Esekiel 28:14
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
Du var den salvede kjerub som dekker; jeg hadde innsatt deg. Du var på Guds hellige fjell; du vandret omkring midt blant ildsteinene.
Du var en salvet kjerub, den som verner. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret mellom ildsteinene.
Du var en salvet, vernende kjerub. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Du var en salvet kjerub som beskyttet. Jeg plasserte deg der. Du var på Guds hellige fjell, og du vandret blant ildsteiner.
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg har satt deg slik: Du var på Guds hellige fjell; du vandret frem og tilbake blant ildsteinene.
Du er den salvede kjeruben som dekker; og jeg har satt deg slik: du var på Guds hellige fjell, og du har vandret opp og ned blant ildens steiner.
Du var en salvet kjerub med oppgaven å beskytte, og jeg satte deg der. Du var på Guds hellige fjell, du vandret blant flammende steiner.
Du var en salvet kerub med vinger som beskyttet; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige berg, der du gikk midt blant de glødende steiner.
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
Du er den salvede kerub som vokter, og jeg har satt deg der. Du var på Guds hellige fjell og gikk frem og tilbake midt blant ildstenene.
Du var en salvet, beskyttende kjerub, og jeg plasserte deg, på Guds hellige berg var du, du vandret blant de brennende steiner.
You were an anointed guardian cherub, and I placed you on the holy mountain of God. You walked among the stones of fire.
Du var en salvet kjerub med vinger som beskyttet, og jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Du var (som) en salvet Cherub, der skjuler (Arken), og jeg havde sat dig, du var paa Guds hellige Bjerg, du vandrede midt iblandt gloende Stene.
Thou art the anointed cherub that covereth; and I have set thee so: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Du er den salvede kjerub som dekker; og jeg satte deg slik: Du var på Guds hellige berg; du har vandret midt blant ildsteiner.
You are the anointed cherub who covers; and I have set you so: you were upon the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
Du var den salvede kjeruben som dekker til; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige fjell; du vandret blant ildens steiner.
Du var en salvet kjerub som dekket; og jeg satte deg på det hellige fjell av Gud. Der vandret du blant de glødende steiner.
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg satte deg der; du var på Guds hellige fjell; du vandret blant ildstenene.
Jeg ga deg din plass blant de bevingede; jeg satte deg på Guds fjell; du vandret opp og ned blant ildens steiner.
You were the anointed{H4473} cherub{H3742} that covers:{H5526} and I set{H5414} you, [so that] you were upon the holy{H6944} mountain{H2022} of God;{H430} you have walked up and down{H1980} in the midst{H8432} of the stones{H68} of fire.{H784}
Thou art the anointed{H4473} cherub{H3742} that covereth{H5526}{(H8802)}; and I have set{H5414}{(H8804)} thee so: thou wast upon the holy{H6944} mountain{H2022} of God{H430}; thou hast walked up and down{H1980}{(H8694)} in the midst{H8432} of the stones{H68} of fire{H784}.
Thou art a fayre Cherub, stretched wyde out for to couer. I haue set the vpon the holy mount off God, there hast thou bene, and walked amoge the fayre glisteringe stones.
Thou art the anointed Cherub, that couereth, and I haue set thee in honour: thou wast vpon the holy mountaine of God: thou hast walked in the middes of the stones of fire.
Thou art an annoynted Cherub, that couereth, and I haue set thee in this dignitie, thou wast vpon the holy mount of God, thou hast walked in the mids of the stones of fire.
Thou [art] the anointed cherub that covereth; and I have set thee [so]: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
You were the anointed cherub who covers: and I set you, [so that] you were on the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou `art' an anointed cherub who is covering, And I have set thee in the holy mount, God thou hast been, In the midst of stones of fire thou hast walked up and down.
Thou wast the anointed cherub that covereth: and I set thee, `so that' thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou wast the anointed cherub that covereth: and I set thee, [so that] thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
I gave you your place with the winged one; I put you on the mountain of God; you went up and down among the stones of fire.
You were the anointed cherub who covers: and I set you, [so that] you were on the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
I placed you there with an anointed guardian cherub; you were on the holy mountain of God; you walked about amidst fiery stones.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Menneskesønn, stem opp en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var den som fullendte mønsteret, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
13 Du var i Edens hage, Guds hage. Alle slags dyrebare steiner var din kledning: karneol, topas, diamant, beryll, onyks, jaspis, safir, smaragd og carbunkel, samt gull. Arbeidet med dine trommer og dine fløyter var gjort klart i deg den dagen du ble skapt.
15 Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet i deg.
16 Gjennom din omfattende handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet. Derfor kastet jeg deg som vanhellig ut fra Guds fjell, og jeg ødela deg, du dekkende kerub, fra de brennende steinenes midte.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.
18 Du har vanæret dine helligdommer gjennom dine mange synder, ved uretten i din handel, derfor førte jeg frem en ild fra din midte, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for alle dem som så på deg.
11 Din prakt er tatt ned til graven, og lyden av dine harper. Ormen er bredt ut under deg, og markene dekker deg.
12 Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene!
13 For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
14 Jeg vil stige opp over skyenes høyder; jeg vil være lik den Høyeste.
15 Men du skal bli ført ned til dødsriket, til gravens dybder.
1 Herrens ord kom igjen til meg og sa:
2 Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene,' men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør ditt hjerte som Guds hjerte.
1 Da så jeg, og se, i hvelvingen over hodet på kjerubene viste det seg over dem noe som liknet en safirstein, som i form så ut som en trone.
2 Og han talte til mannen som var kledd i lin, og sa: "Gå inn mellom hjulene, under kjerubene, og fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og spre dem over byen." Og han gikk inn mens jeg så på.
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
9 Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av sine greiner: slik at alle trærne i Eden, det som var i Guds hage, misunte ham.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
4 Selv om du hever deg som en ørn og bygger ditt rede blant stjernene, vil jeg derfra dra deg ned, sier Herren.
13 Slik ble du smykket med gull og sølv, og dine klær var av fint lin, silke og brodert arbeid. Du spiste fint mel, honning og olje. Du ble svært vakker og utviklet deg til et rike.
14 Og ditt ry kom blant folkene for din skjønnhet, for den var fullkommen på grunn av den pryd jeg hadde gitt deg, sier Herren Gud.
26 Og over kvelvet som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, i utseende som en safirsten; og på det som lignet tronen, var det noe som så ut som en menneskelig skikkelse, over den.
27 Jeg så noe som fargen av rav, som utseendet av ild rundt det, fra hoftene hans og oppover, og fra hoftene og nedover så jeg noe som lignet utseendet av ild, og det hadde lysglans rundt seg.
7 Og en kjerub strakte ut hånden fra mellom kjerubene til ilden som var mellom dem, og tok av den og la det i hendene på den mannen som var kledd i lin, som tok det og gikk ut.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte som Guds hjerte,
10 for det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om å bevare deg,
11 og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.»
22 Så løftet kjerubene vingene sine, og hjulene ved siden av dem; og Israels Guds herlighet var over dem ovenfor.
7 Du gjorde ham for en kort tid litt lavere enn englene; med herlighet og ære kronet du ham og satte ham over dine henders verk.
12 De skal bære deg på sine hender, så du ikke skal støte din fot mot noen stein.
24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjeruber, og et flammende sverd som svingte alle veier, for å vokte veien til livets tre.
23 «Hvem har du hånt og spottet? Og mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.»
24 «Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
17 Du skal sette inn i den innfatninger av steiner, fire rader av steiner: første rad skal være en rubin, en topas og en karbunkel; dette skal være den første raden.
7 På et høyt og flott fjell har du satt opp ditt leie; også der gikk du opp for å ofre slaktoffer.
7 Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Da svarte Satan Herren: Jeg har vandret rundt på jorden, gått hit og dit.
3 Han som satt der, var å se til lik jaspis og karneol, og omkring tronen var en regnbue som var lik smaragd å se på.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyd av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket med dem som stiger ned til graven: og alle trærne i Eden, det utvalgte og beste av Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens nedre deler.
2 Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Og Satan svarte Herren og sa: Fra å vandre omkring på jorden og ferdes på den.
6 Dens steiner er stedet for safirer: og den har gullstøv.
13 Når det gjelder de levende skapningene, så deres utseende ut som brennkull av ild, og som utseendet av lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene; og ilden var lysende, og ut av ilden kom det lyn.
16 Din frykt har bedratt deg, og hjertet ditt stolthet, du som bor i fjellenes sprekker, som holder til på høyden av høyden: selv om du bygger din rede like høyt som ørnen, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
22 Og utseendet av kvelvet over hodene til de levende skapningene var som fargen på en fryktinngytende krystall, utstrakt over hodene deres.
18 Sannelig, du setter dem på glatte steder; du kaster dem ned i ødeleggelse.
4 Du er mer strålende og praktfull enn rovfjellene.
3 Og si til Tyrus, du som ligger ved inngangen til havet, du som er en kjøpmann for folkene på de mange øyer: Så sier Herren Gud: O Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
5 Du har gjort ham lite ringere enn englene, og har kronet ham med herlighet og ære.