Habakkuk 2:13
Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk skal arbeide for ilden, og nasjonene skal slite seg ut for tomhet?
Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk skal arbeide for ilden, og nasjonene skal slite seg ut for tomhet?
Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk arbeider for ilden, og folkeslag gjør seg trette for tomhet?
Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud at folkene strever for ilden, og folkeslagene sliter seg ut forgjeves?
Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud, at folk sliter seg ut for ilden og at folkeslag strever for ingenting?
Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk sliter seg ut for ingenting, og folkeslag strever for noe meningsløst?
Se, er det ikke fra Herren over hærskarene at folkene skal arbeide for ilden, og nasjonene slite seg selv ut for ingenting?
Se, er det ikke fra Herren over hærer at folkeslagene skal arbeide i ærend som er forgjeves, og folkene slite seg ned for tomme mål?
Kommer ikke dette fra Herren, hærskarenes Gud, at folkene sliter for ilden og alle sliter seg ut forgjeves?
Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk strever for ilden, og folk sliter seg ut for ingenting?
Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk skal arbeide for ilden, og nasjonene skal slite seg ut for tomhet?
Se, er det ikke fra HERRENS hær at folket skal streve midt i ilden, og at de skal utmatte seg for ingenting?
Er det ikke av Herren over hærskarer at folkene arbeider for ild og slit for tomhet?
Is it not from the LORD of Hosts that peoples labor for fire and nations grow weary for nothing?
Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud, at folkene strever for ilden og nasjonene sliter seg ut for intet?
See, mon det ikke (komme) fra den Herre Zebaoth, at Folkene skulle have bemøiet sig for Ilden, og (alleslags) Folk skulle være blevne trætte forgjæves?
Behold, is it not of the LORD of hosts that the people shall labour in the very fire, and the people shall weary themselves for very vanity?
Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folket arbeider for ilden og folkene sliter seg ut for tomhet?
Behold, is it not of the LORD of hosts that the people shall labor in the very fire, and the people shall weary themselves for mere vanity?
Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folkene strever for ilden, at nasjonene sliter til ingen nytte?
Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk sliter seg ut for ilden, og nasjoner utmatter seg forgjeves?
Er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folkeslagene arbeider for ilden, og nasjonene møye seg for det som er forgjeves?
Se, er det ikke Herrens glede at folkene arbeider for ilden og sliter seg ut for ingenting?
Behold, is it not of Jehovah{H3068} of hosts{H6635} that the peoples{H5971} labor{H3021} for the{H1767} fire,{H784} and the nations{H3816} weary{H3286} themselves for{H1767} vanity?{H7385}
Behold, is it not of the LORD{H3068} of hosts{H6635} that the people{H5971} shall labour{H3021}{(H8799)} in the very{H1767} fire{H784}, and the people{H3816} shall weary{H3286}{(H8799)} themselves for very{H1767} vanity{H7385}?
Shal not the LORDE of hoostes bringe this to passe, that the laboures of the people shal be brent with a greate fyre, and that the thinge wher vpon the people haue weeried them selues, shall be lost?
Beholde, is it not of the Lorde of hostes that the people shal labour in ye very fire? the people shall euen weary themselues for very vanitie.
Behold, is it not of the Lord of hoastes that the people shall labour in the very fire? the people shall euen weery them selues for very vanitie.
Behold, [is it] not of the LORD of hosts that the people shall labour in the very fire, and the people shall weary themselves for very vanity?
Behold, isn't it of Yahweh of Hosts that the peoples labor for the fire, and the nations weary themselves for vanity?
Lo, is it not from Jehovah of Hosts And peoples are fatigued for fire, And nations for vanity are weary?
Behold, is it not of Jehovah of hosts that the peoples labor for the fire, and the nations weary themselves for vanity?
Behold, is it not of Jehovah of hosts that the peoples labor for the fire, and the nations weary themselves for vanity?
See, is it not the pleasure of the Lord of armies that the peoples are working for the fire and using themselves up for nothing?
Behold, isn't it of Yahweh of Armies that the peoples labor for the fire, and the nations weary themselves for vanity?
Be sure of this! The LORD of Heaven’s Armies has decreed: The nations’ efforts will go up in smoke; their exhausting work will be for nothing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud: og hva nytte er det at vi har holdt hans forskrifter, og har vandret sorgfullt foran Herren over hærskarene?
58 Så sier Herrens over hærskarene; Babylons brede murer skal fullstendig brytes, og hennes høye porter skal bli brent med ild; og folket skal arbeide forgjeves, og folkene i ilden, og de skal bli utmattet.
5 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva dere gjør.
6 Dere har sådd mye, men høster lite; dere spiser, men har ikke nok; dere drikker, men blir ikke mette; dere kler dere, men ingen blir varme; dere som arbeider, tjener penger for å legge dem i en pung med hull.
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva dere gjør.
8 Gå opp til fjellet, hent treverk, og bygg huset, så vil jeg glede meg over det, og jeg vil bli æret, sier Herren.
9 Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
12 Ve ham som bygger en by med blod, og grunnlegger en by på urett!
15 De er tomhet og et verk av feil: når deres straff kommer, skal de gå til grunne.
4 Da sa jeg: Jeg har strevd forgjeves, jeg har brukt min kraft for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
18 De er tomhet, et verk av feil: i tiden for deres straff skal de bli ødelagt.
17 Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
9 I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre, uten noen innbygger.
11 Har noe folk byttet bort sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke hjelper.
12 Bli forferdet over dette, dere himler, og vær fryktelig redde, bli helt øde, sier Herren.
14 Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
13 Deres rikdom skal derfor bli en plyndring, og deres hus en ødeleggelse; de skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
1 Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.
1 Dette er Herrens ord til Israel, sier Herren, han som spenner ut himmelen og legger jordens grunnvoll og danner menneskets ånd inni ham.
12 For det folkeslag og det rike som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne; ja, disse folkeslagene skal omgangs utslettes.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer; og Juda har økt antallet befestede byer: men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
5 Se, da det var helt, var det ikke brukelig til noe arbeid. Hvor mye mindre skal det da brukes til noe arbeid når ilden har fortært det, og det er brent opp?
28 Og hans pust, som en overstrømmende strøm, skal nå til halsens midte, for å sikte nasjonene med tomhetens sold: og det skal være et bissel i folkets kjever, som fører dem til å feile.
1 Se, Herren gjør jorden tom og øde, og snur den opp ned, og sprer ut innbyggerne.
6 De har sett tomhet og løgnaktige spådommer, og sagt: 'Herren sier', selv om Herren ikke har sendt dem; og de har fått andre til å håpe at de ville bekrefte ordet.
11 Se, alle dere som tenner en ild, som omgir dere med glør: gå i lyset av deres ild og i gnistene dere har antent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.
9 Hva utbytte har den som arbeider i det han strever med?
6 Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
13 Ve den som bygger sitt hus med urettferdighet, og sine rom med urett; som bruker naboens tjenester uten lønn og ikke gir ham noe for hans arbeid;
8 Deres land er også fullt av avguder. De tilber sine egne henders verk, det deres egne fingre har laget.
5 For det er en dag med trengsel og nedtrampning og forvirring fra Herren Gud, hærskarenes Gud, i synslandet, der murene brytes ned og ropet høres mot fjellene.
29 Se, de er alle forfengelighet; deres verk er intet; deres støpte bilder er vind og tomhet.
9 Herren over hærskarene har besluttet det, for å føre all herlighetens stolthet til skamme og for å forakte jordens hederlige.
15 Hva mener dere med å slå mitt folk i stykker og male den fattiges ansikt? sier Herren, hærskarenes Gud.
1 For se, dagen kommer som skal brenne som en ovn; og alle de stolte, ja, og alle som handler ondt, skal bli som halm: og dagen som kommer skal brenne dem opp, sier Herren, hærskarenes Gud, så det ikke skal etterlates hverken rot eller gren.
17 Pakk sammen tingene dine fra landet, du som bor i festningen.
14 For jorden skal fylles med kunnskapen om Herrens herlighet, som vannet dekker havet.
12 Folkene skal være som kalkbrann, som avskårne torner skal de brennes i ilden.
13 Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
4 Om Edom sier: 'Vi er blitt fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte stedene'; så sier Herren over hærskarene: 'De skal bygge, men jeg vil rive ned, og de skal kalles ondskapens grenser, og folket som Herren er vred på for alltid.'
7 Derfor sier Herren over hærskarene: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hva annet kan jeg gjøre for datteren av mitt folk?
10 Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
18 Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag; for hele jorden skal fortæres av hans nidkjærs flamme, for han skal gjøre en plagsom ende på alle dem som bor i landet.
14 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ord, se, jeg vil gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folk til ved, og det skal fortære dem.
9 De som lager utskårne bilder, er alle tomhet; deres kjære ting vil ikke gagne dem, de er egne vitner som ikke kan se og ikke forstår, så de kan bli til skamme.
10 Dette skal de få som sin stolthet, fordi de hånte og gjorde seg store mot Herren over hærskarenes folk.
9 La tyngre arbeid bli lagt på mennene, så de må arbeide hardere og ikke bry seg om tomme ord.
13 Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
13 Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal flytte seg fra sitt sted, i Herrens, hærskarenes Guds, vrede, og på hans brennende vredes dag.