Jeremia 48:3
En gråtkvalt røst vil komme fra Horonaim, plundring og stor ødeleggelse.
En gråtkvalt røst vil komme fra Horonaim, plundring og stor ødeleggelse.
Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.
Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!
Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!
Det er et rop fra Horonajim: Ødeleggelse og stor elendighet!
En røst av gråt skal høres fra Horonaim, plyndring og stor ødeleggelse.
En stemme av gråt skal høres fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse.
Det er skrik fra Horonaim, ødeleggelse og stor forstyrrelse.
Det høres et rop fra Horonaim om plyndring og stort sammenbrudd.
En gråtkvalt røst vil komme fra Horonaim, plundring og stor ødeleggelse.
En klagesang skal stige opp fra Horonaim, en sang om ødeleggelse og stor redsel.
Et rop om nød høres fra Horonajim: Ødeleggelse og stor ruin!
A cry of distress comes from Horonaim: great destruction and devastation!
Det høres rop fra Horonaim, ødeleggelse og stor knusning.
Der er et Skrigs Lyd fra Horonaim, Ødelæggelse og stor Forstyrrelse.
A voice of crying shall be from Horonaim, spoiling and great destruction.
En gråtens stemme skal høres fra Horonaim, ødeleggelse og stor ruin.
A voice of crying shall be heard from Horonaim, plundering and great destruction.
Lyden av et rop fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse!
Lyden av rop høres fra Horonaim, plyndring og stor ødeleggelse.
Lyden av rop fra Horonajim, ødeleggelse og stor ødeleggelse!
Lyden av gråt høres fra Horonaim, ødeleggelse og stor øde!
The sound{H6963} of a cry{H6963} from Horonaim,{H2773} desolation{H7701} and great{H1419} destruction!{H7701}
A voice{H6963} of crying{H6818} shall be from Horonaim{H2773}, spoiling{H7701} and great{H1419} destruction{H7667}.
A voyce shall crie from Horonaim: With greate waistinge and destruction,
A voyce of crying shall be from Horonaim with desolation and great destruction.
A voyce shall crye from Horonaim: Great wasting and destruction shall come vpon them,
A voice of crying [shall be] from Horonaim, spoiling and great destruction.
The sound of a cry from Horonaim, desolation and great destruction!
A voice of a cry `is' from Horonaim, Spoiling and great destruction.
The sound of a cry from Horonaim, desolation and great destruction!
The sound of a cry from Horonaim, desolation and great destruction!
There is the sound of crying from Horonaim, wasting and great destruction;
The sound of a cry from Horonaim, desolation and great destruction!
Cries of anguish will arise in Horonaim,‘Oh, the ruin and great destruction!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Moab er ødelagt, hennes små har fått klageropene til å bli hørt.
5 For på oppgangen til Luhith skal gråten stige opp, for på nedgangen til Horonaim har fiendene hørt ødeleggelsens rop.
15 Moab er plyndret og flyttet fra sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren over hærskarenes Gud.
16 Moabs ulykke er nær, og hans plager iler frem.
17 Alle dere som er omkring ham, klag over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre kjeppen!
18 Du datter som bor i Dibon, gå ned fra din herlighet og sitt i tørst, for Moabs ødelegger kommer over deg, og han skal ødelegge dine festninger.
19 Du innbygger i Aroer, stå ved veien og speid; spør den som flykter og den som unnslipper: Hva har skjedd?
20 Moab er ydmyket, for det er ødelagt. Ul og rop, fortell det i Arnon, at Moab er plundret.
21 Dommen har kommet over slettelandsbyen, over Holon, Jahaza, og Mefaat,
33 Glede og jubel er tatt bort fra den rikholdige marken, og fra Moabs land. Jeg har gjort at vin mangler i vinpressene. Ingen skal tråkke med jubel. Deres rop skal ikke være jubelrop.
34 Fra Heshbons rop til Elealeh, og til Jahaz, har de løftet sine stemmer, fra Soar til Horonaim, som en tre år gammel ku, for også Nimrims vann skal bli øde.
1 Om Moab, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er plyndret! Kiriataim er forvirret og erobret. Misgab er ydmyket og slått med skrekk.
2 Det vil ikke lenger være noen ros for Moab. I Heshbon har de lagt onde planer mot det. Kom, la oss utslette det som en nasjon. Også du, Madmen, skal bli ødelagt; sverdet skal forfølge deg.
36 Derfor skal mitt hjerte lyde som fløyter for Moab, og mitt hjerte som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi all den rikdom som han har samlet, har gått tapt.
37 For hvert hode skal være skallet, og hvert skjegg klippet. På alle hendene skal det være rispinger, og i lendene skal det være sekkestrie.
38 Det skal være klage på takene i Moab og i gatene, for jeg har ødelagt Moab som et kar uten verdi, sier Herren.
39 De skal skrike, og si: Hvordan er Moab knust! Hvordan har han vendt ryggen med skam! Slik skal Moab bli til latter og forvirring for alle rundt ham.
8 For ropet har gått rundt grensene av Moab; klagen deres til Eglaim og ropene til Beerelim.
31 Derfor vil jeg skrike for Moab, og jeg vil rope for hele Moab. Mitt hjerte skal sørge for mennene i Kir-Heres.
1 Byrden over Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
2 Han har dratt opp til Bajith og til Dibons høye steder for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; alle hodene deres skal være barberte, og hvert skjegg skal være klippet av.
3 På gatene deres skal de binde seg med sekkestrie; på hustakene og i gatene skal alle jamre, gråtende sårt.
4 Og Heshbon skal rope, og Elealeh; deres rop skal høres helt til Jahaz. Derfor skal Moabs væpnede soldater rope høyt; hans liv skal være sorgfullt for ham.
5 Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop.
7 Derfor skal Moab jamre seg for Moab, alle skal jamre: for grunnvollene i Kir-Hareseth skal du sørge over; sannelig er de slått.
8 Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe. Dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, som Herren har sagt.
9 Gi Moab vinger, så det kan flykte og unnslippe, for byene skal bli øde, uten innbyggere.
41 Keriot er erobret, og festningene er tatt med overraskelse, og de modige mennenes hjerter i Moab den dagen skal være som en kvinne i fødselsveer.
42 Og Moab skal bli ødelagt som et folk, for han har opphøyet seg mot Herren.
43 Frykt, fellen og snaren skal komme over deg, innbygger i Moab, sier Herren.
54 En lyd av et rop kommer fra Babylon, og stor ødeleggelse fra Kaldéernes land.
45 De som flyktet, sto i skyggen av Heshbon på grunn av kraften, men en ild skal komme ut fra Heshbon, en flamme fra midten av Sihon, og den skal fortære Moabs kant og hodet til de støyende.
46 Ve deg, Moab! Chemoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre i fangenskap.
47 Men jeg vil igjen føre Moabs fangenskap tilbake i de siste dager, sier Herren. Slik ender dommen over Moab.
24 Og over Keriot, Bosra og alle byene i Moabs land, både nære og fjerne.
25 Moabs horn er avskåret, og hans arm er brutt, sier Herren.
22 En lyd av kamp er i landet, og stor ødeleggelse.
36 Lyden av hyrdenes skrik og hylingen fra de ledere av flokken skal høres; for Herren har ødelagt deres beite.
37 De fredelige bostedene er knust av Herrens voldsomme vrede.
11 Derfor skal mine tarmer lyde som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir-Hares.
3 Det er en lyd av klagesang fra hyrdene; for deres prakt er ødelagt: en lyd av brøl fra unge løver; for Jordans stolthet er ødelagt.
2 Men jeg vil sende en ild over Moab, og den skal fortære palassene i Keriot. Moab skal dø i larm, med rop og lyden av trompet.
3 Rop, Heshbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabbah, kle dere i sekkestrie; sørg og løp hit og dit ved gjerdene, for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham.
20 Ødeleggelse etter ødeleggelse er ropt ut; for hele landet er ødelagt: plutselig er mine telt ødelagt, og mine teltduker på et øyeblikk.
8 Jeg har hørt Moabs hån og amonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og Ammon som Gomorra, et voksested for nesler og saltdammer, en evig ødemark. Mitt folks rester skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta dem i eie.
4 La mine forviste bo hos deg, Moab; vær en skjul for dem mot ødeleggerens ansikt: for pengeutpressingen er over, ødeleggeren har opphørt, undertrykkerne er utryddet fra landet.
2 Det skal bli slik at, som en villedet fugl som er kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
10 For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
19 To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?