Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes ætt, som du har begynt å tape mot, vil du ikke overvinne ham, men du vil sikkert falle foran ham.
Haman fortalte Seresj, sin kone, og alle vennene sine alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes ætt, han som du har begynt å falle for, skal du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
Haman fortalte Seresj, sin kone, og alle vennene sine alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Er Mordekai av jødisk ætt, han som du har begynt å falle for, makter du ikke noe mot ham; du skal falle, ja, falle for ham.
Haman fortalte Zeresj, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresj, hans kone, til ham: «Er Mordekai av jødisk ætt, han som du har begynt å falle for, kan du ikke makte ham; du skal sannelig falle for ham.»
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og vennene sine alt som hadde skjedd. De kloke mennene hans og Zeresh sa til ham: «Hvis Mordekai, som du nå begynner å falle for, tilhører jødenes folk, kan du ikke overvinne ham; du vil helt sikkert bli beseiret av ham, for han har sterke beskyttere.»
Haman fortalte alt som hadde hendt ham til Sin kone Seresj og alle sine venner. Da sa hans vise menn og hans kone Seresj til ham: «Hvis Mordekai, foran hvem du har begynt å falle, er av den jødiske ætt, skal du ikke seire over ham, men du vil sikkert falle for ham.»
Og Haman fortalte Zeresh, sin kvinne, og alle vennene sine om alt som hadde hendt. Da sa hans vismenn og Zeresh, hans kvinne, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes avkom, og du allerede har begynt å miste makten over ham, vil du ikke kunne seire mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
Haman fortalte Seres, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans kloke menn og Seres, hans kone, sa til ham: Hvis Mordekai, som du har begynt å falle foran, er av jødisk ætt, kan du ikke vinne over ham, men vil helt sikkert falle for ham.
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk avstamning, vil du ikke kunne stå ham imot, men du vil helt sikkert falle for hans hånd."
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes ætt, som du har begynt å tape mot, vil du ikke overvinne ham, men du vil sikkert falle foran ham.
Haman fortalte alt som hadde hendt ham til sin kone Zeresh og til alle vennene sine. Da sa hans vise menn og Zeresh til ham: «Om Mordekai tilhører jødenes ætt, som du allerede har begynt å vise underkastelse, vil du ikke seire over ham – du vil uunngåelig falle for ham.»
Haman fortalte sin kone Zeresh og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Er Mordekai, som du har begynt å falle foran, av jødenes ætt, vil du ikke kunne stå imot ham, men du vil sikkert falle for ham."
Haman recounted everything that had happened to him to Zeresh, his wife, and all his friends. His advisors and Zeresh, his wife, said to him, "If Mordecai, before whom you have begun to fall, is of Jewish descent, you will not prevail against him. You will surely fall before him."
Haman fortalte sin kone Zeresj og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og hans kone Zeresj sa til ham: 'Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk slekt, vil du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.'
Og Haman fortalte Seres, sin Hustru, og alle sine Venner alt det, som ham var vederfaret; da sagde hans vise (Mænd) og Seres, hans Hustru, til ham: Dersom Mardochæus, for hvis Ansigt du haver begyndt at falde, er af Jødesæd, da formaaer du Intet imod ham, men maa aldeles falde for hans Ansigt.
And Haman told Zerh his wife and all his friends every thing that had befallen him. Then said his wise men and Zerh his wife unto him, If Mordecai be of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
Haman fortalte så alt som hadde hendt ham til Seresj, hans kone, og alle sine venner. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes slekt, som du har begynt å falle for, vil du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
And Haman told Zeresh his wife and all his friends everything that had happened to him. Then his wise men and Zeresh his wife said to him, If Mordecai is of the seed of the Jews, before whom you have begun to fall, you shall not prevail against him, but shall surely fall before him.
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham, Dersom Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødenes ætt, skal du ikke få overtaket på ham, men sikkert falle for ham.
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham, og hans vise menn og Zeresh, hans kone, sa til ham: 'Hvis Mordekai er av jødisk ætt, som du har begynt å falle for, vil du ikke kunne motstå ham, men helt sikkert falle for ham.'
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt med ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham: «Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk ætt, vil du ikke lykkes mot ham, men du vil sikkert falle foran ham.»
Og Haman fortalte sin kone Seresj og alle vennene sine hva som hadde skjedd. Da sa hans vise menn og hans kone Seresj til ham: Hvis Mordekai, som begynner å få overtaket over deg, er av jødisk ætling, vil du ikke være i stand til å gjøre noe mot ham, men du vil helt sikkert gå under foran ham.
And Haman recounted unto Zeresh his wife and all his friends everything that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai, before whom thou hast begun to fall, be of the seed of the Jews, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
And Haman told Zeresh his wife and all his friends every thing that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai be of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
and tolde Seres his wyfe and all his frendes, euery thynge that had happened him. Then sayde his wise men and Seres his wyfe vnto him: Yf it be Mardocheus of the sede of the Iewes, before who thou hast begonne to fall, thou canst do nothynge vnto him, but shalt fall before him.
And Haman tolde Zeresh his wife, and all his friends all that had befallen him. Then sayd his wise men, & Zeresh his wife vnto him, If Mordecai be of the seede of the Iewes, before whom thou hast begunne to fall; thou shalt not preuaile against him, but shalt surely fall before him.
And tolde Zares his wyfe and all his friendes euery thing that had befallen him. Then saide his wise men and Zares his wyfe vnto him: If it be Mardocheus of the seede of the Iewes, before who thou hast begun to fall, thou shalt not preuaile against him, but shalt surely fall before him.
And Haman told Zeresh his wife and all his friends every [thing] that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai [be] of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
Haman recounted to Zeresh his wife and all his friends everything that had happened to him. Then his wise men and Zeresh his wife said to him, If Mordecai, before whom you have begun to fall, be of the seed of the Jews, you shall not prevail against him, but shall surely fall before him.
and Haman recounteth to Zeresh his wife, and to all his friends, all that hath met him, and his wise men say to him, and Zeresh his wife, `If Mordecai `is' of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou art not able for him, but dost certainly fall before him.'
And Haman recounted unto Zeresh his wife and all his friends everything that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai, before whom thou hast begun to fall, be of the seed of the Jews, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
And Haman recounted unto Zeresh his wife and all his friends everything that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai, before whom thou hast begun to fall, be of the seed of the Jews, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
And Haman gave his wife Zeresh and all his friends an account of what had taken place. Then his wise men and his wife Zeresh said to him, If Mordecai, who is starting to get the better of you, is of the seed of the Jews, you will not be able to do anything against him, but you will certainly go down before him.
Haman recounted to Zeresh his wife and all his friends everything that had happened to him. Then his wise men and Zeresh his wife said to him, "If Mordecai, before whom you have begun to fall, is of Jewish descent, you will not prevail against him, but you will surely fall before him."
Haman then related to his wife Zeresh and to all his friends everything that had happened to him. These wise men, along with his wife Zeresh, said to him,“If indeed this Mordecai before whom you have begun to fall is Jewish, you will not prevail against him. No, you will surely fall before him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Den dagen dro Haman ut glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
10Likevel kontrollerte Haman seg, og da han kom hjem, sendte han bud etter sine venner og sin kone Seresj.
11Haman fortalte dem om sin rikdoms herlighet, hvor mange barn han hadde, og alt det kongen hadde gjort for å opphøye ham, og hvordan han hadde avansert ham over alle prinsene og tjenerne i kongens hoff.
12Videre sa Haman: "Ja, dronning Ester lot ingen andre enn meg komme inn med kongen til banketten hun hadde forberedt. I morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen."
13Men alt dette er verdiløst for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
14Da sa hans kone Seresj og alle hans venner til ham: "La en galge bli laget, femti alen høy, og i morgen snakk med kongen om at Mordekai kan bli hengt derpå. Gå deretter fornøyd med kongen til banketten." Dette behaget Haman, og han sørget for at galgen ble laget.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg og ta klærne og hesten, slik du har sagt, og gjør det samme med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. La ingenting være ugjort av alt du har sagt.
11Så tok Haman klærne og hesten, og kledde Mordekai, og førte ham på hest gjennom byens gater mens han utropte foran ham: Slik skal det gjøres med mannen som kongen ønsker å ære.
12Og Mordekai vendte tilbake til kongens port. Men Haman hastet til sitt hus, sorgfull, med hodet tildekket.
1Etter disse hendelsene opphøyet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og han avanserte ham og satte ham over alle fyrstenes plasser.
2Og alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste ære for Haman, for det hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
3Så sa kongens tjenere som stod i porten til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Og det skjedde, da de snakket daglig til ham, og han ikke hørte på dem, at de fortalte det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå fast; for han hadde sagt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman full av harme.
6Men han syntes det var foraktelig å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte: Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekai's folk.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si lodd, for Haman fra dag til dag og måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene av ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andres; heller ikke holder de kongens lover: derfor er det ikke til kongens fordel å la dem bli.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn i hast og tok med seg Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
6Og Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin vrede fra vinfesten og gikk ut i palasshagen. Men Haman reiste seg for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt ulykke over ham.
8Da kom kongen tilbake fra palasshagen til stedet der vinfesten ble holdt; og Haman hadde kastet seg på den divanen hvor Ester var. Da sa kongen: Vil han også trenge seg på dronningen mens jeg er i huset? I samme øyeblikk som ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Og Harbona, en av hoffmennene, sa foran kongen: Se, galgen som er femti alen høy, og som Haman har laget for Mordekai, han som talte godt for kongen, står i Hamans hus. Kongen sa: Heng ham på den.
10Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Deretter ble kongens vrede stilnet.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt, og hvor mye penger Haman hadde lovet å betale til kongens skattkamre for jødene, for å utslette dem.
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen sin, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over huset til Haman.
3Ester talte også igjen for kongen, falt ned for føttene hans og ba ham med tårer om å sette en stopper for Hamans onde plan, som han hadde lagt mot jødene.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og han selv er blitt hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.»
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Nå hadde Haman kommet inn i den ytre forgården til kongens hus for å tale til kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
6Så kom Haman inn. Kongen sa til ham: Hva skal gjøres for den mannen kongen vil ære? Haman tenkte med seg selv: Hvem vil kongen ære mer enn meg?
7Og Haman svarte kongen: For den mannen kongen vil ære,
5Hun sa: «Hvis det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og jeg har behag i hans øyne, så la det bli skrevet for å oppheve brevene lagt opp av Haman, sønn av Hammedata, agagitten, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
24Fordi Haman, sønn av Hamedata, agagitten, jødenes fiende, hadde planlagt å ødelegge dem, og hadde kastet pur, som betyr lodd, for å tilintetgjøre dem.
25Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
12De fortalte Mordekai Esters ord.
13Da svarte Mordekai Ester: Tenk ikke med deg selv at du kan slippe unna i kongens hus, mer enn alle de andre jødene.
16Og Memukan svarte foran kongen og fyrster: Vashti, dronningen, har ikke bare krenket kongen, men også alle fyrster og alle folkene i alle provinsene under kong Ahasverus.
17For denne handling av dronningen vil bli kjent blant alle kvinner, slik at de vil forakte sine menn i sine øyne, når det blir sagt at kong Ahasverus befalte dronning Vashti å komme fram for seg, men hun kom ikke.
18På samme måte vil adelskvinnene i Persia og Media i dag si til alle kongens fyrster som har hørt om dronningens handling. Dette vil føre til stor forakt og vrede.
10Og kongen tok av seg sin ring og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
12Så ble kongens skrivere kalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet, ifølge alt det Haman hadde befalt, til kongens embedsmenn, og til guvernørene over hver provins, og til lederne for hvert folk i hver provins etter deres skrift og til hvert folk etter deres språk; det ble skrevet i kong Ahasverus' navn, og forseglet med kongens ring.
12Kongen sa til dronning Ester: «Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgbyen Susa, pluss Hamans ti sønner. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din bønn nå? Den skal bli oppfylt. Har du noen annen forespørsel? Den skal også bli innvilget.»
13Ester svarte: «Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få lov til å gjøre det samme i morgen i henhold til dagens dekret. La Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
10de ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, jødenes fiende. Men de rørte ikke byttet.
2Det ble funnet skrevet at Mordekai hadde fortalt om Bigtana og Teresh, to av kongens hoffmenn, dørvokterne, som hadde planlagt å legge hånd på kong Ahasverus.
1Så kom kongen og Haman til gjestebud hos dronning Ester.
20Og når kongens befaling, som han skal utstede, blir kunngjort i hele hans rike (for det er stort), da skal alle konenes gi sine menn ære, både store og små.
22Dette ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester fortalte det til kongen på Mordekais vegne.