Jesaja 63:10

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd: derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 78:40 : 40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
  • Apg 7:51 : 51 Dere stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører, dere står alltid imot Den Hellige Ånd: som deres fedre gjorde, gjør dere også.
  • Ef 4:30 : 30 Og gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for ved ham er dere beseglet til forløsningens dag.
  • Esek 20:8 : 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
  • Sal 78:56 : 56 Likevel fristet og utfordret de den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd:
  • Sal 95:9-9 : 9 da deres fedre prøvde meg og satte meg på prøve, selv om de så mine gjerninger. 10 I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier. 11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
  • Neh 9:16-17 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
  • 2 Mos 15:24 : 24 Og folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
  • Jer 21:5 : 5 Og jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, også i vrede, i harme, og i stor irritasjon.
  • Jer 30:14 : 14 Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke; for jeg har såret deg som en fiende ville, med fiendens straff, på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange.
  • Klag 1:18 : 18 Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud; hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
  • Klag 1:20 : 20 Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
  • Klag 2:4-5 : 4 Han har spent sin bue som en fiende: han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i datteren av Sions telthelligdom: han utøste sin harme som ild. 5 Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel, han har oppslukt alle hennes palasser: han har ødelagt hennes festninger, og har økt klage og sorg i datteren av Juda.
  • Esek 2:3 : 3 Og han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg, helt til denne dag.
  • Esek 2:7 : 7 Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller la det være, for de er meget opprørske.
  • Esek 6:9 : 9 Og de av dere som slipper unna, vil huske meg blant nasjonene hvor de blir ført som fanger, fordi jeg er knust av deres utro hjerte som har vendt seg bort fra meg, og av deres øyne som har gitt seg hen til avgudene. De skal avsky seg selv for de onde gjerninger de har utført i alle sine avskyeligheter.
  • Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
  • Esek 20:21 : 21 Likevel gjorde barna opprør mot meg: de vandret ikke etter mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen.
  • Matt 22:7 : 7 Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
  • Sal 78:49 : 49 Han la på dem sin sinne, vrede, harme og trengsel, ved å sende onde engler blant dem.
  • 2 Mos 16:8 : 8 Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
  • 2 Mos 23:21 : 21 Vær oppmerksom på ham og lytt til hans stemme; provoser ham ikke, for han vil ikke tilgi dine overtramp, for mitt navn er i ham.
  • 2 Mos 32:8 : 8 De har allerede veket av fra veien jeg befalte dem: de har laget seg en støpt kalv, og de har tilbedt den og ofret til den, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som har ført deg opp fra Egypt."
  • 3 Mos 26:17-46 : 17 Jeg vil vende ansiktet mot dere, og dere skal bli beseiret av deres fiender; de som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte når ingen forfølger dere. 18 Hvis dere da ikke vil høre på meg, vil jeg straffe dere syv ganger mer for deres synder. 19 Jeg vil bryte stoltheten av deres makt; jeg vil gjøre himmelen som jern og jorden som kobber for dere. 20 Deres krefter skal brukes forgjeves, for deres jord skal ikke gi avling, og trærne i landet skal ikke bære frukt. 21 Hvis dere går imot meg og ikke vil høre på meg, vil jeg bringe syv ganger flere plager over dere etter deres synder. 22 Jeg vil sende ville dyr blant dere som skal frarøve dere barna, ødelegge buskapen deres, og dere skal bli få i antall; og deres veier skal bli øde. 23 Hvis dere da ikke lar dere tvinge av meg gjennom disse tingene, men fortsetter å være motstridige mot meg, 24 Da vil jeg også gå imot dere, og jeg vil straffe dere syv ganger for deres synder. 25 Jeg vil føre et sverd mot dere, for å hevne min pakkes ubrytelige krav: Når dere da samler dere i deres byer, vil jeg sende pest blant dere, og dere skal bli overgitt i fiendens hender. 26 Når jeg har brutt staven for deres brød, skal ti kvinner bake brød i én ovn for dere, og de skal gi dere brød tilbake etter vekt; dere skal spise, men ikke bli mette. 27 Hvis dere, til tross for alt dette, ikke vil høre på meg, men går imot meg, 28 Da vil jeg, i min vrede, gå imot dere også, og jeg vil tukte dere syv ganger for deres synder. 29 Dere skal spise kjøttet av deres sønner og døtre. 30 Jeg vil ødelegge deres offerhauger, og skjære ned deres bilder, og kaste deres døde kropper over deres avguders døde bilder, og min sjel skal forakte dere. 31 Jeg vil gjøre byene deres til ødemark og bringe deres helligdommer i ruiner, og jeg vil ikke dufte den søte røk av deres offer. 32 Jeg vil legge landet i ruiner, så deres fiender som bor der, skal bli forbløffet over det. 33 Jeg vil spre dere blant folkeslagene, og trekke sverdet mot dere; deres land skal bli en ødemark, og deres byer øde. 34 Da skal landet glede seg over sine sabbater så lenge det ligger øde, mens dere er i deres fienders land; ja, da skal landet hvile og nyte sine sabbater. 35 Så lenge det ligger øde, skal det hvile, fordi det ikke hvilte i deres sabbater da dere bodde der. 36 Og over dem av dere som blir igjen, vil jeg sende redsel i deres fiendeland; lyden av et raslende blad skal jage dem, så de flykter som for et sverd, selv når ingen forfølger dem. 37 De skal falle over hverandre som om de flyktet fra et sverd, selv når ingen forfølger, og dere skal ikke kunne stå imot deres fiender. 38 Dere skal gå til grunne blant folkeslagene, og deres fienders land skal sluke dere. 39 De som blir igjen av dere, skal tæres bort på grunn av deres misgjerning i fiendens land; også på grunn av sine fedres synder skal de tæres bort. 40 Men hvis de bekjenner sin synd og sine fedres synd, deres svik mot meg, og at de har handlet mot meg, 41 slik at også jeg har handlet mot dem og førte dem inn i fiendens land; om da deres uomskårne hjerter ydmykes, og de da aksepterer straffen for sin synd, 42 Da vil jeg huske min pakt med Jakob, min pakt med Isak, og min pakt med Abraham, og jeg vil huske landet. 43 Mens landet er forlatt av dem og nyter sine sabbater, skal det ligge øde uten dem, og de skal akseptere straffen for sin synd, fordi de foraktet mine dommer, og deres sjel avskydde mine forskrifter. 44 Men til tross for dette, når de er i sitt fiendeland, vil jeg ikke forkaste dem helt, og jeg vil ikke avsky dem så jeg helt ødelegger dem og bryter min pakt med dem, for jeg er Herren deres Gud. 45 For deres skyld vil jeg huske den pakten jeg inngikk med deres forfedre, som jeg førte ut av Egyptens land foran folkeslagenes øyne, for å være deres Gud: jeg er Herren. 46 Dette er de forskriftene, dommene og lovene som Herren fastsatte mellom seg selv og Israels barn på Sinaifjellet ved Moses' hånd.
  • 4 Mos 14:9-9 : 9 Bare sett dere ikke opp mot Herren, og vær ikke redd for folket i landet, for de er brød for oss; deres vern er fjernet fra dem, og Herren er med oss: frykt dem ikke. 10 Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn. 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Nå tok Korah, sønn av Jisjar, sønn av Kahat, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben, menn med seg. 2 De reiste seg mot Moses sammen med visse andre fra Israels barn, to hundre og femti ledere av forsamlingen, berømte menn i menigheten, kjente menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere, for hele folket er hellig, hver og en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor setter dere dere så høyt over Herrens menighet? 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Han sa til Korah og hele hans følge: I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, og la ham komme nær til seg; den som han velger, vil han la komme nær til seg. 6 Gjør dette: Ta dere fyrfat, Korah, og hele deres gruppe. 7 Ha ild i dem og legg røkelse på dem foran Herren i morgen. Da skal den mann som Herren velger, være hellig. Dere tar for mye på dere, dere Levis sønner! 8 Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levis sønner. 9 Er det en liten ting for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å bringe dere nær til seg selv for å utføre tjeneste i Herrens tabernakel og stå for menigheten for å tjene dem? 10 Han har brakt deg nær til seg, og alle dine brødre, Levis sønner, sammen med deg. Søker dere også prestedømmet? 11 Derfor har både du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere klager mot ham? 12 Moses sendte bud for å hente Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi vil ikke komme. 13 Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss? 14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp. 15 Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem. 16 Moses sa til Korah: Du og hele din flokk skal stille dere foran Herren i morgen, du, og de, og Aron. 17 Ta hver mann sitt fyrfat, legg røkelse i dem, og bring dem foran Herren, hver mann sitt fyrfat, to hundre og femti fyrfat; også du og Aron, hver sitt fyrfat. 18 Så tok de hvert sitt fyrfat, la ild i dem, og la røkelse på dem. De stilte seg ved inngangen til møteteltet med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og til Aron og sa: 21 Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. 22 De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten? 23 Herren talte til Moses og sa: 24 Si til menigheten; Gå vekk fra området rundt Korahs, Datans og Abirams telt. 25 Så reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder. 27 Så flyttet de seg bort fra teltet til Korah, Datan og Abiram, på alle sider, og Datan og Abiram kom ut og stilte seg i døråpningen til sine telt, sammen med sine koner, sønner og små barn. 28 Moses sa: Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke gjort dem av egen vilje. 29 Hvis disse menneskene dør slik alle mennesker dør, eller hvis de opplever det som alle mennesker opplever, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner seg og sluker dem, med alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menneskene har utfordret Herren. 31 Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet. 32 Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods. 33 De og alt som tilhørte dem sank levende ned i dødsriket, og jorden lukket seg over dem; de gikk under fra forsamlingen. 34 Hele Israel som var omkring dem, flyktet på ropet av dem, for de sa: La jorden ikke sluke oss også. 35 En ild kom fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
  • 5 Mos 9:22-24 : 22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred. 23 Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme. 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
  • 5 Mos 28:15-68 : 15 Men det skal skje, hvis du ikke hører på Herrens, din Guds røst, for å holde og gjøre alle hans bud og lover som jeg befaler deg i dag; at alle disse forbannelsene skal komme over deg og innhente deg. 16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken. 17 Forbannet skal din kurv og din deigbolle være. 18 Forbannet skal frukten av ditt liv være, frukten av ditt land, økningen av ditt storfe og flokkene av dine får. 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut. 20 Herren skal sende forbannelse, forvirring og tilrettevisning over deg i alt du tar deg for å gjøre, inntil du blir ødelagt, og inntil du går fort til grunne; på grunn av ondskapen i dine handlinger, hvorved du har forlatt meg. 21 Herren skal få pest å bli ved deg, inntil han har utslettet deg fra det landet du går inn for å eie. 22 Herren skal slå deg med forbruks, feber, betennelse, høy brann, sverdet, tørke og mugg; og de skal forfølge deg til du går til grunne. 23 Og himmelen over ditt hode skal være som bronse, og jorden under deg som jern. 24 Herren skal gjøre regnet i ditt land til støv og sand: fra himmelen skal det komme ned på deg, inntil du er ødelagt. 25 Herren skal la deg bli slått foran dine fiender: du skal gå ut mot dem på én vei, og flykte foran dem på syv veier: og du skal bli spredt blant alle jordens kongeriker. 26 Og ditt lik skal bli til føde for alle himmelens fugler og jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren skal slå deg med de egyptiske byller, med svulster, skabb og kløe, som du ikke kan bli helbredet av. 28 Herren skal slå deg med galskap, blindhet og forvirrede tanker. 29 Og du skal famle midt på dagen, som den blinde famler i mørket, og du skal ikke lykkes i dine veier: og du skal bare bli undertrykt og plyndret alle dager, og ingen skal redde deg. 30 Du skal forlove deg med en kvinne, og en annen mann skal ligge med henne: du skal bygge et hus, men ikke bo i det: du skal plante en vingård, men ikke høste druene. 31 Din okse skal bli slaktet foran deg, men du skal ikke spise av den: din esel skal bli tatt fra deg med makt og ikke bli levert tilbake: dine sauer skal bli gitt til dine fiender, og ingen skal redde dem. 32 Dine sønner og døtre skal bli overgitt til et annet folk, og dine øyne skal se og lengte etter dem hele dagen; men du skal være maktesløs. 33 Frukten av ditt land og alt ditt arbeid skal en nasjon du ikke kjenner, spise opp; og du skal bare bli undertrykt og knust til enhver tid. 34 Så du blir gal av det du ser med dine egne øyne. 35 Herren skal slå deg på knærne og leggene med vonde byller som ikke kan helbredes, fra fotsålene til toppen av hodet. 36 Herren skal føre deg, og den kongen du setter over deg, til en nasjon som verken du eller dine fedre har kjent; og der skal du tjene andre guder, av tre og stein. 37 Og du skal bli et og sjokk, til en ordspråk og en gjenstand blant alle folkeslagene hvor Herren skal føre deg. 38 Du skal så mye såkorn på marken, men bare samle lite inn; for gresshoppene skal spise det opp. 39 Du skal plante vingårder og dyrke dem, men hverken drikke vinen eller høste druene; for ormene skal ete dem. 40 Du skal ha oliventrær i hele ditt land, men du skal ikke salve deg med oljen; for olivenfrukten skal falle av. 41 Du skal få sønner og døtre, men du skal ikke glede deg over dem; for de skal gå i fangenskap. 42 Alle dine trær og frukten av ditt land skal gresshoppene fortære. 43 Den fremmede som bor hos deg skal stige høyt opp over deg; og du skal synke lavt ned. 44 Han skal låne til deg, men du skal ikke låne til ham: han skal være hodet, og du skal være halen. 45 Videre skal alle disse forbannelsene komme over deg, og forfølge deg, og innhente deg, til du blir ødelagt; fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst, for å holde hans bud og hans lover som han gav deg. 46 Og de skal være på deg som et tegn og et under, og på dine etterkommere for alltid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og med hjertets glede, for overflod av alle ting; 48 skal du tjene dine fiender som Herren sender mot deg, i sult, tørst, nakenhet og mangel på alle ting: og han skal legge et jernåg på din nakke, inntil han har ødelagt deg. 49 Herren skal føre en nasjon mot deg fra langt borte, fra jordens ende, like hastig som ørnen flyr; en nasjon hvis språk du ikke forstår. 50 En nasjon med et hardt ansikt, som ikke vil ta hensyn til den gamle eller vise ungdommen nåde. 51 Og de skal spise frukten av ditt fe og frukten av ditt land, inntil du er ødelagt: de skal ikke etterlate deg korn, vin, olje, eller økningen av ditt storfe eller dine saueflokker, til de har ødelagt deg. 52 Og de skal beleire deg ved alle dine porter, inntil dine høye og sterkte murer, som du har stolthet over, faller ned over hele ditt land: og de skal beleire deg ved alle dine porter i hele landet som Herren din Gud har gitt deg. 53 Og du skal spise frukten av ditt eget liv, kjøttet av dine sønner og døtre som Herren din Gud har gitt deg, i nøden og den trengselen som dine fiender vil påføre deg. 54 Den mest følsomme og mest delikate blant dere, skal misunne sin bror, sin hustru ved sin side, og den siste av sine barn som han har tilbake. 55 På grunn av mangel vil han ikke gi noe til noen av dem av kjøttet til barna som han spiser: for han har ingenting igjen i nøden og den trengselen som dine fiender vil spre over alle dine porter. 56 Den følsomme og delikate kvinnen blant dere, som ikke ville sette fotsålene sine på bakken på grunn av sin delikate natur, skal misunne sin ektemann ved hennes side, sin sønn og sin datter, 57 og sitt nyfødte barn som kommer fra mellom føttene hennes, og sine barn som hun føder; for hun skal spise dem i hemmelighet på grunn av mangel på alt i nøden og trengselen som din fiende vil påføre deg ved dine porter. 58 Dersom du ikke nøye holder ordene i denne loven, som er skrevet i denne boken, for å frykte dette herlige og fryktinngytende navnet, HERREN DIN GUD; 59 Da vil Herren pålegge deg og dine etterkommere enestående plager, store og langvarige plager og alvorlige sykdommer av lang varighet. 60 Dessuten vil han føre over deg alle de sykdommene som Egypt fryktet, og de skal holde seg til deg. 61 Også hver sykdom og hver plage som ikke er skrevet i denne lovens bok, vil Herren føre over deg, til du blir ødelagt. 62 Og dere skal bli få i antall, selv om dere var like tallrike som himmelens stjerner; fordi du ikke adlød Herrens, din Guds røst. 63 Og det skal skje, at like som Herren gledet seg over å gjøre det godt for dere og formere dere; på samme måte vil Herren glede seg over å ødelegge dere, og tilintetgjøre dere; og dere skal bli rykket ut fra det landet som dere kommer for å eie. 64 Og Herren skal spre deg blant alle folkeslag, fra den ene enden av jorden til den andre; og der skal du tjene andre guder, som hverken du eller dine fedre har kjent, av tre og stein. 65 Og blant disse nasjonene vil du ikke finne lettelse, heller ikke vil sålen av din fot ha hvile: men Herren vil gi deg et skjelvende hjerte der, tåkesyn og sorg i sinn. 66 Og ditt liv skal henge i tvil foran deg; og du skal frykte dag og natt, og ikke ha noen sikkerhet for ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal frykte, og for synet av dine øyne som du skal se. 68 Og Herren skal føre deg tilbake til Egypt igjen med skip, på den veien jeg sa til deg, du skal ikke se den igjen: og der skal dere bli solgt til fiendene deres som slaver og slavekvinner, og ingen vil kjøpe dere.
  • 5 Mos 32:19-25 : 19 Da Herren så det, avskydde han dem på grunn av hans sønners og døtres fornærmelse. 20 Og han sa: Jeg vil gjemme mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir: for de er en veldig vrang generasjon, barn som ikke har tro. 21 De har beveget meg til sjalusi med noe som ikke er Gud; de har provosert meg til sinne med sine tomheter: og jeg vil bevege dem til sjalusi med dem som ikke er et folk; jeg vil provosere dem til sinne med en tåpelig nasjon. 22 For en ild er tent i min vrede, og skal brenne til det dypeste helvete, og skal fortære jorden med dens avling, og sette fjellenes grunnvoller i brann. 23 Jeg vil samle ulykker over dem; jeg vil bruke mine piler på dem. 24 De skal brennes av sult, og fortæres av sterk hete og bitter ødeleggelse: jeg vil også sende dyrenes tenner mot dem, med giften av slanger fra støvet. 25 Sverdet utenfor og skrekken innenfor, skal ødelegge både den unge mannen og jomfruen, også spedbarnet med den gamle med grått hår.
  • Neh 9:26 : 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer.
  • Neh 9:29 : 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
  • Sal 51:11 : 11 Forkast meg ikke fra ditt nærvær, og ta ikke din hellige ånd fra meg.
  • Sal 78:8 : 8 Og ikke være som sine fedre, en sta og opprørsk generasjon; en generasjon som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.
  • Jes 1:2 : 2 Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren har talt: Jeg har oppdratt barn og gitt dem vekst, men de har gjort opprør mot meg.
  • Jes 65:2 : 2 Hele dagen har jeg strakt ut mine hender til et opprørsk folk, som går på en vei som ikke er god, etter sine egne tanker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jes 63:11
    79%

    11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham?

  • Sal 106:32-33
    2 vers
    75%

    32 De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.

    33 For de egget opp hans ånd, så han talte uoverveid med leppene.

  • Sal 78:38-42
    5 vers
    75%

    38 Men han, full av medlidenhet, tilga deres misgjerning, og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.

    39 For han husket at de var kjøtt: en vind som går bort, og ikke kommer tilbake.

    40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!

    41 Ja, de vendte seg bort og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige.

    42 De husket ikke hans hånd, eller den dagen da han fridde dem fra fienden.

  • Hebr 3:17
    70%

    17 Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?

  • Jes 63:9
    70%

    9 I all deres nød ble han også rammet, og hans nærværs engel frelste dem: i sin kjærlighet og medfølelse gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.

  • 5 Mos 32:16
    69%

    16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med avskyeligheter vakte de hans vrede.

  • Neh 9:26-27
    2 vers
    69%

    26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer.

    27 Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.

  • Sal 78:56
    69%

    56 Likevel fristet og utfordret de den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd:

  • Neh 9:16-18
    3 vers
    69%

    16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.

    17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.

    18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte,

  • Sal 106:42-43
    2 vers
    69%

    42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble underkastet under deres hånd.

    43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd.

  • Sal 106:40
    69%

    40 Så ble Herrens vrede tent mot hans folk, og han avskyet sin arv.

  • Sal 78:58-59
    2 vers
    69%

    58 For de opphisset hans vrede med sine offersteder, og vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder.

    59 Da Gud hørte det, ble han vred, og han avskydde sterkt Israel:

  • Neh 9:30
    69%

    30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring.

  • Sal 78:49-50
    2 vers
    69%

    49 Han la på dem sin sinne, vrede, harme og trengsel, ved å sende onde engler blant dem.

    50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten;

  • Sal 78:17
    69%

    17 Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.

  • Hebr 3:9-11
    3 vers
    68%

    9 der deres fedre satte meg på prøve, prøvde meg, og fikk se mine gjerninger i førti år.»

    10 Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: «De farer alltid vill i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.»

    11 Så jeg sverget i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»

  • Sal 106:26
    68%

    26 Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen,

  • Sal 2:5
    68%

    5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin store harme forferder han dem.

  • Sal 107:11
    68%

    11 Fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet den Høyes råd.

  • Sal 78:62
    67%

    62 Han ga også sitt folk til sverdet; og var vred på sin arv.

  • Sal 95:10
    67%

    10 I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.

  • Sal 78:8
    67%

    8 Og ikke være som sine fedre, en sta og opprørsk generasjon; en generasjon som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.

  • Sal 78:31
    67%

    31 kom Guds vrede over dem, og drepte de feteste blant dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel.

  • Dom 2:20
    67%

    20 Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,

  • Jes 57:17
    67%

    17 For hans grådighets synd har jeg vært vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han vendte seg bort i sitt hjertes vei.

  • Sal 106:29
    67%

    29 De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.

  • 5 Mos 9:22
    67%

    22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.

  • Sal 78:21
    67%

    21 Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel;

  • Sal 106:10
    67%

    10 Han reddet dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstanderens makt.

  • 4 Mos 32:10
    67%

    10 Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:

  • 4 Mos 20:13
    66%

    13 Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.

  • 4 Mos 12:9
    66%

    9 Og Herrens vrede flammet opp mot dem, og han dro bort.

  • Esek 20:13
    66%

    13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.

  • Neh 9:20
    66%

    20 Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.

  • Dom 2:14
    66%

    14 Herrens vrede ble het mot Israel, og han overga dem til angripere som plyndret dem. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.

  • Sal 105:25
    66%

    25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å handle slu mot hans tjenere.

  • Apg 7:39
    66%

    39 Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,