Så sier Herren Gud: På den dagen han gikk ned til graven, forårsaket jeg sorg: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake vannene derav, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle trærne på marken ble kraftløse for ham.
Så sier Herren Gud: Den dagen han gikk ned i dødsriket, lot jeg sorg lyde; jeg dekket til dypet for hans skyld og stanset dets strømmer, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg fikk Libanon til å sørge over ham, og alle markens trær sank i avmakt for hans skyld.
Så sier Herren Gud: Den dagen han fór ned i dødsriket, lot jeg sørge; jeg dekket dypet over ham og stanset dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i mørke, og alle markens trær visnet over ham.
Så sier Herren Gud: Den dagen det gikk ned til dødsriket, skapte jeg sorg; jeg dekket dypet over det, jeg holdt tilbake dets elver, og de mange vann ble stengt inne. Jeg mørkla Libanon for dets skyld, og alle markens trær visnet over det.
Så sier Herren Gud: På den dagen da den steg ned til dødsriket, brakte jeg sorg. Jeg dekket dypet av sorg for dens skyld, og stoppet elvene, så de kraftige vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i sorg for dens skyld, og alle trærne i marken tørket ut.
Så sier Herren Gud: Den dagen da han dro ned til graven fikk jeg sorg til å fremstå: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake strømningene, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær ble svekket for ham.
Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til graven, kom sorg over landet; jeg skjulte dypet for ham og holdt tilbake strømmene, og de store vannene ble stoppet; jeg lot Libanon sørge for ham, og alle trærne på marken ble svake for ham.
Så sier Herren Gud: På den tid den gikk ned i graven, laget jeg sorg, jeg dekket kilden for den skyld og holdt dens elver tilbake, og mange vann ble holdt tilbake, og jeg gjorde Libanon mørk for den skyld, ja, alle trærne på marken visnet for den skyld.
Så sier Herren Gud: På den dagen det gikk ned til dødsriket, sørget jeg over det. Jeg dekket dypet for det og stanset dets elver. Det store vannet ble holdt tilbake, og jeg ikledte Libanon sorg for det, og alle markens trær synger over det.
Så sier Herren Gud: På den dagen han gikk ned til graven, forårsaket jeg sorg: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake vannene derav, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle trærne på marken ble kraftløse for ham.
Slik sier Herren, Gud: På den dagen da han falt til graven, forårsaket jeg sorg; jeg dekket dypet for ham og holdt tilbake flommene, slik at de store vannene ble stanset; jeg lot Libanon sørge for ham, og alle markens trær visnet for ham.
Så sier Herren Gud: Den dagen den gikk ned til Sheol, forårsaket jeg sorg. Jeg dekket dypet på grunn av den og holdt tilbake elvene, og mye vann ble stengt inne. Jeg dekket Libanon i sorg for den, og alle feltets trær visnet på dens vegne.
This is what the Lord GOD says: On the day it went down to Sheol, I caused mourning; I covered the deep because of it, restrained its rivers, and held back the abundant waters. I clothed Lebanon in gloom because of it, and all the trees of the field withered away over it.
Så sier Herren Gud: På den dagen han steg ned til dødsriket, sørget jeg og dekket over ham med dypet, jeg stengte dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i svart for ham, og alle markens trær visnet for ham.
Saa sagde den Herre Herre: Paa den Tid, der han foer ned i Graven, gjorde jeg, at man sørgede, jeg skjulte Afgrunden for hans Skyld og forhindrede dens Floder (i deres) Løb, og mange Vande holdtes tilbage, og jeg gjorde Libanon sort for hans Skyld, ja, alle Træer paa Marken forsmægtede for hans Skyld.
Thus saith the Lord GOD; In the day when he went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the floods thereof, and the great waters were stayed: and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til graven, fikk jeg sorg til å komme: jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake flommene derav, og de store vannene ble stoppet: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær visnet for ham.
Thus says the Lord GOD; In the day when it went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for it, and I restrained its floods, and the great waters were stopped: and I caused Lebanon to mourn for it, and all the trees of the field fainted for it.
Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til Sheol, forårsaket jeg sorg; jeg dekket dypet for ham, og jeg begrenset elvene derfra; og de store vannene ble holdt tilbake; og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær visnet for hans skyld.
Så sier Herren Gud: På den dag da han gikk ned til dødsriket sørget jeg, dekket dypet over ham, og holdt tilbake mange vannstrømmer. Jeg gjorde Libanon mørk for ham, og alle trærne på marken ble dekket for ham.
Så sier Herren Jehova: Den dagen han gikk ned til Sheol fikk jeg til sorg: jeg dekket dypet for ham, og holdt tilbake elvene hans; og de store vannene ble holdt tilbake; og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær ble utmattet for hans skyld.
Dette er hva Herren har sagt: Den dagen han går ned til underverdenen, vil jeg gjøre dypet fullt av sorg for ham; jeg vil holde tilbake hennes strømmer og de store vannene vil stoppes: jeg vil gjøre Libanon mørkt for ham, og alle trærne på marken vil være svake på grunn av ham.
Thus saith{H559} the Lord{H136} Jehovah:{H136} In the day{H3117} when he went down{H3381} to Sheol{H7585} I caused a mourning:{H56} I covered{H3680} the deep{H8415} for him, and I restrained{H4513} the rivers{H5104} thereof; and the great{H7227} waters{H4325} were stayed;{H3607} and I caused Lebanon{H3844} to mourn{H6937} for him, and all the trees{H6086} of the field{H7704} fainted{H5969} for him.
Thus saith{H559}{(H8804)} the Lord{H136} GOD{H3069}; In the day{H3117} when he went down{H3381}{(H8800)} to the grave{H7585} I caused a mourning{H56}{(H8689)}: I covered{H3680}{(H8765)} the deep{H8415} for him, and I restrained{H4513}{(H8799)} the floods{H5104} thereof, and the great{H7227} waters{H4325} were stayed{H3607}{(H8735)}: and I caused Lebanon{H3844} to mourn{H6937}{(H8686)} for him, and all the trees{H6086} of the field{H7704} fainted{H5969} for him.
Morouer, thus saieth the LORDE God: In the daye when he goeth downe to the graue, I will cause a lamentacion to be made. I will couer the depe vpon him, I will staunch his floudes, and the greate waters shalbe restrayned. I shall cause Libanus to be soroufull for his sake, and all the trees off the felde shall be smytte.
Thus saith the Lord God, In the day when he went downe to hell, I caused them to mourne, and I couered the deepe for him, and I did restreine the floods thereof, and the great waters were stayed: I caused Lebanon to mourne for him, and all the trees of the fielde fainted.
Thus sayth the Lord God: In the day when he went downe to the graue, I caused a lamentation to be made, I couered the deepe for hym, I restrayned the fluddes thereof, and the great waters were stayed, I caused Libanus to mourne for him, and all the trees of the fielde fainted.
Thus saith the Lord GOD; In the day when he went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the floods thereof, and the great waters were stayed: and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus says the Lord Yahweh: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers of it; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus said the Lord Jehovah: In the day of his going down to sheol I have caused mourning, I have covered for him the deep, and diminish its flowings, And restrained are many waters, And I make Lebanon black for him, And all trees of the field have been covered for him.
Thus saith the Lord Jehovah: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers thereof; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus saith the Lord Jehovah: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers thereof; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
This is what the Lord has said: The day when he goes down to the underworld, I will make the deep full of grief for him; I will keep back her streams and the great waters will be stopped: I will make Lebanon dark for him, and all the trees of the field will be feeble because of him.
Thus says the Lord Yahweh: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained its rivers; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
“‘This is what the Sovereign LORD says: On the day it went down to Sheol I caused observers to lament. I covered it with the deep and held back its rivers; its plentiful water was restrained. I clothed Lebanon in black for it, and all the trees of the field wilted because of it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyd av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket med dem som stiger ned til graven: og alle trærne i Eden, det utvalgte og beste av Libanon, alle som drikker vann, skal bli trøstet i jordens nedre deler.
17 De gikk også ned til dødsriket med ham til dem som blir drept med sverdet; og de som var hans arm, som bodde under hans skygge midt blant hedningene.
18 Hvem er du som kan sammenlignes med i herlighet og storhet blant trærne i Eden? Likevel skal du bli brakt ned med trærne i Eden til jordens nedre deler: du skal ligge blant de uomskårne sammen med dem som blir drept med sverdet. Dette er farao og hele hans store skare, sier Herren Gud.
3 Se, assyreren var en seder i Libanon med vakre grener og et skyggefullt løvverk, og med en høy vekst; og hans topp var blant de tette grenene.
4 Vannet gjorde ham stor, dypet lot ham vokse med sine elver som omga plantene hans, og sendte ut sine små bekker til alle trærne på marken.
5 Derfor ble hans høyde opphøyet over alle trærne på marken, og hans grener ble mange, og hans greiner ble lange på grunn av mengden av vann da han skjøt opp.
6 Alle himmelens fugler bygde rede i hans grener, og under hans greiner fødte markens dyr sine unger, og under hans skygge bodde alle de store nasjonene.
7 Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner: for hans rot var ved store vann.
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
9 Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av sine greiner: slik at alle trærne i Eden, det som var i Guds hage, misunte ham.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;
11 Derfor har jeg overgitt ham i hendene på den mektige blant hedningene; han skal visselig håndtere ham: jeg har støtt ham bort for hans ondskaps skyld.
12 Og fremmede, de fryktelige blant nasjonene, har hogget ham ned, og har etterlatt ham: på fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er ødelagte ved alle elver i landet; og alle folkene på jorden har forlatt hans skygge, og har forlatt ham.
13 Over hans ruiner skal alle himmelens fugler hvile, og alle markens dyr skal være på hans greiner.
14 For at ingen av alle trærne ved vannet skal opphøye seg i høyde, eller skyte sin topp blant de tette grenene, eller deres trær stå oppreist i sin høyde, alle som drikker vann: for de er alle overgitt til døden, til jordens nedre deler, midt blant menneskebarna, sammen med dem som går ned i graven.
8 Ja, selv grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
22 Så sier Herren Gud; Jeg vil også ta av den høyeste grenen av den høye seder, og vil sette den; Jeg vil bryte av toppen av de unge kvistene en myk en, og vil plante den på et høyt og fremtredende fjell:
23 På Israels høyeste fjell vil jeg plante den; og den skal bære grener, og bære frukt, og være en prektig seder; og under den skal alle fugler av alle slag bo; i skyggen av dens grener skal de bo.
24 Og alle trær på marken skal vite at jeg, Herren, har gjort det høye treet lavt, har opphøyet det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og har fått det tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt og har gjort det.
9 Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
1 Åpne dine porter, Libanon, slik at ilden kan fortære dine sedertrær.
2 Klag, du sypress; for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt: klag, dere eiker fra Basan; for skogen av det ypperste er falt.
16 Dette er klagesangen som de skal klage; nasjonenes døtre skal klage, de skal klage over Egypt og hele hennes mangfold, sier Herren Gud.
17 I det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
18 Menneskesønn, klag over Egypts mangfold og kast dem ned, til det jordiske dypet, sammen med dem som går ned i graven.
18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
19 For slik sier Herren Gud: Når jeg skal gjøre deg til en øde by, som byene som ikke er bebodd; når jeg skal bringe dybden over deg, og store vann skal dekke deg;
20 Når jeg skal føre deg ned med dem som synker ned i graven, med folk fra gamle dager, og skal sette deg i jordens lavere deler, på steder øde av gammel tid, med dem som går ned i graven, så du ikke lenger skal være bebodd; og jeg skal sette herlighet i de levendes land:
9 Si: Så sier Herren Gud; Skal det lykkes? Skal han ikke rive opp røttene derav, og kutte av frukten derav, så det visner? Det skal visne alle løvbladene på våren, selv uten stor makt eller mange mennesker til å plukke det opp med røttene.
8 Skal ikke landet skjelve av dette, og sørge hver den som bor der? Det skal stige opp som en flod, og det skal bli kastet ut og druknet som ved Egypts flom.
18 Den skal fortære hans prakts skog og fruktbare mark, både sjel og kropp, og de skal være som når en faneholder besvimer.
15 Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slakten skjer midt blant deg?
5 Herren Gud, hærskarenes Gud, han som rører ved jorden så den smelter og alle som bor på den sørger, og jorden stiger som flommen, og synker ned som Nilen i Egypt.
34 Han skal hugge skogens tykkelse med jern, og Libanon skal falle ved en mektig.
4 Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
30 For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
16 Herrens trær er fylt av sevje; Libanons sedertrær som han har plantet,
7 Når jeg slukker deg ut, vil jeg dekke himmelen og gjøre dens stjerner mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
14 Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
9 Så vil det likevel, ved lukten av vann, skyte knopper og bære grener som en plante.
12 Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner; granatepletreet, palmetreet og epletreet, ja, alle trærne på marken, er visnet: for gleden er tørrlagt blant menneskene.
10 Høydene ble dekket av dens skygge, og grenene var som edle sedertre.
11 Den strakte sine grener mot havet og sine skudd mot elven.
14 Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
19 Men du er kastet ut av din grav som en foraktet gren, kledd som de drepte, gjennomboret med sverd, som går ned til stenene i graven; som et lik tråkket under fot.
9 Derfor vil jeg sørge med gråten fra Jaser over Sibmas vinstokk: jeg vil vanne deg med mine tårer, o Heshbon og Elealeh: for ropene for dine sommerfrukter og for høsten din har falt.
11 Din prakt er tatt ned til graven, og lyden av dine harper. Ormen er bredt ut under deg, og markene dekker deg.
14 Han feller sedrer, og tar sypress og eik, som han lar vokse sterk blant skogens trær. Han planter et asketre, og regnet får det til å gro.
24 «Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
14 Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, vil jeg gjøre deg til en ødemark.