Esekiel 28:15
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet i deg.
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet i deg.
Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.
Lytefri var du i dine veier fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.
Ulastelig var du i dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.
Du var uten feil i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg.
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, til urett ble funnet i deg.
Du var fullkommen i dine veier fra den dag du ble skapt, inntil lovløshet ble funnet i deg.
Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet i deg.
Fullkommen var du i dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet ondskap hos deg.
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet i deg.
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil ondskap ble funnet hos deg.
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil det ble funnet urettferdighet i deg.
You were blameless in your ways from the day you were created until wickedness was found in you.
Du var feilfri i din oppførsel fra den dagen du ble skapt til urettferdighet ble funnet i deg.
Du var fuldkommen paa dine Veie, fra den Dag af du blev skabt, indtil Uretferdighed blev funden i dig.
Thou wast perfect in thy ways from the day that thou wast created, till iniquity was found in thee.
Du var fullkommen i dine veier fra den dag du ble skapt, inntil det ble funnet urettferdighet i deg.
You were perfect in your ways from the day that you were created, until iniquity was found in you.
Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet i deg.
Du var fullkommen på dine veier fra den dag du ble skapt, inntil urett ble funnet hos deg.
Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet i deg.
Det fantes ingen ondskap i dine veier fra den dagen du ble skapt, til synd ble funnet i deg.
You were perfect{H8549} in your ways{H1870} from the day{H3117} that you were created,{H1254} until unrighteousness{H5766} was found{H4672} in you.
Thou wast perfect{H8549} in thy ways{H1870} from the day{H3117} that thou wast created{H1254}{(H8736)}, till iniquity{H5766} was found{H4672}{(H8738)} in thee.
From the tyme of thy creacion thou hast bene right excellent, tyll wickednesse was founde in the.
Thou wast perfite in thy wayes from the day that thou wast created, till iniquitie was found in thee.
From the time of thy creation thou haste ben perfite in the wayes, till wickednesse was founde in thee.
Thou [wast] perfect in thy ways from the day that thou wast created, till iniquity was found in thee.
You were perfect in your ways from the day that you were created, until unrighteousness was found in you.
Perfect `art' thou in thy ways, From the day of thy being produced, Till perversity hath been found in thee.
Thou wast perfect in thy ways from the day that thou wast created, till unrighteousness was found in thee.
Thou wast perfect in thy ways from the day that thou wast created, till unrighteousness was found in thee.
There has been no evil in your ways from the day when you were made, till sin was seen in you.
You were perfect in your ways from the day that you were created, until unrighteousness was found in you.
You were blameless in your behavior from the day you were created, until sin was discovered in you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Menneskesønn, stem opp en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var den som fullendte mønsteret, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
13 Du var i Edens hage, Guds hage. Alle slags dyrebare steiner var din kledning: karneol, topas, diamant, beryll, onyks, jaspis, safir, smaragd og carbunkel, samt gull. Arbeidet med dine trommer og dine fløyter var gjort klart i deg den dagen du ble skapt.
14 Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
16 Gjennom din omfattende handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet. Derfor kastet jeg deg som vanhellig ut fra Guds fjell, og jeg ødela deg, du dekkende kerub, fra de brennende steinenes midte.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.
18 Du har vanæret dine helligdommer gjennom dine mange synder, ved uretten i din handel, derfor førte jeg frem en ild fra din midte, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for alle dem som så på deg.
19 Alle de som kjente deg blant folkene, blir forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og du skal aldri eksistere mer.
11 Din prakt er tatt ned til graven, og lyden av dine harper. Ormen er bredt ut under deg, og markene dekker deg.
12 Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene!
13 For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
13 Slik ble du smykket med gull og sølv, og dine klær var av fint lin, silke og brodert arbeid. Du spiste fint mel, honning og olje. Du ble svært vakker og utviklet deg til et rike.
14 Og ditt ry kom blant folkene for din skjønnhet, for den var fullkommen på grunn av den pryd jeg hadde gitt deg, sier Herren Gud.
15 Men du stolte på din egen skjønnhet og ble en skjøge på grunn av ditt ry, og du spredte dine hor blant alle som gikk forbi; det var hans.
15 Men du skal bli ført ned til dødsriket, til gravens dybder.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;
5 Ved din store visdom og dine handelsvarer har du økt dine rikdommer, og ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av dine rikdommer.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte som Guds hjerte,
7 Se, derfor vil jeg føre fremmede mot deg, de forferdelige blant nasjonene. De skal trekke sine sverd mot skjønnheten av din visdom og vanære din glans.
3 Og si til Tyrus, du som ligger ved inngangen til havet, du som er en kjøpmann for folkene på de mange øyer: Så sier Herren Gud: O Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
1 Herrens ord kom igjen til meg og sa:
2 Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene,' men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør ditt hjerte som Guds hjerte.
3 Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet kan skjule seg for deg.
13 Du skal være henga til Herren din Gud.
8 Ja, du har ikke hørt; ja, du visste ikke; ja, fra den tid var ikke ditt øre åpnet: for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du ble kalt en overtreder fra mors liv.
25 Og du, vanhellige, onde prins av Israel, hvis dag er kommet, når uretten skal ta slutt,
47 Likevel har du ikke fulgt deres veier, eller gjort etter deres avskyeligheter: men, som om det var en liten ting, ble du fordervet mer enn dem i alle dine veier.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
4 Selv om du hever deg som en ørn og bygger ditt rede blant stjernene, vil jeg derfra dra deg ned, sier Herren.
24 Jeg var også klanderfri for ham og har holdt meg borte fra min synd.
13 Dine øyne er for rene til å se ondskap, og du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du på de troløse og tier når den onde fortærer en som er mer rettferdig enn han?
23 Jeg var også oppriktig for ham, og holdt meg borte fra min urett.
10 For du har stolt på din ondskap og sagt: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forblindet deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.
31 Når du bygger dine høye steder ved hvert veikryss og gjør dine høye steder på hver gate; men du har ikke oppført deg som en skjøge, i det du forakter leie.
7 Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Da svarte Satan Herren: Jeg har vandret rundt på jorden, gått hit og dit.
8 Herren spurte Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som han på jorden, en from og rettskaffen mann, en som frykter Gud og vender seg bort fra det onde.
13 I din urenhet er det skamløshet: fordi jeg har renset deg, men du ville ikke bli renset, skal du ikke bli renset for din urenhet mer, før jeg har latt min vrede slå seg til ro på deg.
11 Den dagen du sto på den andre siden, den dagen fremmede førte hans styrker i fangenskap, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.
22 Selv om du vasker deg med lut og bruker mye såpe, er din skyld likevel synlig for meg, sier Herren Gud.
17 Men du har fulgt de ugudeliges dom: dommen og rettferdigheten tar tak i deg.
3 Og Herren sa til Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden, en fullkommen og rettskaffen mann, en som frykter Gud og skynder seg bort fra det onde. Og ennå holder han fast på sin integritet, selv om du har egget meg til å ødelegge ham uten grunn.
1 Ve deg som plyndrer, uten selv å ha blitt plyndret; som handler svikefullt, uten at noen har handlet svikefullt mot deg! Når du slutter å plyndre, skal du bli plyndret. Når du slutter med svik, skal de handle svikefullt mot deg.
4 Mot deg, deg alene har jeg syndet, og gjort det som er ondt i dine øyne: slik at du kan være rettferdig når du taler, og rettferdig når du dømmer.
23 Og etter all din ondskap - ve, ve over deg! sier Herren Gud -
24 bygde du også deg en høy plass og gjorde deg et høyt sted på hver gate.
9 Men du har gjort mer ondt enn alle som var før deg. Du har gått bort og laget andre guder, støpte bilder for å vekke min vrede, og har kastet meg bak din rygg.
4 Du har blitt skyldig gjennom blodet du har utøst, og har gjort deg selv uren med dine avguder som du har laget. Du har fått dine dager til å nærme seg og har kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott blant folkene, og til latter for alle land.
18 Sannelig, du setter dem på glatte steder; du kaster dem ned i ødeleggelse.
15 Har du merket deg den gamle veien som de onde har trådd?
5 Den rettferdiges uskyld skal styre hans vei, men den onde vil falle på grunn av sin ondskap.
22 Og hvis du sier i ditt hjerte: Hvorfor kommer dette over meg? For din store skyld blir ditt skjørt blottet, og dine hæler blir avdekket.