fullført reisen fra Tyrus kom vi til Ptolemais, hilste på brødrene der og ble hos dem én dag.
22 Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
30 Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
31 Også noen av myndighetspersonene i Asia, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham innstendig om ikke å begi seg inn i teatret.
21 De svarte ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller hørt noen av brødrene som er kommet derfra si noe ondt om deg.
17 Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
18 Dagen etter gikk Paulus sammen med oss inn til Jakob, og alle de eldste var til stede.
19 Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
21 Etter at disse tingene var fullført, besluttet Paulus i ånden at når han hadde reist gjennom Makedonia og Akaia, skulle han dra til Jerusalem, og sa: «Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
29 For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
30 Hele byen kom i opprør, og folket stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble templets porter stengt.
31 Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
20 Da de ba ham om å bli lengre, samtykket han ikke,
14 Der fant vi brødre, og de ba oss bli der hos dem i sju dager; og slik fortsatte vi reisen mot Roma.
21 De forkynner skikker som det ikke er lov for oss romere å overta eller følge!»
2 Der fremla øverstepresten og jødenes ledere anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham.
13 Vi gikk i forveien til skipet, og seilte mot Assos; der skulle vi ta Paulus om bord, for slik hadde han bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.
21 Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
18 Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
19 Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død.
31 Så tok han de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal oppfylles.
39 Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
37 Alle begynte å gråte høyt og kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
22 Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
20 Han svarte: «Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, under påskudd av å forhøre ham nærmere.
21 Men gå ikke med på det, for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham; de har bundet seg med en ed på at de verken skal spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter bare på din bekreftelse.»
24 Ettersom vi har hørt at noen som kom fra oss har forvirret dere med ord og brakt uro i deres sjeler, og sagt at dere må omskjæres og holde loven – dette har vi aldri gitt dem befaling om:
25 Så syntes det oss riktig, etter å ha kommet sammen med enstemmighet, å utvelge menn og sende dem til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
10 Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
2 Og da han hadde reist gjennom disse områdene, og gitt dem mange formaninger, kom han til Hellas,
36 Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
36 For store folkemengder fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
12 Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
4 Ivret sterkt og ba oss innstendig om å ta imot gaven og være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som vender seg om til Gud.
21 Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
33 «Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og til de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
2 Da det så oppstod stor uenighet og diskusjon mellom dem og Paulus og Barnabas, ble det bestemt at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre av dem, skulle dra opp til Jerusalem, til apostlene og de eldste, med dette spørsmålet.
3 Paulus ønsket at han skulle bli med ham videre. Han tok ham og omskar ham av hensyn til jødene som var i distriktet; for alle visste at hans far var greker.
17 Og da Jesus dro opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem: